Andre som har møtt mange bedrevitere på sin vei?

[Northernlights]

Opp igjennom årene har jeg møtt så mye uvitenhet og utrolig mange fordommer når det gjelder sønnen min, som er snart 8, og har sterk ADHD og i tillegg lærevansker.

 

Han er mitt barn nummer 5, og jeg må bare ærlig innrømme at før jeg fikk han, tenkte jeg også når jeg så et barn som var "såkalt ADHD" at de var uoppdragne små vesener, med foreldre som ikke greide sette grenser....

Nå vet jeg bedre. Og jeg er utrolig lei av folk som sier at det bare er dårlig oppførsel osv.

Også når folk kommer hit inn på siden her og har bedre "råd" for oss foreldre enn eksperter på området, eller prøver å så tvil om våre barns diagnose. ...

 

Jo, det er mange som har fått feil diagnose, men for oss som faktisk har et "sånt barn" er det både sårende og krenkende når folk mener og synser om emnet, når de ikke har et barn med denne krevende diagnosen selv.........

 

 

sukkende hilsen fra

[Gjest]

Signerer denne jeg. Disse perfekte ungene har et skjult handikapp og jeg føler mange ganger at jeg må forklare hannes oppførsel. Det er så slitsomt å måtte utbrodere og så får du høre til slutt at: Ja det er så mange som har denne diagnosen, er sikker på at det er mange som har fått feil diagnose...................

Jeg blir så frustrert

[Gjest]

Jeg har også hatt det slik under hele oppveksten hans.

Jeg var en dårlig mor som ikke kunne sette grenser ble det sagt.

Var særlig utsatt jeg fordi jeg var en ung mor ++++ at jeg var enslig.

Til og med i barnehagen hadde han en førskolelærer(??!!!???) som skulle lære meg barneoppdragelse. Så ikke etter tegn på ADHD. Trodde de lærte slik på skolen jeg!!!

Hadde så lyst å sende henne papirene fra BUP når han endelig fikk diagnosen. Sammen med kapittelet om ADHD som inngår i lærerstudiene hehe.

[andemora]

Hei! Vår sønn har add og det er jo ikke helt det samme, men vi har bare godord å si om støtteapparatet rundt oss. Hadde det ikke vært for kontaktlærer hadde vår ferd mot en bedre hverdag for gutten vår.

 

Vi har derimot en nevø som ikke har vært så heldig. Hjelpetjenesten var inne i bildet allerede på barnehagen på guttens væremåte. Dama fra bft mente at her var det snakk om manglende grensesetting og hun avfeide andre teorier. Disse ordene måtte hun jo svelge da gutten kom til overlegen på BUP så på gutten hva det var med ham etter første møte.

[bew]

Jo takk, kjenner meg igjen. Nå har ikke vår datter diagnosen ennån hun har vært til 1.gangssamtale på BUP og de vil ha videre utredning så da så. MEN det var bedreviterne. Nei vår søte lille datter har ikke AD/HD hun er nemlig ikke utaggerende og hyper (slik man ofte kan se hos gutter.) Hun er bare litt urolig og aktiv og det er det mange barn som er får vi høre. så vi må ikke la helsevesenet tre diagnosen ned over hodene våre. MEN noe er det jo når våre, barnehagens, habiliteringstjenestens og BUPs observasjoner stemmer overens og det er klart at det er noe (hun har også spesifike språkvansker)

[Anonym bruker]

bedrevitere finnes overalt. Min far er spesialpedagog, og begynte å interessere seg for det som engang het MBD. Han ser fortsatt tegn på om unger har ADHD eller en lignende lidelse, og sier av og til fra om at her er det noe som bør utredes. Utrolig mange lærere kan ingenting om det, og driter i å henvise barn videre til utredning. Noen foreldre lukker også øynene for at det er noe galt med sitt barn.

 

Det har jo vært mange spm omkring medisinering, og jeg vet at de som uttaler seg umulig kan vite hva medisinering gjør med et menneske. Å få rett medisin er en befrielse og lettelse. En venn av meg fikk diagnosen ADD som 45-åring, og han sa at endelig ser jeg fargene i naturen. Før var det så mye kaos i hodet mitt at det var helt grått.

 

Dere som har barn med `disse lidelsene, dere vil møte mange fordommer, mange tips, mange råd, noen velmente, andre dumme - og det er fortsatt dere som må være ekspert på deres eget barn.

 

Stå på!!

[Moi og bebis ;)]

Det som har irritert meg mest er når de sier; "stakkars han som må ta Ritalin, det er Amfetamin vet du!!!!" eller "stakkars ungene blir jo helt apatiske av den medisinen".

Nei og nei! Et barn med ADHD/ADD må få medisin for at signalene til hjernen skal nå fram. Og Ritalin er slett ikke bedøvende, men ungen klarer endelig å få litt kontroll over kroppen sin.

 

Det var en dokumentar på tv2 for en stund siden om ADHD barn. Den het "De stille barna" tror jeg.

Det var lærerne som ville at "bråkmakerne" skulle få en diagnose, så de skulle få medisin.

Og det var selvfølgelig bivirkningene dokumentaren fokuserte på.

 

Jeg fikk flere telefoner fra bekymrede familiemedlemmer etterpå. "Stakkars gutt, hva var det vi utsatte han for"??

Akkurat som at vi ville gitt han noe som ikke var bra for han!

Gutten er myyyye bedre etter at han har fått medisin.

Han får gjort mye mer på skolen, og har mye bedre kontroll på følelsene og kroppen sin.

På skolen merker de det med en gang om han har glemt medisinen. Han blir innadvent, urolig og skikkelig kranglete.

 

Takk gud for medisinen sier jeg bare! Han har det så mye bedre nå. Og ingen bivirkninger!