Hva skal og bør jeg gjøre tro???

[Anonym bruker]

Har fått min mistanke bekreftet; min samboer og far til barnet som vi skal ha om 3 mnd, har hatt store ønsker om å være utro!!!!

 

Jeg sjekket mobilen hans og der sto det ting som ikke kunne misforstås. Han hadde ikke møtt henne enda, men skulle det i løpet av kvelden. Han skulle si han skulle på kino, men skulle reise til henne istede. Det var også en avtale om at det ikke sikkert ble sex den kvelden for "berta" ønsket å bli bedre kjent.

 

Heldigvis sjekket jeg telefonen hans og selvfølgelig kunne han ikke nekte for dette. Han gråt og prøvde og forklare seg. Stakkar, sæææærlig!!!! Jeg har aldri vært så sint i hele mitt liv. Skuffet og lei meg. Trodde dette bare var noe jeg leste om og som i allefall ikke skulle skje meg.

 

Min samboer har hatt veldig mange sexpartnere, det har ikke jeg og det er jeg stolt av. Han synes jeg er den beste han noen gang har hatt, men savnet litt det som var spennende og nytt. Uff det er ikke lett og forklare dette. Han savnet sexen. Jeg har nemlig høyt blodtrykk og har ikke ork til å utføre noen form for sexhandlinger. Selvfølgelig savner jeg det vi hadde en gang jeg også og vi, kanskje mest jeg har snakket om at jeg gleder meg til å kjenne meg som en hel kvinne igjen.

 

Han mener at ingen ting har skjedd og jeg tror på han for jeg har snakket med "berta". Hun visste ikke at han hadde samboer og at han skulle bli far. Hun ble forbannet på han hun også.

 

Nå går han rundt med rosa tøftler og vet ikke hva godt han skal gjøre for meg. Han er veldig lei seg, flau over hva han var i ferd med å gjøre mot meg. Jeg er så lei meg, men orker ikke tanken på å bli alene. Burde vel snakke med venninner om dette, men det orker jeg ikke.

 

Lurer på hva jeg skal gjøre, noen som har lyst til å gi meg noen råd?

 

Innrømmer at jeg synes synd om meg selv, for dette hadde ikke jeg fortjent. Ingen fortjener vel dette forresten. Jeg har for høy moral til å engang tenke på utroskap. Noe gammeldags kanskje, men det er slik jeg er. Takk for at du tok deg tid til å lese dette.

 

 

[Anonym bruker]

Huff, dette hørtes ikke noe koselig ut! Det er klart at du har all mulig rett til å være både lei deg, sint og såret... Fil bare sende deg en stooor klem!

 

Du skal i alle fall være gla for at dette ikke ble noe av, og det er jo ikke sikkert at han faktisk hadde gjennomført det... når det kom til stykket... (vet dette er mager trøst)

 

Kanskje dere skulle søke til en proffesjonell som kan hjelpe dere å sortere tanker og følelser...

[Anonym bruker]

Huff sender deg en trøsteklem. har ærlig talt lyst å tuppe samboeren din hardt i ballene.

 

det finnes ikke en god unnskyldning for å være utro, så om han savner sex eller ikke bør han heller være gla du snart er ferdig og barnet blir født enn å planlegge sånt bak ryggen din.

 

Kan du stole på han etter dette????

Om du kan det er du heldig, vet ikke om jeg kunne tilgitt han. Jeg ville iallefall skremt han vanvittig først. Så han vet at dette slipper han ikke billig unna.

 

Jeg ville nok bedt han reise og ryke til h.... sorry men utroskap er så stygt overfor partneren sin. Man sårer ikke et menneske på den måten...

 

Sender en til stor trøsteklem...

[Gjest]

Huff, dette hørtes helt for jævlig ut.... Kan dessverre ikke gi deg noen gode råd, annet enn å lytte til hjertet ditt.

 

Sender deg mange trøste og støtteklemmer uansett valg.

 

 

[Anonym bruker]

Tusen takk for støtteklemmene. Helt enig i at jeg burde tuppe han i ba.... og det er mulig jeg har gjort det også for jeg tror jeg både sa og gjorde ting jeg ikke husker da han ble fersket.....

 

Vet ikke om jeg hadde blitt mer lei meg om han hadde rukket og fullført det enn at han i det hele tatt planla det...

 

I mitt neste liv skal jeg bli en mann, men jeg skal bli en god og snill en.

 

Er jo så glad i han da, men det er måte på hva jeg tåler. Tror neppe vi kommer til å bli gamle sammen etter dette. Jeg kan jo ikke stole på han. Vi får se hvordan ting blir etter at barnet kommer. Lykke til med fødsler og menner til dere andre.

