Hadde barnevakt i helgen, litt irritert

[Anonym bruker]

Mulig det er jeg som er litt irritabel om dagen. Men svigermor var barnevakt for babyen på 5 mnd. på lørdag. Gutten er stort sett veldig snill. Ikke hatt de store problemene med han. Egentlig skulle en veninne vært barnevakt, men hun ble syk. Så da ringte min mann moren sin da. Hun er ikke det mest barnekjære mennesket jeg vet om. Men det var endten det eller å kaste dyre konsertbilletter ut av vinduet.

 

Alt i alt hadde det gått bra med henne og babyen. Men det er en ting som irriterer meg. Når babyen ble lagt i sengen sin for kvelden, så hadde han grått (det gjør han aldri med oss). Hun hadde da tatt han opp (greit nok). Men så ringer datteren henne, som i tid og utid skal belære meg om hva jeg skal og ikke skal gjøre med babyen, da sier svigermor til henne at jeg har sagt at babyen ikke skal gråte så hun måtte gå rundt med han.

Joda, jeg har sagt det. MEN hun tok det helt ut av sammenhengen det ble sagt i. For greia er at dette ble sagt når vi skulle reise hjem etter å ha vært på hyttetur med svigers. Min mann og jeg holdt på med å pakke ned tingene våre, og svigermor gikk med babyen på armen. Babyen var litt suttrete, for det nærmet seg sovetiden hans. Hun blir lei av at han suttrer og legger han fra seg. Da begynner han ganske raskt og ill grine. Jeg blir litt irritert, for det er da ikke bare å slenge en baby fra seg fordi han ikke smiler og gurgler og fornøyd, og sier at han ikke skal ligge alene og ill skrike. Det har noe med tryggheten hans og gjøre. Dermed har det blitt til at jeg har sagt at han ikke skal grine i det hele tatt.....

Det er jo ikke sånn det er. Tross alt er det flere stadier av griningen: suttregrining, missfornøyd grining og det siste stadiet hvor det virkelig braker løst. Han er vant med at han ikke blir tatt opp hver gang han griner. Men det er klart at setter han en skjelden gang i med det tredje stadiet, så blir han jo tatt opp. Jeg passer også på at han vet at jeg er i nærheten når han begynner med de andre stadiene.

Babyen her er vant med faste rutiner som blir fulgt hver kveld. Etter maten er det litt kos. Og det tror jeg svigermor droppet. Hun så på BB og var nok mest opptatt av å få han i seng tenker jeg. Etter kveldsflasken pleier han å få lov til å kose litt på armen før han legges. Og han er våken når vi legger han.

 

Som sagt, så er det mulig jeg er litt irritabel om dagen og henger meg opp i dette. Men jeg måtte bare få det ut et sted. Jeg er i hvertfall blitt den "umulige" mamman som mener at babyen min ikke skal gråte. Noe som ikke er sant i det hele tatt.

 

 

[Anonym bruker]

Du synes tydeligvis at du er den eneste som er perfekt i forhold til sønnen din og det er jo greit. men hold deg hjemme neste gang da, så blir det sånn som du vil...litt hysterisk 1 gangs mamma!!!!?????

[Chanelle med ♀♂♂♂]

Jiiizees..

Dette er på grensen til tragi-komisk!

Du har rett, ferdig med det! La dem bare kakle! Hev deg over galskapen...

[Anonym bruker]

herregud, hold deg hjemme neste gang. Så blir det, som hun over her sier, som du vil.

Stakkars barnevakt...

[Anonym bruker]

Er ikke førstegangs nei, har flere barn. MEN det er måten enkelte oppfører seg på som irriterer meg. Og rutiner er viktig for barn. Er ikke hysterisk i det hele tatt. Bare irritert på at ting blir tatt helt ut av sammenhengen det ble sagt i.

Leste du godt nok?

 

[Vero76 - 30.11.05]

er du her igjen, anonym? Er ikkje kranglesida spennande nok for deg?

 

Til HI: ikkje bry deg om anonym her, ho er berre ut etter å provosere. Det er din baby, du må ha rett til å instruere barnevakta om korleis babyen er van med å ha det. Men er det så farleg å ha rykte på seg for å vere den som aldri let babyen skrike? Du veit jo med deg sjølv at det ikkje stemmer. Eg hadde vore mykje meir redd for å få det motsette ryktet (hehe...eg som nettopp har gjennomført skrikekur...)!

