Mai: Kan d være så vanskelig

[Anonym bruker]

Kan d være så jævlig vanskelig å hvertfall late som at han er interessert i knøttet i magen? Virka jo som han var så glad når j fortalte d (gladere enn meg), men nå når den snart kommer er han totalt likegyldig! J blir så innmari usikker på hva som skjer og hva j skal gjøre. Har lyst til å dele mange tanker og sånn med han, men gidder ikke fordi han virker ikke interessert likevel.Blir så forbannet. Da fikk han vel tenke seg litt bedre om før han sa han ville ha babyen da. Er liksom ingen angrefrist eller bytterett. Trodde den skulle bringe oss nærmere, men begynner å lure på om den vil gjøre d motsatte heller.............. Blir så fortvilet og aner ikke hva j skal gjøre

[Gjest]

Hei.... ) Det er ikke alltid at menn er så lette å forstå. Min kjære var også litt sånn på slutten av første graviditeten vår. Noen ganger tror jeg det er fordi de er lei av å vente, liksom distanserer seg, forstår ikke riktig hva som er i vente. Andre ganger tror jeg at de er kjempeinteresserte, men at vi damer som bærer på barnet kanskje er i overkant interesserte og ikke ser deres innsats.

 

For oss kom farsfølelsen krypende mer og mer de første dagene etter fødselen. Noen sier at ved fødselen fødes ikke bare et barn, men også en pappa. Sånn var det hos oss. Det var da jeg så hvor mye han egentlig hadde å gi.

 

Ikke gi ham opp, gi ham heller litt tid. Neste gang dere skal ha barn blir det nok helt annerledes. Da vet han hva han går til. Min er helt i himmelen nå og klarer slettes ikke vente. Jeg har merket de siste dagene at han nesten tar litt avstand om kvelden, for han lader opp til fødselen. Han er virkelig giret nå. Tror det er fordi han er mer voksen og forstår hva som skal skje på en helt annen måte.

 

Håper det forandrer seg for dere. Det gjør det helt sikkert skal du se!

[Anonym bruker]

Jeg håper virkelig du har rett, men j klarer ikke å se d for meg. J kan ikke si om hormoner gjør d verre, men j har blitt skuffet så mange ganger nå. Trodde virkelig d her skulle være bra for oss, men sånn d er nå må j takle både gode og dårlige nyheter på egen hånd. Følte meg ganske dum når jordmora spurte om også han gledde seg. Ikke visste j hva j skulle svare... J hører om andre som har d så bra og virkelig er sammen om d, og skulle så gjerne ønske d også gjaldt meg. Føler at j gjør d aleine, og d legger en demper på alt. Gleder meg til den kommer ut og j får hilse på h*n, men samtidig gruer j meg for j aner ikke hvordan d vil påvirke oss. Er redd forholdet skal ryke og alt bli ødelagt...