 

Klemmer

 

 

[3 skatter ute:)]

kanskje det bare hadde blitt med planen uansett? han er jo en mann, de planlegger mye de men er ikke alltid så flink til å gjennomføre (min gjør det han skal han altså) men om det kan være en trøst. kanskje er han bare forvirret eller noe.. vet ikke jeg. men han må forklare seg grundig, så kommer han nok frem til at han har det best der han er:)

[firemerkersmør]

Sender en støtte klem jeg også. Hva slags berte er dette, og hvordan "planlegge" å være utro? For meg høres dette værre ut enn en tilfeldig greie på byen. Han har jo tenkt litt over det før han "bestemte" seg for å være utro. Beklager, men hvis jeg var deg måtte jeg nok revurdert forholdet. Lite som tyder på at det er siste gang.

[beky]

uff da...

Du må kjenne på deg selv om du klarer å stole på han igjen..

Ta tiden til hjelp og se det litt an, ikke ta noen hurtige avgjørelser i sinne eller affekt..

Mange klemmer og tanker din vei

[heleneber]

Støtteklem fra meg også. Kanskje det kan hjelpe å snakke med en parterapeut? Tror ikke vonde tanker rundt dette går over helt av seg selv, det er nok noe som må bearbeides over tid.

 

Ønsker deg alt godt.

[Anonym bruker]

Det her er HELT UAKSEPTABELT!!!

Hva i all verden er det som får han til å tro at han kan tillate seg å være med andre kvinner, når du bærer hans barn!????!?!? Kjenner at jeg ble skikkelig sinna på han der altså....

 

Det der er veldig simpelt gjort av han, og det verste er at han gjør det mens du er gravid............ Kan du greie å stole på han igjen?

Tenk deg godt om, du virker som om du er for god for han.... For du sier at utroskap er uaktuelt for deg.... Hva hadde han sagt om man snudde på situasjonen, og at du drev og flørtet og planla utroskap bak hans rygg? Spør han om hva han hadde sagt eller gjort da?

[Anonym bruker]

Min største sympati til deg. Vet litt hvordan du har det nå, men hos min mann gikk det ikke så langt som du med en konkret avtale.

 

Min mann var bortreist på jobb og jeg var innom leiligheten hans for å betale noen regninger på data'n. Ble sittende å lese på pc'en og kom over en chattelogg med en dame som han hadde planer om å vere utro med. Stod hvilken unnskyldning han skulle bruke for han måtte reise bort en helg for å treffe henne.

 

Jeg klikka fullstendig og blei så sint og såra. Tror du ikke at han snudde det mot meg da, og sa at jeg hadde snoka på hans pc og det hadde jeg ingen rett til?? Makan til frekkhet. Hvordan vi ordna opp vet jeg ikke, men vi er fortsatt sammen og det er vel 7,5 år siden dette skjedde. Har vært sammen i 9 år til sommeren, gift i 2 av de og venter en sønn i sommer.

 

Til mitt forsvar skal det sies at jeg var 17 år og naiv da vi ble sammen og dette var tidlig i forholdet. Hadde dårlig selvbilde og selvtillit og var glad for at noen ville vere sammen med meg. Jeg har vokst og modnet siden den tid og hadde det skjedd antydning til noe lignende i dag hadde jeg tuppa han på hue og ræva ut fortere enn han kunne sagt "unnskyld". Dette vet han så inderlig godt, og nå kjenner vi hverandre så godt og har en åpen dialog om ting som dukker opp underveis.

 

Vet ikke hvilke råd jeg kan gi deg, men vær du sikker at den smiskinga og oppvartninga bare er forbigående, så fort han tror han er på trygg grunn vil alt vere tilbake til normalen. Det er så respektløst av han å gjøre noe slikt og man kan jo betvile hans følelser - det gjorde iallfall jeg i mitt tilfelle. Når du har roet tankene og sinne, prøv å sett dere ned og snakk ut (ikke enkelt for det er lett å bli kjefting og drittslenging når det er så mange følelser involvert) og finn ut hvorfor det gikk så langt eller hvorfor han følte at han måtte ut av forholdet for å få det han mangler.

 

Stor trøsteklem til deg og lykke til videre.

[Anonym bruker]

Eneste jeg kan si at etter jeg også var gravid var det en fryktelig tanke det med å tenke seg og kanskje bli alene.. Noe du hadde sett for deg skulle gjøre sammen med kjæresten. Det å få en liten familie.. Jeg og kjæresten min har hatt mye problemer, og jeg merker at jeg som gravid kanskje klamrer meg mer til han enn det jeg ellers i en vanlig situasjon hadde gjort.. Han har ikke vært der som jeg hadde håpet, men her sitter jeg å henger på ham som bare det for jeg er så gla i ham og fordi jeg syns det er skummelt å gjøre dette alene..

Høres kanskje dumt ut men..