Til ettertanke!!!!!! Uff, skammer meg!

[*påveitilåbli4barnsmamma*]

Hvordan er det mulig?

I går hadde vi besøk av en bunch med folk, min samboer hadde bursdagselskap. Min fetter og jeg er ca jevngamle, og han har alltid spøka med det at han blir drit sur, hvis jeg ble gravid før dem. Har ledd godt av det mange ganger, og de har fulgt oss gjennom hele prosessen. Jeg og min samboer har hatt en liten følelse av at min fetter og dama kanskje ville slite med å bli gravide, og kanskje ville trenge litt hjelp de også. De har jo prøvd snart i 2 år, vi i 4år. Pga at vi har prøvd lenger enn dem, og vært på utredning og greier, regna jeg med at vi kom til å være først.

Men i går brista bomba da vi satt å prata, hun ble gravid i mars! Trodde jeg skulle dette av stolen. Følte meg så ensom med mitt infertilitetsproblem. Hvorfor kan ikke jeg glede meg på andres vegne lenger? Jeg ble ikke glad på dems vegne en gang! Følte at det ble sagt i en slik skadefro tone, sånn: ha ha ha, vi klarte det først. I forrige prøveperiode, var jeg 5 uker på vei, men mista det! Er så ulykkelig. Vet at min tur kommer, men blir bare så fryltelig utolmodig. Jeg skammer meg så fælt... Phu, det var godt å få sagt det!

[Sara72]

Åååååå jeg kjenner meg igjen! Her i julen skulle jeg på en konsert med en venninne av meg og straks jeg så henne skjønte jeg at hun var gravid med nummer 2. Av en eller annen grunn er jeg super flink til å se ¨på jenter om de er gravide......hva kan det komme av! Jeg klarte ikke å kommentere min "oppdagelse", jeg ble så lei meg at straks lyset ble slukket i konserthuset begynte jeg å grine. Jeg måtte skikkelig stramme meg opp for å se oppriktelig glad ut når jeg i pausen gratulerte masse! Jeg er heller ikke stolt over at jeg ikke klarte å glede meg på deres vegne, men av og til gjør det så sabla vondt. Sånn er det bare, synes det er veldig menneskelig jeg.

[Ann-ch.]

Hei Narretrollet

 

Jeg tror nok det er en ganske normal reaksjon du hadde.Vi har alle våre frustrerte tanker og følelser ang barnløshet. Jeg hadde en lang periode før jeg begynte med behandling der jeg ikke orket å se barn engang. Men jeg er en av de heldige som fikk et barn gjennom ivf. Og du skal se at det klaffer for dere også. Hold ut og prøv og tenke positivt så skal du se det går veien for dere. Ønsker deg masse lykke til videre.

 

 

[*påveitilåbli4barnsmamma*]

takk for svar, bare skammer meg, og savner de dagene da dette var spennende, og nytt, og ikke så altoppslukende som det har blitt nå, går ut over jobben, og her hjemme... Vil bare at det skal skje meg også, få oppleve den gleden liksom. Ønsker faktisk at jeg skal kunne glede meg over andre faktisk, i steden detter haka ned på 3. knappehull, og jeg klarer ikke selv å unne dem den gleden! buhu, har tenkt på det i hele dag, og nå skal jeg prøve å legge lokk på det.

[Lillemor ♫]

Din tur kommer den og. Men i mellomtiden er det veldig vondt. Skjønner godt din reaksjon. Tror jeg hadde hatt problemer med å takle dette på en fin måte jeg med.

Ikke la dette knekke deg altfor mye. Nå må du rette fokuset på det som er viktig for deg nå, så om ikke så lenge kan nok du og "slippe bomben". Lykke til.

[Vordende mormor:-)]

Hei "Narretrollet"!

Ikke noe galt i det at du ikke greier å "glede" deg på dæmmers veine! Sønnen min "leda" 2-0 på søstera si,og han spøkte jo en del med det! Men da han fikk høre om problemene til søstera si,så ble det veldig vondt og trasig for ham!!!! Han prata stadig om det,og va veldig lei sæ.

Ikke skamm dæ for de tankan du har,dæm e helt naturlig:-)

Ønsker deg og dine lykke til.

Hilsen

[Marit73]

Forstår deg så meget godt!!!

Det kommer stadig flere som opplyser de er gravide. Prøver så godt jeg kan å glede meg på deres vegne, men sliter skikkelig!!! De fleste av mine venninner har fått eller venter nr 2, mens jeg går å venter og venter...

Synes livet er skikkelig urettferdig!!!

Skal til samtale på KK i juni og starter mest sannsynlig med prøverør etter sommeren så jeg prøver å se positivt fremover.

[*påveitilåbli4barnsmamma*]

hei til dere alle igjen....

takker for slik medfølelse, hadde faktisk venta meg en liten skyllebøtte, men ikke av MINE medsøstre nei!!!! Dere er en god støtte å ha, var så flau over innlegget mitt, at jeg gikk og bytta nick før jeg skrev dette. Er vanligvis en flittig bruker her inne, er overralt med et annet nick. Ja, nå er det rett og slett våres tur snart jenter... men takk for omtanken

stor klem fra meg