Depresjon

[Anonym bruker]

Noen andre her som sliter med angst og depresjon.

Tror jeg gjør det.

Høyt oppe det ene minuttet langt nede det andre.

Slitsomt. Jeg er flink med barna mine, emn merker at det går utover mannen, Er 29 år og har jobb, men pga nedbemanning kan jeg nå miste den. Sliter med dårlig selvtillit og blir selvfølgelig ikk egravid slik at samboeren min får oppleve å bli faar han også.( prøver alt vi kan..)( jeg har fra før )

Jeg sliter også litt økonomisk og fant ut at vi ikke får lån slik at vi får kjøpt noe større.. Her baller det seg på og jeg har en vond mage følelse døgnet rundt. Sover vondt hele natten og ønsker å ikke stå opp når morgenen kommer. Vet ikke hva jeg skal gjøre jeg.. Noen andre som har vært deppa.. Har hatt det sån ett år. Ønsker svar fra de som ikke er deprimert en uke, men over lang tid og om dere har noen råd.Har jeg diagnosen deprimert tror dere? Må jeg til lege? andre ting som man kan gjøre først?

 

Tenker aldri positivt i mer enn 5 minutter og så er det på med triste tanker igjen. En nær i familien har angst og depresjon , kanskje det er litt arvelig. Jeg er normalt midtpunktet på fest, ser vel egentlig bra ut ( tror ikke det nå om dagen, men...) og så kommer sånne perioder hvor jeg helst vil slippe å gå i butikken, gå utenfor huset i det hele tatt.. Vil bare sove jeg, men klarer jo ikke.... Klarer ikke ha kontakt med vennene mine heller. Tlf napper jeg ut og skrur av i uker omgangen..

 

Noen som jobber med psykiatri eller har opplevd det samme , hva gjør man? er så fortvilet....

 

Velger å være anonym nå.....

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg fikk diagnosen angst og depresjon for litt over 2 år siden. Hvor lenge jeg hadde hatt det, vet jeg ikke, men det var da jeg ble så syk at jeg måtte sykemelde meg fra jobb og begynne hos psykolog. Jeg var sykemeldt i 7 mnd, og gikk til psykolog i 6 av de.. Jeg syntes det var godt å snakke med noen. Jeg var også delvis singel på den tiden, og va litt deppa pga det. Jeg er nå gravid, og er til tider helt ute og kjøre. I morgen skal jeg egentli på et møte, men har ikke lyst. Sitter her og gruer meg, selv om jeg kjenner alle som skal være der. Når jeg er langt nede, tar jeg på meg kosedressen, og bare sitter inne foran tv og dataen, orker ikke spise eller drikke. Kan også begynne å tenke tilbake i tid, og begynne å grine for ingenting. Jeg har sagt dette til både lege og jordmor nå, og venter på at jeg skal få komme til en psykriater og få hjelp.

 

Mitt råd til deg, er at du tar deg en tur til legen og forteller hvordan du har det. Legen vil da sikkert nevne ulike ting du kan prøve. Det finnes også et naturlegemiddel mot depresjon, som du får kjøpt ved naturkostbutikker. Jeg prøvde dette selv en kort periode, men klare ikke ta tabletter. Har også prøvd såkalte lykkepiller en mnds tid, men følte det ikke hjalp da.

 

håper du finner ut av det... Lykke til!

 

 

[Anonym bruker]

Jeg har opplevd depresjoner i 3 år, JIPPI (ironisk ment, hehe).

Men nå er jeg bedre enn noensinne selv om jeg fortsatt går på zoloft.

Har kun et barn, en datter på 3,5 år.

 

Når det gjelder det å få barn når man er langt nede så vil jeg råde deg til å få kontroll over deg selv og situasjonen din først. Når man får barn er det best at man legger alt til rette for ikke å knekke helt sammen.

 

Hvordan man tar tak i seg og sine ting så kan det kanskje være en ide å gå til psykolog og om nødvendig starte på antidepressiva mens man "rydder litt opp" i hodet.

 

Og så vil tiden vise om man får ting litt i bedre perspektiv og er bedre rustet til å sette barn til verden igjen.

 

Hva ønsker du? Ønsker du å få barn for DIN EGEN skyld eller mannen sin?

 

Lykke til!

 

 

[Anonym bruker]

hei

 

jeg er nå 24 år gammel og har slitt med deprisjoner og angst siden eg var 16. har hatt en del harde perioder i livet kan man si. eg vil anbefale deg å gå til lege, få en sykemelding og litt fri til å prøve å gjøre hverdagen positiv igjenn. nå når det snart for håpentligvis bli sommer se hvor fint det er ute og nyt været.

 

ser det er flere som anbefaler naturmedisin og andre antideprisive preparater. det er ikke sikkert det alltid er veien å gå. eg har erfaring med at det ofte tar lenger tid å bli frisk, man blir veldig fokusert på å ta tabletter og venter på at et under skal skje. antideprisiver og lykkepiller er ofte med på å gjøre de verste dagene litt bedre, MEN er demper også den gleden og oppstemtheten man har når man er på topp. man går ofte inn i en verden som ikke er spesiellt ille men heller ikke spesiellt bra. så tenk deg om før du prøver ut piller.

 

det eg tror hjelper mest er å snakke med andre hvordan du har det. det er ingen skam å gå til psykolog men du må ville det selv og du må være motivert, en lege eller en venn kan være like bra å snakke med, det viktigste er å få det ut, og vær åpen og vite at de rundt deg støtter deg 100%.

 

Ta vare på deg selv og prøv så godt du kan å finne de positive tingene og snakk om hvordan du har det så skal du se det blir bra etter hvert. og om du/dere har planer om å bli gravid så kommer det når kroppen din er klar for det. Lykke til!

 

 

 

vet ikke om eg har svart helt på spørsmålet....? håper det er til hjelp:)

[Anonym bruker]

jeg skjønner hvordan du har det!

Jeg vet da ikke hvordan din depresjon arter seg men om du har gode perioder som varer litt, kanskje du skal vere ekstra bevist i den perioden på å gjøre det beste utav situsjonen og nyte den gode følelsen, gjerne skrive ned dagbok om hvordan du har det. når du da er nede så kan duprøve å ta frem den følelsen av at uansett hvor langt nede du føler deg nå, så vet du at det vil komme en god periode igjen som du vil ha det fantastisk på.. så lever du av den følelsen når du er på ditt verste..

vet ikke om dette funker på noen andre, men jeg syns det funker bra på meg. kan jo vere det er et tips.. den tar ikke vekk den verste depresjonen men den får situasjonen til å virke mindre uholdbar:)

 

syns uansett du burde prate med legen din om dette å få en henvisning til psykolog. de har kunskap til å hjelpe deg, og de er der for deg!

 

Du må bare tro på at alt vil løse seg tilslutt og huske det at om ikke annet har du en mann og barn som er glad i deg og ønsker det beste for deg! og det er dt viktigste i det lange løp!