Forteller dere noe til arbeidsgiveren?

[kees_]

Hei,

No er eg kommet opp i et dilemma... Skal eg redegjøre for arbeidsgiveren hva som kommer til å skj?

Hva har dere gjort? Trenger de å vite? Og må man ha fri under selve innsettinga?

[Ann-ch.]

Hei!

 

Jeg har informert de på arbeidsplassen min om situasjon,men det er jo opp til hver enkel.Jeg har valgt og være helt åpen om temaet. Man er jo borte fra jobben i forbindelse med ul og ut-og innsettinga,men da blir man sykmeldt.Jeg tok ut feriedager de gangene jeg var på ul.

Lykke til

[nusse 77]

jeg er arbeidsgiver selv og tror nok jeg hadde satt pris på om en annsatt sa det som det var (har jo taushetsplikt) ...

så slipper man og lure så veldig på hvorfor arbeids taker plutselig blir borte,evnt forandrer seg osv osv..

men hvis du er i en stor bedrift og du ikke har noe spesiel kontakt med sjefene,og så hadde jeg kanskje sett ann situasjonen..

under egguthentigen må man ha fri,men selve innsettina tror jeg ikke er så vond,men tror nok man bør ta seg fri begge dagene..

lykke til

[ano`num *17.03.10*]

Jeg er "bare" vikar og fortalte det til gruppelederen.

Det var det beste under selve happeningen! For å forklare hvorfor jeg plutselig sluttet med å ta på meg nattevakter, og hvorfor jeg ble borte/ikke tok på meg vakter i de ukene vi holdt på med hormonreguleringen og i rugetiden.

Er veldig glad for det nå. For jeg har hatt nok med meg selv de ukene her! Har vært godt å sluppet tlf hvor jeg måtte komme med dårlige unnskyldninger. Det kunne jo gjort til at de sluttet å bruke meg som vikar.

 

Men nå som jeg har blitt gravid, angrer jeg nesten litt. Er litt redd de vil slutte å bruke meg som vikar. Blir jo satt opp vakter frem i tid, og forma til en som er gravid endrer seg jo kjapt om det skulle skje noe.

På en annen måte er det også ganske greit. Etter alt vi har vært gjennom nå er jeg livredd for at det skal gå galt, og har bestemt meg for at alt skal tilrettelegges. Også jobb, fra dag 1. Da er det veldig ok å ha henne med på laget.

Tror det er lettere for en gruppeleder å legge til rette så tidlig når hun vet at det ikke "bare" var et hendig uhell.

 

Jeg hadde mange eggposer, hentet ut 18 egg. Vi måtte reise noen mil til klinikken og hadde fri uansett. Men jeg var ikke i form til annet enn å kave meg på hotellet og frese til mannen at han måtte hente isbiter. Dagen derpå var et ork å komme til sykehuset for å få sprøyten. Innsettingsdagen var jeg også ganske daff på morgenen. Men det kom seg utover dagen.

Dagen derpå igjen kjørte vi hjem -en liten dagstur- det var et mareritt! Så jeg hadde ikke taklet å gå på jobb.

Du får sm for de dagene der om du har behov for det!

[Aguin]

Nei. Forsøker iallefall å unngå det. Men fortalte vel for noen år siden at vi forsøkte å få en til. Mulig jeg forteller det, men har tenkt å skylde på sykt barn offisielt. Det er jo så mye som kan gå galt, og det er lenge til en eventuell permisjon. Ønsker ikke å bli gravidstemplet hos arbeidsgiver enda.

 

Det er selvfølgelig opp til hver og en. Jobber i en forholdsvis mannsdominert bransje, og føler ledelsen ikke er så veldig glad for graviditeter. ( burde vel ha skiftet jobb for lengst )....

 

Men på den positive siden.. Fikk 13 egg ut i dag. Hadde vel heller sett at det var 12 men det er jo mange . ( (særlig i min alder 41 !) Så jeg er ganske fornøyd i dag !!!!

