Noen med erfaring?

[Anonym bruker]

Hei..

Jeg har kjempe angst for og føde. Har en smerteterskel som er lik null. Svimer nesten av når jeg må ta blodprøve i fingern. Jeg har termin i Juli så det begynner jo og nærme seg, og dette er min første. Jeg lurer derfor litt på forskjellige smertelindringer. Har jo lest det meste om de men synes det er bedre og høre fra noen med erfaring. Jeg lurer sånn på om det er veldig vondt og få epidural? Og pudendalblokade kjenner man at den blir satt? Vet at det helt sikkert er mange forskjellige opplevelser av dette.. Skal på samtale med jordmor på Ahus om noen uker, og håper at det vil hjelpe litt mot angsten. Da blir det sikkert litt prat om smertelindringer og.. Gruer meg til fødselen... Men gleder meg til og bli mamma!

[FruMamma med nr 2]

Hei!

Jeg tror alle gruver seg til fødselen på en eller annen måte, det gjorde jeg selv også, selv om jeg ikke hadde angst i den forstand. Jeg har mye vondt ellers, så smerten den var jeg ikke redd for i det hele tatt, men selvsagt tenkte jeg jo på den.

 

Jeg kan bare fortelle om min opplevelse, og den var helt anderledes enn hva jeg trodde på forhånd. På en positiv måte selvsagt:)

 

Jeg prøvde først å ligge i bad uten at jeg syns det hjalp, så fikk jeg lystgass som jeg bare ble døsig og kvalm av, til slutt fikk jeg epidural og kjente absolutt ingenting av at de satte den. Ikke et lite stikk en gang. Kjente heller ikke at de tok den ut.

 

Etter egen erfaring, tror jeg ikke du må tenke på såå mye på fødselen på forhånd, for du vet ikke hva du skal igjennom. Jeg prøvde å forberede meg mentalt og "så" for meg fødselen, men den ble en positiv overraskelse enn hva jeg trodde.

 

Men uansett, så snakk med jordmora di om det. Jeg fikk faktisk masse hjelp fra legen min om hvordan jeg skulle tenke:)

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Kjente null og niks av at epiduralen ble satt. Ei heller pudentalblokaden (men har hørt at andre som ikke har hatt epidural har sagt at det er vondt når pudentalblokaden settes). Forsøk å få avtalt på forhånd at du kan få begge deler, så slipper du ihvertfall å bekymre deg for dette.

 

Smerte messig sett var den verste perioden før epidural kunne settes. Det var bestemt før fødselen at jeg skulle ha epidural, men jeg syntes det ble lenge og vente (og jeg fikk epiduralen tidlig - på 3 cm). Ingen tilbød meg noen som helst form for smertelindring i denne perioden (men jeg fikk varmeputer fordi jeg selv bad om det). Denne gangen skal jeg ihvertfall sjekke grundig hvilke muligheter jeg har før epidural kan settes, for det virker ikke helt som om man får noe som helst uten å be om det...

[Anonym bruker]

hei...jeg hadde også bestemt meg for epidural,gruet meg ganske til fødselen selv..men da dagen kom gikk jeg med rier i ca 7 timer.de kan jeg beskrive som sterke mensensmerter som kom og gikk..det gjorde vondt,men ikke så vondt at jeg forstod at fødselen var nær..

det var mest frustrerende smerte som gjorde meg egentlig litt forbanna..snakket med en jordmor om bedøvelse og hun sendte meg i badekaret..

etter en stund i badekaret begynnte jeg å bli ennda mer forbanna...der satt jeg og sammbo,og alle jordmødrene var opptatt med andre fødsler..grr..tenkte jeg..skal jeg sitte her alene å føde el??

sendte sambo avgårde for å be om noe epidural til meg,men da kom samme tåke jordmor og sa at det kunne jeg ikke få før jeg hadde 5 cm åpning oxo gikk hun igjen..jeg ble sittende å se på sammbo og himlet med øynene,hvordan i svarte vet hun hvor mye åpning jeg har da..ingen hadde da sjekket meg på en stund!!

på nytt sendte jeg sammbo ut til en jordmor for så å be om å bli sjekket..

joda der kom ei dame tuslende...hun ville ha meg til å legge meg på senga..men da igjen sa jeg..jeg legger meg ikke ned før jeg får epidural(det beste var stå på det tidspunktet)

er du sikker på det sa hun..og jeg sa jaaaaa..nokså tydelig!

men opp på senga havnet jeg da..

jordmor tok vannet og sattet noe som skulle måle hjerterytmen til nurke.plutselig går jormor ut av rommet og i det begynner ting å presse..jeg skriker det presser joooo..

i det kommer det 2 leger og 3 jordmødre inn i rommet..

den første jordmoren hadde sett på hjerterytmen til nurke at han ikke trivdes så godt..derfor hun gikk ut!

fikk beskjed om at her måtte nurke ut nå!!

det ble INGEN epidural på meg..

gullet var ute etter noen pressrier som appsolutt ikke var det verste jeg hadde gjort..pressriene er de som gorde minst vondt!

