Må få luftet litt...

[Anonym bruker]

Blir noen ganger så forferdelig lei og sliten... Min samboer er kjempeflink med babyen (snart 8 uker) og alt det der, men jeg føler ikke han hjelper til så ofte som jeg trenger. For det første tåler han ikke å høre på gråtingen fra babyen, f.eks i bilen. Begynner han å gråte må han stoppe slik at jeg kan gi ham pupp selv om det bare er 15 minutter til vi er fremme. Han har heller ikke tålmodighet til å bysse ham i søvn når han gråter fordi han er trøtt, han prøver i fem minutter og så er det rett over til meg, selv om jeg gjerne er sliten eller holder på å lage mat, vaske klær støvsuge e.l. Jeg merker at jeg selv ikke alltid klarer å holde humøret oppe om dagen og har lett for å bli sint og frustrert på babyen når han blir vrang og det er jo slett ikke bra!

 

Er det noen som har noen trøstende ord til meg? Håper ikke babyen blir utrygg på grunn av at det er spenninger mellom oss voksne i huset og litt sinte stemmer innimellom...

[Anonym bruker]

Vi har det også slik. Det minste kny og babyen kommer til meg. Hun er sulten, sier mannen, men det er ikke alltid hun er det.

 

Kjenner meg igjen, kan desverre ikke hjelpe. Har 3 barn og ting har ikke blitt bedre.

 

Tror ikke babyen din blir utrygg-mine 3 har ikke blitt påvirket.

[vanillaface]

Slik er det her også. Mannen min har en veldig krevende jobb og jeg sitter her med ungene. Ikke noe moro. Pappa blir bare den som tuller og tøyser med de og jeg blir den med grensene. Jeg kan egentlig ikke klage, jeg visste hva jeg gikk til.

 

Jeg tror det er slik at fedre er ofte usikre og at det du opplever er en følge av det. Vi mødre blir liksom den som har maten og derfor helt unnværlige, dette er noe som kan syke ut noen menn. Håper at det ordner seg for deg

[Anonym bruker]

Kjenner meg igjen!!! Hos oss gikk det over styr ei stund, men etter en seriøs prat fikk vi klarert en del og fordelingen har blitt MYE bedre!!!! Det gikk faktisk så langt at jeg en dag brast ut i stor-gråting, og det midt på gulvet..tragi-komisk.måtte bare sette meg rett ned å tute! Mannen min ble rimelig skremt..men forstod da hvor utkjørt jeg var! Heldigvis, ellers hadde vi nok ikke kunnet fortsette!

Ta dere tid til en prat, og det når nurket sover eller blir passet av noen, slik at dere ikke blir avbrutt! Fortell han hvordan du føler det, men prøv å ikke kast for mye skyld på han, da vil han bare ta det som kritikk og det kam gjøre vondt verre!!

La det være en to-veis-kommunikasjon! - som er konstruktivt for forholdet deres! Dere vil komme sterkere ut av det! Husk dere er et team nå,en familie, ikke bare et par!

Lykke til:)

[Anonym bruker]

Jeg skal få snakket med ham om det, han har tross alt 50% permisjon for å avlaste meg litt, ikke for at han skal sitte lenge oppe om natten og sove lenge om dagen... Fikk ikke en gang lest skikkelig til eksamen jeg hadde forrige uke og derfor strøk jeg. Uff, jeg svartmaler det sikkert litt akkurat nå fordi jeg er litt lei meg, men det er faktisk et problem...

 

H.I.