Dårlig samvittighet for de andre stakkarene i familien...

[Anonym bruker]

Er i uke 29 av mitt 3. svangerskap på fire år.

Vi gleder oss alle over den lille som skal komme, og jeg trives i bunn og grunn veldig godt med å gå gravid.

 

MEN... noen dager er det akkurat som om en annen person tar over kroppen min... Ei skikkelig drittkjerring!

Jeg blir så sur og snaltrete, og ikke noe er positivt når disse "nedturene" kommer. Har bare lyst å ligge i sengaog gråte.

Spesielt krangler jeg og treåringen min mye. Han klarer å terge meg og trasser så ille at jeg føler at jeg tilter noen ganger.

 

Når kvelden da kommer og roen har senket seg (etter mye kjefting og skriking) sliter jeg da med skikkelig dårlig samvittihet. Spesielt etter at treåringen min har sagt at han er veldig glad i meg, som han gjør hver kveld.

Jeg elsker jo barne mine (3 og 1 år) over alt på jord, men følelsen av å være sliten og ikke ha et sekund for seg selv gjør noe med meg. I tillegg er det mange våkennetter pga tenner.

 

Noen ganger føler jeg rett og slett at jeg ikke er noen god mor i det hele tatt. De vonde følelsene skygger helt over alle de hyggelige stundene vi så ofte har.En forferdelig følelse!!

 

Mannen min er fantastisk oppi alt dette her, og trøster meg så godt han kan.

Han kunne kanskje tatt noen natteskift for meg, men han jobber veldig mye og trenger jo å fungere pluss at han er mye borte.

De periodene han er mye borte er verst.

 

Huff, dette ble mye syting, men jeg har en skikkelig drittdag i dag!!!

Får prøve å skjerpe meg litt, men det er neimen ikke alltid så lett...

 

Håper dette er noe som gir seg når babyen er ute, og kropp og sinn normaliserer seg igjen.

 

Vil ikke være ei drittkjerring!!!!

 

Er det forresten noen andre som opplever noe lignende, eller er det riktig slik jeg føler det; at det er bare meg?

 

 

[Juvena]

Stakkars deg. Du høres bare uendelig sliten ut! Ikke rart at man reagerer sånn da. Du er ikke den eneste! Når man får lite søvn og lite tid til seg selv, tærer det på tålmodigheten. Jeg krangler og mer med min trass-alder-sønn-på-tre-år... Ønsker å være mild og god hele tiden,men det er ikke lett. Jeg ber han om unnskyldning når jeg har blitt for sint.

Du har ikke mulighet til litt avlastning før fødsel da? Noen netter uten forstyrrelse, et eller to døgn på hytte med venninnne? Lykke til uansett...

[dodlå]

akkurat som å lese om meg sjøl.forrige svangerskap satt i i 6 år ,har sagt hele veien eg ikke vil gå gravid mer for humøret var så fælt da at det var grusomt.kunne drept folk tror eg! men denne gangen har eg blitt positivt overraska,men nå kjenne eg at lunta er kort til tider.stakkar sønnen min er mer en god,det ska bli godt når hu komme ud seie han bare:-)så sånn sett er eg heldig siden han e så stor at eg kan forklare og sambo får en meld om at humøret er bånn så han kan forberede seg t han kommer hjem:-)så det går som regel greit.men du får trøste deg med at vi er flere:-))