 

Sykemeldt i dag, jobber i morgen, sykemeldt og innsetting onsdag, fri torsdag, Hørtes ut som de anbefalte sykemelding på torsdag også.

 

Ljug på deg et ryggsmerter eller noe i den duren. Tror alle har forståelse for hvite løgner i denne situasjonen.

 

 

[kees_]

Hei og atkk for at dere svarte=)

Er veldig usikker, vi har nemlig fått ny sjef og ho er et mareritt!!! Forrige sjefen visste at vi prøvde å få barn men ikke ho her. Foreløpig trur eg rygg høres ut som en grei unnskyldning=) Må tenke mer på saken.

 

Er jo litt bekymra for når man kommer tilbake etter innsettinga, jobber på en liten arbeidsplass med 12 ansatte der vi alle har ansvar for varemottak og tunge ting. Kanskje eg måt bite i det sure eplet og fortelle...

[ole brum:-)]

Jeg har også valgt å være åpen om det overfor arbeidsgiver. Greit at de får planlagt å få inn vikar. Mange andre på jobben som nok undrer, men de får nå bare lure.

 

Fikk sykemelding for de tre dagene hvor man tar ut egg og setter inne egg. På sykemelding så sto det under diagnose; IVF. Reagerte litt på dette. Jeg måtte levere sykemeldingen til en vikar da sjefen ikke var på jobb. Hun så på sykemeldingen og så på diagnosen, og sa: "å e det derfor du er sykemeldt". Jeg svarte tilbake "ja, men hysj..." Hun smilte og sa hun hadde taushetsplikt.

 

Så uansett så hadde det vært vanskelig å holde det hemmelig.

[Emma*den lykkelige venter]

JA, jeg er åpen om det med sjefen og arbeidskolleger.Får kjempe støtte jeg ikke kunne klart meg uten.

Og hvorfor skjule det? Ufrivillig barnløshet er nok tabubelagt som det er, jeg ønsker å bryte det tabuet

[Lillemor ♫]

Jeg valgt å fortelle sjefen min om det hele. Han tok dette veldig fint, og ønsket meg bare lykke til. Krysses samtidig fingrene for at dette skal lykkes for meg.

Det blir jo en del fravær fra jobb i forbindelse med ultralyd, uthenting og tilbakesetting. Bor to timer fra sykehuset, så for en time på ul går nesten hele dagen. Synes det var greit å fortelle ham det. Han satte igrunnen også veldig pris på at jeg fortalte ham dette, sa han. En annen kollega av meg som nettopp har vært gjennom det samme, vet også om dette. Men da har jeg valgt å sette strek for å fortelle det til flere kolleger. De vil jo alle få vite det når det er noe å fortelle, (les når jeg er gravid).

 

Egentlig litt fint å fortelle ham om denne prosessen. Han er selv bestefar, og dette fikk frem alle bestefarsgenene hans. Han ble veldig glad, nesten litt rørt.

 

[snøfilla - mamma til 2]

Jeg ventet til dagen før jeg beg. på nesespray, og sa det bare til mine to nærmeste medarbeidere/sjefer. Synes det var greit å fortelle hvorfor jeg kom til å være borte i 3 dager i forbindelse med uttaket.

 

:-)

[cinderella]

Jeg har valgt å fortelle det til min arbeidsgiver, og de fleste av mine kollegaer vet også om det. Er en forholdsvis liten avdeling i en stor bedrift, får ingen vikar, og straffer meg selv hvis jeg er borte. Vanskelig å holde noe skjult, da alle egentlig bare har gått og ventet på at jeg skulle bli gravid etter at jeg giftet meg for to år siden.

Det er vel min terapi å være åpen om det til folk som faktisk bryr seg, men folk som faktisk bare er nyskjerrige sier jeg minimalt til.

Synes det er deilig å måtte slippe å lyve - noe jeg hater.