[barbamamsen]

Men hvorfor har en barnevakt dersom en er så skeptisk da? jeg har ei svigermor som har en del taktikker og metoder ang barn som jeg ikke liker bestandig. men når hun er barnevakt legger jeg meg ikke oppi hva hun gjør når vi er borte. er glad hun kan passe dem slik at vi kommer oss litt bort sammen jeg;o)

[Anonym bruker]

Beklager, at dere synes det er så fælt at jeg reagerer på dette her.

 

At jeg reagerer har vel mye med at jeg i min svigerinnes øyne gjør mye feil med babyen. Jeg har fått høre at jeg er dum og gal som ikke vil gjøre ting på samme måte som hun har gjort med sine. Jeg har barn fra et tidligere forhold, så jeg er ikke uerfaren. Har faktisk hatt mye med barn og gjøre i det hele tatt, bla. gjennom jobb i barnehave.

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke hatt svigermor som barnevakt i det hele tatt. Nettopp fordi hun ikke er noe særlig barnekjær. Barnebarn er greit så lenge dem ikke gråter og er så gammle at dem klarer seg selv.

Det var ikke mitt valg, men så fort barnevakta hadde sagt at hun var syk, så ringte min mann moren sin uten å snakke med meg først.

[Guttemamma x 3]

Det er nok en "generasjonskløft" du opplever her. Mange fra forrige generasjon har helt andre idealer når det gjelder baby-stell.

 

På 60- og 70-tallet var strenge 4-timers-regler som var det riktige (litt Romania-barnehjems-aktig). Man var redd for å skjemme bort barnet med kos og oppmerksomhet. Mat/kos og oppmerksomhet skulle foregå etter strenge tidsskjema. Og "la de skrike, det er godt for lungene" var mottoet. (Denne beskrivelsen er nok satt litt på spissen, den stammer fra min mors som var absolutt motstander av disse "reglene" da vi var små)

 

Seinere forskning har gått bort fra denne modellen og i dag legges det mer vekt på amming etter behov, trygghet og tilknytning.

[Süsse]

Jeg hadde sikkert reagert jeg og! Men hadde nok styrt unna henne som barnevakt heretter. For min egen del blir det venner som blir barnevakt, til og med framfor min mor. Er lei av alle kommentarer og at alle andre vet best om mitt eget barn! De ser jo ikke ting i sammenheng!

[d",)~^~^~]

Jeg har også fått noen skrå blikk fra Svigermor når det gjelder det med grining. "mat igjen, h*n spiser hele tiden jo" og "de blir så sterke av å grine litt"

Ikke morsomt, når det verker i hele kroppen når gullet gråter og det eneste du vil er å trøste. (når du vet at det ikke bare er litt småsutring o.l.)

 

Jeg skjønner godt at du gjerne vil at svigermor skal respektere dine ønsker.

 

Men mitt råd til deg er å snakke med svigermor og svigerinne om at du oppfatter det som at de kritiserer måten du oppdrar på. Er alltid bedre å rense luften enn å gå å føle på misstemmnig :-)

[Luca]

Skjønner deg godt jeg. Og det er jo helt feil som blir sagt her at du må la barnevakten bestemme når du har det, selvfølgelig ønskjer du jo at barnet ditt har det liks som når dere er hjemme.

 

Tror det du syns var mest leit her, er at svigermoren din snakket med svigerinnen din, og at de syns du takler ting feil osv. Og da skjønner jeg veldig godt at du syns det er leit.

Du må bare ikke bry deg om ghva svigerinnen din skal belære deg, la det gå inn det ene øret og ut det andre.

 

Så hev deg over det, og kos deg med barnet ditt og familien din.

[tvilling73, 05/07]

Hva sier mannen din om det hele da, er han enig med deg?

Vår datter er 5 mnd om få dager og hun har hatt 2 barnevakter så langt. Da lever jeg henne med reiseseng, vogn, bilstol og stelleveske. Så får de ta seg ut.

