Jeg har et begavet barn....

[Hannemor]

Men hvorfor skal jeg legge mer jobb og mer energi på dette ene barnet? Han søker bekreftelse på at han er flink, smart ogbedre enn de andre barna. Han er perfeksjonist, meget sterk rettferdighetssans og klarte tidlig å sette sammen handling og konsekvens. Han sliter med selvmordstanker når han gjøre noe som er galt, eller ikke har gjort ting riktig. Han har en slitsom fantasi, og kan aldri komme til poenget når han skal fortelle en ting. Han hater å få oppgaver på skolen som er meningsløse, og blir rasende om ting ikke følger planen eller fastelagte rutiner.

Han er ekstremt flink i logiske fag, som matte og naturfag, men også i fag som historie, norsk og engelsk. Alt som kan fotograferse i bilder eller hvordan han gjør det, går som en lek. Han er ikke flink til å samspille med andre, han liker best å være alene og han liker å gjøre ting slik han har sett at det skal gjøres.

Nå skal han få oppgaver på skolen som krever mer av han, uten at han selv merker det. For hverken vi eller læreren trenger at han får vite at han er "bedre" enn de andre. Vi vil bare at han skal få utfordringer slik at han store trang etter kunnskap skal fortsette.

[Katta & Lille Plom]

Jeg vet hvordan din sønn har det... Jeg var også et såkalt begavet barn, satt og kjedet meg i timene mens de andre strevde med å lære å lese og skrive. Mens jeg ventet på de andre skrev jeg dikt, tegnet og beskrev oppfinnelser, leste videre i bøkene vi holdt på med osv. Dessverre var ikke læreren vår så veldig begeistret for at jeg "ikke fulgte med i timene", som hun kalte det, og jeg fikk kjeft for at jeg holdt på med andre ting, selv om jeg viste henne at jeg hadde regnet ferdig alle oppgavene, eller skrevet ferdig hva vi nå enn holdt på med. Jeg ante ikke at jeg var så mye kjappere enn de andre at man ville beskrevet meg som begavet, men i voksen alder har min mor fortalt meg at hun så hvor kjedelig jeg hadde det på skolen, hvor flink jeg var, og at hun stadig vurderte å la meg gå på en privatskole hvor bagavede barn ble tatt alvorlig. Jeg elsker min mor, men jeg er fremdeles bitter for at hun ikke gjorde det.

Nå skal ikke jeg si så mye negativt om offentlig skole, for offentlig skole har blitt fantastisk mye bedre de siste ti årene, men det er dessverre ikke alle steder det stemmer, og tanken på å gjennomføre ekstraundervisning for ekstra flinke barn på lik linje med ekstraundervisning for de som sliter litt er jo helt utenkelig...ennå. Det passer ikke for sosialdemokratiet, vet du... Hva med å bytte skole? På enkelte ikke-kristne privatskoler er det obligatorisk for lærere å ha gått diverse pedagogiske kurs for å arbeide som lærer, nettopp for å "håndtere" slike situasjoner som den dere er i. F.eks Montessori-skolen: Der går barna i blandede klasser, de deles ikke inn etter alder, men etter evner og interesser. Kunstnerisk utfoldelse for å modne fantasien og dermed intellektet er en del av den daglige undervisningen.

Man har jo også Steinerskolen, hvor jeg synes de pedagogiske grunntankene er gode, dog litt for kristelig etter min smak.

Jeg vet ikke hvordan det er med Montessori-skolene, men det er ikke dyrt å ha barna sine på en Steinerskole.

Tenk på det :-)

 

Lykke til med din begavede sønn :-)

[Gjest]

Vi har to barn på steinerskole - tror ikke jeg ville anbefalt skolen til spesielt begavede barn! Det er lite fokus på lesing, skriving og regning. Men skolen er fin for de fantasifulle, kreative, legger vekt på historiefortelling og ritualer. De har korsang, drar på tur en dag i uka, setter opp teaterforestillinger, er med å stelle dyra på en gård....

 

Men som sagt, de lærer ikke sånne ting som man burde forvente i skolen. Vi er nødt til å øve på tall og bokstaver hjemme, men tida er begrenset...

[kvinne66]

Du spør hvorfor du skal bruke mer tid på dette barnet enn på de andre... vel, hvis han sliter med selvmordstanker når han ikke klarer å gjøre ting helt riktig, så syns jeg det sier mye. Virker som han, på tross av at han er så begavet, sliter med veldig lav selvfølelse (som er noe helt annet enn selvtillit) og at hele hans selvfølelse er knyttet til prestasjoner?? I tillegg fungerer han ikke så godt sosialt med andre barn, skriver du. Syns de to tingene er veldig viktige ting, han sliter, føler seg ikke noe verd hvis ikke ting han gjør er perfekt eller alt går etter planen. Sliter han med angst siden han har så stort behov for kontroll?

 

Hvis jeg var mammaen hans ville jeg nok brukt mye tid på ham, ja. Kanskje oppsøkt hjelp med tanke på å øke hans selvbilde, - hjelpe ham til å knytte det mer opp til personlige egenskaper enn til ytre prestasjoner. Men klart de andre skal ha sitt også.

 

Noen barn er bare mer krevende enn andre, og trenger mer kjærlighet og oppmerksomhet. Jeg har en slik gutt selv, han er veldig smart han også, veldig sårbar og veldig sterk samtidig. Han er mye mer krevende enn de andre to, og trenger mer tid fra meg.

[Devil in disguise]

Ut ifra alt det du skriver om sønnen din så ville jeg fått en utredning av fagfolk.

Han høres ut som en gutt som trenger tilrettelegging både hjemme og på skolen. Han minner meg sterkt om mine elever som har Asberger syndrom ( nå sier ikke jeg at din gutt har det) men ville fått en faglig vurdering med tanke på fremtiden hans og hvordan dere kan gjøre hverdagen hans lettere. Dette bør dere gripe fatt i snarest, rart at ikke skolen har snakket med dere om dette.

[Inga Bling]

Jeg har en sønn som er til utredning for Asperger og her er det mye likt..

[DenherJenta]

ja jeg tenkte å med en gang på asberger når jeg leste det.. er endel felles trekk iallefall.. men farlig å trekke den konklusjonen sånn helt uten videre iallefall..

[Mikromamma2]

Jeg må bare skrive under på dette jeg også. Min første tanke var også asberger. Jeg har også en sønn som skal utredes for dette nå.

[Anonym bruker]

Jeg har ei jente som går i første klasse. Jeg lurer litt på om hun bare er skoleflink og ligger et stykke foran de andre, eller om hun er såpass høyt intelligent at vi bør foreta oss noe. Hun er sosial og adekvat på alle måter, og intelligensen hennes er ikke av det helt freaky slaget. Men likevel, hun kjeder seg. Hun lærer seg gangetabellen mens de andre barna over på å skrive tall. Hun kan lese tjukke bøker, mens de andre lærer bokstavene osv osv. Hun har en sterk lyst til å lære nye ting, men når jeg ber skolen om å tilrettelegge og gi henne nye utfordringer, ender det som regel med at hun får ekstra lekser, som hun må gjøre i tillegg til de oppgavene som hun kunne gjort i søvne. Vi hjemme gir henne noen utfordringer av og til, men faren er jo at vi forsterker problemet ved at den faglige avstanden til de andre bare øker.  Det ville vært så fint med en undervisning der hun fikk utfordringer på sitt nivå. Er det noen som har en skole å anbefale i så måte?

Anonymkode: acac6...701