Seperasjonsangst? 5 mnd.

[Anonym bruker]

Jeg er hjemme med min lille gutt på snart 6 mnd. Vi har det fint, men hvis han ligger på teppet, og jeg forsvinner ut av synet, sutrer han og etterhvert gråter. Helst vil han at jeg skal bære han hele tiden... Det er jo greit nok, og jeg bærer litt, men prøver å lære han til å ligge litt for seg selv.

 

Hovedsaken er at hvis noen andre en meg prøver å gjøre noe med han gråter han og vil ikke ha noe av det. Hvis pappaen skal gi han flasken på kvelden, hyler han og vil ikke ha. Hvis bestemoren prøver å gi han grøten, sutrer og gråter han helt til jeg kommer å gir han. Pappaen kan bare drømme om å legge han for kvelden, da er det hysterisk hyyyling, helt til jeg kommer...

 

Bør jeg la vær å bryte inn slik? Vil han da lære at "mamma kommer ikke selv om jeg gråter..." Er det bra eller dårlig? Jeg kan da ikke alltid ta meg av alle tingene med han, vi har da flere barn.... Noen gode råd? Trodde det var litt tidlig med seperasjonsangst...?

[krokofant666]

heisann.

Vi også hadde noe av dette da tulla var rundt den alderen. (hun er nå 7 mnd). Hun hylte hver gang pappaen matet, bada, kledde, i det heletatt uansett hva han gjorde hylte hun til jeg kom. Det vi gjorde da var at når han var hjemme var det han som gjorde tingene med henne. jeg har hatt henne hele dagen. Så vi tenkte at begynner hun slik NÅ må vi gripe ann situasjonen NÅ. Så pappaen fortsatte å bade, kle, mate, legge henne og hun hyyyyyyyyyylte. Jeg holdt meg unna meg situasjonene der de holdt på. Var jo i stua da, men jeg grep ikke inn. Men det gikk over. Holdt på med dette ei ukes tid så gikk det over.