 

håper jeg ikke skremte deg med denne historien,men saken er den at neste gang jeg skal føde vil jeg karnsje ikke be om noen form for bedøvelse..for det var egentlig en helt fantastisk opplevelse som jeg ville ha gjort om igjen idag hvis jeg kunne!!!

 

men skal du epidural så stå på krava dine

ting går så fort at prøver du å drøye det litt til og litt til kan det vere for sent..

 

lykke til

[Anonym bruker]

Det du skriver, kunne jeg har skrevet selv. Jeg var så redd alt med leger, at selv en blodprøve satte meg helt ut. Jeg fødte i juli i fjor. Jeg råder deg til å ha tett oppfølging fra jordmor, og/eller fødselslege fremover nå. Få ultralyd, det hjalp veldig på meg. Jeg skrev fødselsbrev, og ble garantert tidlig epidural. Det ble en herlig fødsel, ja det ble det. Det vondeste var faktisk å sette epiduralen, jeg syns det presset sånn på innover ryggen. Men ellers var det topp! Syns at pressfasen var litt stress, det var der mye av angsten kom. Redd for å presse ut, var redd for å bli sprengt i filler. Fikk ikke til å utnytte pressriene maksimalt, men det gikk likevel sååå bra!! Nå skal jeg føde igjen, til høsten denne gang. Da har jeg tenkt å få samme oppfølgingen med de gode samtalene og ultralydene. Og jeg har tenkt å be om epidural, pluss pudendalblokade. Det siste for at jeg skal få presse uten den redselen jeg hadde sist.

Det jeg har lært er at det finnes alltids råd, jeg mener bestemt at den oppfølgingen i månedene før fødselen var alfa omega. Jeg hadde så sterk angst, at fødselslegen garanterete meg ks, mot at jeg gikk med på ett kompromiss. Altså de møtene med fagpersonalet, og at jeg skulle bearbeide det gjennom de så godt jeg kunne. Det er jeg veldig glad jeg gjorde!

Lykke til kjære deg!!

[**Mamma**]

Jeg må bare si TUSEN TAKK for veldig bra svar. Alle har hjulpet på hver sin måte. Gleder meg så utrolig til og bli mamma og synes det er veldig tungt og gå og bekymre seg for fødselen da. Men er alltid veldig godt og høre andres erfaringer. Jeg setter veldig stor pris på alle råd jeg har fått..

[amilde 11.06]

hei

Jeg har født to gutter. Hadde forferdelig fødselsangst før jeg fikk mitt første barn. Jeg var så redd at jeg var veldig anspent i kroppen under den første fødselen. Dette var ikke en god fødselsopplevelse selv om jeg fikk epidural. Det var også veldig mye styr og mennesker som kom og gikk inn på rommet (studenter antageligvis) uten at jeg ble spurt. Jeg følte at jeg ikke styrte fødselen selv. Da jeg skulle ha nr 2 ba jeg om følgende: epidura og at ingen studenter e.l. skulle komme inn under fødselen uten at jeg ga tillatelse. Jeg hadde skrevet dette ned i tilfelle jeg ikke ville ture å si ifra under selve fødselen. Fikk en kjempefødsel. Det var jeg, mannen min og jordmora. Veldig avslappende og fint. Fikk epidural da jeg ba om det (det var ikke vondt i det hele tatt). Jeg kjente riene selv om jeg fikk epidural men de var mye svakere enn de ville ha vært. Da jeg ble trillet ut av rommet men en stoooor gutt i armene sa jeg "synd at jeg ikke skal få oppleve dette igjen". Men nå er spiralen fjernet og vi skal prøve på nr tre. Og denne gangen gleder jeg meg virkelig til fødselen. Du kan virkelig glede deg til du ligger der med nurket i armene og kan være stolt over din egen innsats. Lykke til. (fikk nesten litt klump i halsen av å tenke på det:)