Gå til innhold

Vår lille gutt er blitt en uke gammel ! (fødselshistorie)


Sara Puh **16.05.06**

Anbefalte innlegg

Nå er det på tide at jeg kommer meg inn til dere og forteller min lille fødselshistorie. Den er hverken dramatisk eller lang, men for oss er den fantastisk !

 

Etter en bomtur til sykehuset natt til torsdag 11. mai, ble vi sendt hjem utpå dagen, da riene stoppet helt opp. Jaja, så fikk vi altså sjekket beredskapen på både sykehuset og på besteforeldrene som skulle være barnevakt for jentungen på halvannet år ! Det fungerte upåklagelig begge steder !

 

Natt til mandag 15. gikk vannet med et smell, tror faktsik det kunne høres. Det kjentes i hvert fall veldig godt. Vannet fosset ut i mengder og det ble rimelig vått i senga. Klokka var ett og jeg ringte føden. De sa de skulle ringe etter ambulanse fordi pjokken lå i seteleie og vannet var gått. Etter knappe 10 minutter sto det to staute karer på soverommet og skulle bære meg ned den smale og bratte trappen. Ambulansen brukte ca tre kvarter på turen til sykehuset og der sto det folk og holdt opp både utgangsdører og heisdøra for oss. Så var det rett opp på føden.

 

Der ble jeg først undersøkt av jordmor for å sjekke hvor mye åpning jeg hadde og at navlestrengen ikke var falt ned foran barnet. Hun sa noe jeg ikke skjønte fordi jeg hadde en veldig vond ri, men hun ba også legen om å sjekke meg. Hun sa; det er ikke noe tvil, nei, det er pungen ! Så det eneste som stakk ut var hans edlere deler. Stakkars liten, nesten antastet av to damer før han ble født !

 

Det ble tilkalt egen lege til meg, siden setefødsler skal forløses av leg og ikke jordmor. Det var en utrolig dyktig og vennlig mann. Etter et par timer ble det satt epidural og det var en lettelse. Riene var veldig vonde, men i motsetning til sist jeg fødte, klarte jeg å puste meg gjennom dem, så det var sikkert bra.

 

Klokka var litt før syv da jeg fikk beskjed om at barnet var langt nok nede i bekkenet til at jeg kunne presse. Da hadde jeg hatt full åpning og endel press-trang en times tid. Akkurat da ble jeg litt redd og kjente at tårene presset på. Det er tross alt litt mer risiko for barnet å føde i seteleie, min egne smerte tenkte jeg ikke så mye på, men den var jo tilabke etter at de skrudde av epiduralen rett før. Men etter fire (tror jeg) pressrier var han faktisk ute. Det var utrolig hardt arbeid, mye tyngre enn en hodefødsel, synes jeg, men det gikk greit allikevel. Kvar over syv var han født. Han hang over hånden på legen som en slapp sel og var helt blå og de gikk avgårde med ham (heldigvis hadde jeg fått beskjed om at de rutinemessig går ut med alle setebarn). Heldigvis hørte vi at han begynte å skrike idet de lukket døren. Etter få minutter var han tilbake i fin form.

 

Jeg ble klippet underveis, men det kjente jeg ikke, merkelig nok. Men jeg hørte lyden av den skarpe saksa. Merkelig følelse.

 

Gutten vår var større enn de hadde beregnet, 3.820 gram og 36 cm rundt hodet. Etter noen dager ble han målt til 53 cm. De venter alltid litt med å måle setebarn siden de har ligget litt spesielt.

 

I morgen skal vi tilbake på sykehuset for å ta ultralyd av hoftene hans. Det er også rutine på barn født i seteleie, ettersom de oftere har hofteleddsdysplasi enn andre barn. Dere får krysse fingrene for at alt er i orden med ham !

 

Vi hadde en flott opplevelse og et fantastisk team som tok seg av oss fra det øyeblikket jeg ringte føden til vi dro hjem igjen. For noen fantastiske mennesker, både jordmødre, ambulansepersonell, AMK, barnepleiere, leger og alle andre ! Det er godt å vite at det finnes slike mennesker i slike jobber !

Fortsetter under...

Hei Sara Puh

Gratulerer så masse med vel overstått fødsel og sikkert "verdens skjønneste" lille gutt. Det var bra å høre at setefødselen din gikk så bra.

 

Hadde selv en flott setefødsel for snart 6 år siden. Derfor har jeg bare et par spørsmål til deg.

 

Du skriver at de skrudde av epuduralen på slutten av fødselen. Når jeg fødte lot de meg ha full "guffe" på epuduralen under hele fødselen, også når jeg presset (kjente ikke press-trangen på samme måte som uten), men fikk beskjed om når jeg skulle presse. Det virket fint det. Sånn som deg trengte jeg bare 4-5 pressveer før den stor gutt på over 4 kg. var ute. (Dette var mitt andre barn). Jeg fødte på Bærum sykehus. Kan jeg spørre hvilket sykehus du fødte på? Kanskje det er litt forskjellige rutiner på de forskjellige sykehusene.

 

Uansett, kos dere masse i tiden som kommer og god sommer.

Gratulerer så masse med prinsen din! Så flott at alt gikk bra med fødselen til tross for seteleie:-)

Velkommen inn på dinbaby.com, der prøver vi nå å få til like god stemning som vi har hatt her inne, vi som har født:-) og det får vi til om alle blir med over:-)

Annonse

Til snart 3-barnsmamma !

 

Jeg fødte på sykehuset i Skien. Så det er nok mulig det er forskjellige måter å gjøre det med epiduralen på, med mindre jeg misforsto hele greia, da !

 

Jeg mener i hvert fall at de 'skrudde den av', selv om utstyret fremdeles var på plass. Jeg hadde enorm presstrang og smertene kom i hvert fall tilbake, men det kan jo være en mujlighet for at de bare dempet den noe. Jeg innbiller meg at de gjorde det for å få mer 'topper' på riene, fordi de noen ganger blir litt svakere og mindre effektive med epiduralen.

 

Ellers til dere andre; takk for hyggelige hilsener !

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...