Gå til innhold

Nå er jeg sykt lei av at venninna mi prater til sønnen min!!!!!!!


Anbefalte innlegg

Det er helt greit at hun sier i fra når han gjør noe mot henne, og hvis ikke jeg er i nærheten.....Hun gjorde bare dette før, men nå har det blitt en vanesak for henne å prate til han!!!! Selv om jeg sitter rett ved siden av, og ser det han gjør, så er det hun som "skriker" først, noe jeg IKKE setter så stor pris på!

For jeg har min egen måte å snakke til han på, for han er litt vrang (litt trassalder++)

Jeg blir så sinnsykt frustrert, for det går over stokk å stein med henne!

 

Noen som har noe tips til hva/hvordan jeg kan fortelle henne dette? For jeg kan ikke ha det sånn lenger, ikke bare for min egen del , men også sønnen min, for han blir skikkelig fra seg.....

Fortsetter under...

Du må iallefall prate med henne.... Hun tenker helt sikkert ikke over det, men hun undergraver deg, og det er ikke bra. Bare si til henne at du tror kanskje ikke hun legger merke til det, men at du ikke ønsker at hun skal kjefte på sønnen din, for det er faktisk ikke hennes jobb... Er vanskelig å ta opp sånne ting, men du må nesten gjøre det!

 

Lykke til!

"Nå har jeg så lyst til å snakke med deg om en ting jeg synes det er utrolig vanskelig for meg å ta opp med deg, men her kommer det likevel: Jeg har lagt merke til at du irettesetter XXXX veldig ofte, og ofte snakker du til ham før jeg rekker å si noe. Jeg setter veldig pris på at du er engasjert i ham og oppdragelsen av ham, men nå er det engang slik at det er jeg som er hans mor og som har den hovedoppgaven. I det siste har han kommet inn i en periode hvor han skal prøve seg frem her i verden, finne ut hvor grensene går og sjekke om jeg setter de grensene for ham. Alle barn går gjennom slike perioder, og både dem og foreldrene synes dette er slitsomt. Dette gjelder også helt sikkert for omgivelsene. Det aller beste er at foreldre og barn finner ut av dette selv, først og fremst. Jeg skulle ønske at det var jeg som kunne fortelle ham hvordan en oppfører seg, hvordan en gjør og ikke gjør, og hvordan han skal løse vanskelige situasjoner, da blir det tryggere for både ham og meg. Og kanskje lettere for deg?"

Hørtes ikke enkelt ut, men lykke til!!! Det er jo din sønn. Jeg er glad hvis venninner el lignende prater til dattera mi hvis hun gjør noe galt, men så lenge jeg er i nærheten så kan de holde seg unna :o) Vi er en vennegjeng som er ganske flinke når det gjelder dette, tror jeg.

Håper praten går bra, hvis ikke er hun jo ingen god venninne eller?

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...