Det er svigermor og svigerfar som bor 7 min herfra med bil og mine foreldre som bor 25 min herfra.

Hun har aldri overnattet der men skal hun sove trives hun best i egen kjendt reiseseng.. Imorgen formiddag leverer jeg henne til mine foreldre, da skal hun være der nesten hele dagen for vi skal vaske hus og lage til barnedåp til torsdag.

Alle 4 besteforeldrene digger å kose og prate med henne. Min mor har vært mest med henne, hun har vært her om dagen så jeg får sove i fred og ro ett par timer av og til. Mannen min reiser en del. Min mor kjenner rutiner og hører på lyden når det er leggetid.

Kanskje din svigermor føler seg utilpass, at hun ikke helt vet hvordan du vil ha det, eller at hun er redd for å tråkke feil?

Vi har også faste rutiner med at hun er i seng til 19-1930 og så sover hun nesten 12 timer, men er vi ute hos andre å kommer hjem etter dette så får hun pysjen på der (hvis vi har husket den) og flasken enten før vi går eller når vi kommer hjem. Det er veldig upraktisk hvis rutinene ikke kan brytes i det hele tatt...

Enten må du ta en samtale med svigermor om hvordan du gjør ting, og at det er fint at hun gjør noenlunde det samme, og at det ikke gjør noe at han skriker litt, ellers kommer du sikkert til å få ett surt forhold til svigermor på sikt...hum er tross alt guttens farmor....bestemor...

Lykke til hvertfall..

[tigerpus]

Hovedinnlegger, jeg skjønner at du er irritert! Det er ekkelt å bli misforstått, der folk tar det du har sagt ut av sammenhengen eller tolker annerledes enn man mente. Enda verre når det blir diskutert med andre uten at du er der og kan si hvordan det egentlig var. Har selv et par svigerforeldre som ofte misforstår, vrir og vender på det jeg sier slik at det blir noe helt anna og mye teitere. Og prøver jeg å forklare eller forsvare meg blir det også misforstått og alt blir enda verre.

Ei stund ble jeg nesten helt paranoid, kunne ikke tro annet enn at det var "på gjørs". Etterhvert har jeg innsett at det nok ikke er det, de er jo forsåvidt både snille og greie, det handler vel heller om ulik familiekultur og forskjellige kommunikasjonsformer. Kan ikke si at jeg alltid klarer å heve meg over det, men tror jeg har blitt litt flinkere til bare å ikke bry meg. Blir jo fortsatt både lei meg og irritert i blant, men klarer noen ganger å bare drite i det, gjøre som jeg alltid gjør uansett.

 

Når det gjelder rutinene forstår jeg jo at du blir irritert når ting du har sagt i fra om blir gjort helt annerledes, samtidig er jo gjerne det litt av risikoen ved å ha barnevakt, de gjør ting forskjellig fra foreldene. Det tror jeg ærlig talt de færreste barn har vondt av. De skal jo også lære at det kommer an på situasjonen, at vanligvis er det sånn eller sånn, men noen ganger er verden annerledes! Er det ikke noe verre enn litt forskjellige kveldsrutiner, tror jeg nok du kan ta det med ro, han ble sikkert ikke ødelagt for livet! Derimot, det som kan være ødeleggende for barn over tid, er dersom du utvikler et for problematisk forhold til din svigerfamilie samtidig som dere fortsatt har kontakt. Barn er svært sensitive på usikkerhet, falskhet og generell misstemning. PRøv å skap et godt forhold til din svigerdfamilie, for ungene sin del. Din svigerinne: tenk etter om hu gjør som hu gjør i et misforstått forsøk på å hjelpe deg eller om det er for å være ekkel/nedvurdere deg. Ting kan føles svært nedvurderende og negativt, men ser man at det ikke er gjort med vond vilje blir det enklere å være overbærende!

Lykke til!

[Anonym bruker]

HI:

 

Jo, forstår at du kjenner iritasjon. MEN ett godt råd:

 

Velg dine saker med omhu.

Ingen skade skjedd, du vet hva du står for.

Ikke la dette ødelegge ditt gode humør.

 

Shit pytt, det er ferdig, la det slippe taket.

 

Ikke la dem få ødelegge dagan dine!