da skjedde det :(

[AnTiLoPeSvIn]

Her sitter jeg.. Alene og forlatt. Fortalte kjæresten min at jeg er gravid. Han tok det som sist gang da jeg ble gravid for første gang. Tar jeg ikke abort forlater han meg. Endte med at jeg tok abort i fjor. Nå er jeg her i dag, gravid på nytt. Jeg gikk på p-piller. men denne gang sa jeg at jeg ikke taklet en ny abort. Er bare 7 uker på vei men alikevel føler jeg meg knyttet til den lille:( han tok kofferten sin og stakk. Aner ikke va jeg skal gjøre. jeg er redd for hva som kommer til å skje. Er bare 20 år. men i det minste har jeg fast jobb. Så penger sånn sett vil ikke bli noe problem. Men skulle ønske jeg hadde en hånd å holde i når jeg skal på ul. Jeg er glad jeg har familie som støtter meg fult ut. Har gode venner som støtter meg, en venninne som at et barn fra før t o m. Føler meg litt trygg da egentlig. Ene venninna mi har tilbydd meg å flytte sammen med henne. Kanskje det hjelper? men hvorfor dro han bare? Hvordna kan man virkelig gjøre noe sånt når han skal "elske" meg. Er han bare ikke en drittsekk? ingen forstår seg på han, er det sånn det skal være? er ha nhelt blåst i hodet? Er det noen her som er i lignende situasjon hadde det vært kjempekoselig å kommet i kontakt. Det hjelper.. Er så redd for å faile som en mor. Er redd for at barnevernet skal komme etter meg.. aner ikke hvorfor. er redd for at jeg ikke skal ta vare på mitt eget barn:( uff livet er helt forferdelig.. *redd*

[himmelblomst]

Kjære Lisita.

 

Jeg forstår så veldig godt hvor fortvilet du er. Men en ting skal du vite, og det er at du skal stole på degselv. Aldri la noen ta avgjørelser for deg, det er ditt liv, dine valg. Ikke la deg påvirke av noen, det vil kun gå ut over degselv.

 

Om du føler det riktigste er å beholde barnet, så skal du gjøre det.

Du kommer til å bli en strålende mor, det ligger i deg. Jeg tviler ikke på at du er et godt menneske, du kommer til å klare deg så fint! Og tro meg du kommer til å få igjen for det. Du kommer til å få et barn som elsker deg, og du får et barn å elske:) Det er en helt vidunderlig tanke!

 

Ha tro på degselv:)

 

*Hjertelige tanker i din retning*

 

 

[IzzaBizza]

Lisita... om du peker på han fyren for meg så skal jeg banke han for deg!!! (ingen kan være trygg når en hormonbombe smeller)

 

Er helt enig med himmelblomst. Dette kommer til å gå helt fint:) Bare vent til du ser barnet ditt på ul, kjenner de første sparkene og får holde henne i armene dine:) Det vil være verdt det:)

 

 

[FrøkenSprøken]

Kjære Lisita!

 

Har ikke tid til å skrive så mye, men vil bare at du skal vite at alt kommer til å gå bra selv om det ikke virker slik nå!

 

For snart ett år siden var jeg i den samme situasjonen som deg, og trodde at livet ville se mørkt ut for alltid.

Nå, ett år etter, sitter jeg her i sofaen med verdens hærligste lille gutt i fanget, og må ærlig si at jeg aldri har hatt det bedre!

 

Selvfølgelig er det best å være to når man får barn, men når det ikke er en mulighet, må jeg si at det ikke er så ille å være alene.

Det valget du nå skal ta, er ikke om du skal bli alenemor eller ikke, men om du skal bli mor eller ikke. Hvis du virkelig vil bli mamma bør ikke en liten filleting som at du blir alene få ta fra deg den gleden det er å få barn!

 

Å bli foreldre er en velsignelse som ikke er alle forrundt, og dersom kjærestten din ikke vik være en del av dette, er det hans tap. Og jo mindre han er innvolvert, jo flere klemmer blir det på deg;)

 

Men når det er sagt, vil nok de aller fleste menn ha kontakt med barnet sitt når det først går opp for dem hva som skjer...

 

Ha tro på deg selv, og gled deg til swt som kommer, for det er fantastisk å få barn!!!!

 

(Ble langt allikevel dette.....)

 

 

 

masse grattis med svangerskapet!!!