April: Og her kommer vi :-) med en "liten" fødselshistorie!

[fråsk]

Hei hei, endelig fikk jeg fomlet meg inn hit, hehe...

 

Jeg fikk min andre sønn den 26.april 2006.

 

Dagen begynte klokka 05 om morgenen med at jeg kjente noe som minnet om svake rier. Jeg fikk dermed ikke sove mer, og begynte automatisk å ta tiden i mellom. Det var 10 minutter mellom hver. Og aldri ble det vondere, og aldri kom de tettere. Slik gikk jeg hele dagen- ordnet litt i huset, var ute og handlet, pakket bag til meg selv og babyen, og storebroren i tilfelle han måtte sove borte, og diverse. Tiden gikk fryktelig sakte den dagen, som dere sikkert skjønner...

 

Da klokken ble rundt 17 begynte det å kjennes litt mer, og en drøy time senere, nærmere halv syv var de på vei til å bli vonde. De kom da med 6 minutters mellomrom. Vi badet og stelte gutten vår, og la han til å sove. Moren min kom like over åtte for å være natten over hos oss med gutten, og jeg ringte til Ullevål og meldte vår ankomst. Kjøreturen dit tok ca 5 minutter, og da hadde jeg en ri på veien. Ved ankomst til føde A hadde jeg rier hvert 3-4 minutt. Ble skrevet inn ca 21. Fikk tildelt fødestue med en gang, jordmoren mente det var unødvendig å legge meg lenge i ctg og hun ville sjekke åpning ganske fort, siden jeg hadde hatt en ganske rask første fødsel.

 

Vi kom inn på fødestuen, og jeg byttet til sykehusskjorta, hun sjekket åpning og det var 4 cm. Jeg merket at jeg ble skikkelig skuffa, fordi forrige fødsel hadde jeg 6 cm ved ankomst...

 

Vel- jeg trengte ikke klyster mente jeg fordi den dagen hadde jeg virkelig fått tømt meg (trodde jeg, hehe). Riene kom fortsatt hvert 3.minutt, og vi begynte å snakke om smertelindring. Jordmoren var så koselig, og var inne hos oss hele tiden etter mitt ønske. Jeg bestemte meg for å gi lystgass et forsøk denne gangen (første fødsel gjorde jeg uten noe smertelindring).

 

Etter noen rie-runder følte jeg virkelig å få dreis på lystgassen, og den tok de verste toppene iallefall i en periode. Da det nærmet seg rapport og vaktskifte, altså like etter 22.30, hadde jeg rimelig vonde og tette rier. Jeg begynte å kjenne nedpress mot endetarmen og begynnende pressetrang. Den jordmoren som kom da, sjekket åpning, og fortsatt var det en liten kant igjen, men hodet var veldig langt nede.

 

Da klokken var 23 var jeg på virkelig høyden for å si det sånn, supte lystgass og mannen min holdt en varmeflaske på ryggen min mens jeg masjerte og tråkket som en gal rundt sengen. Riene gikk helt ned til knærne foran, det var en utrolig merkelig følelse. Jordmoren Gro som hun het, herlig dame, satte to nåler, mellom tommel og pekefinger på hver hånd. De hjalp overhodet ikke og jeg ble bare lei av å se de stikke ut der så jeg ba hun ta dem ut ganske kjapt.

 

Så ble pressetrangen sterkere, og jeg merket av barnet flyttet seg nedover. Vannet hadde ikke gått, og jeg kjente at det ikke var lenge til. Kom over i den fasen der jeg ikke orket annet ann å fokusere på å ikke bli helt ukontrollert, så jeg gav meg med lystgassen. Barnepleier kom etterhvert, og det viste seg at det var den samme jeg hadde første fødsel! Hun kjente igjen mannen min til og med, det var morsomt. Jeg var da i en tilstand der jeg skrek og jamret, og måtte bare rope ut at "faen dette er kjipt, jeg kjenner at vannblæren er på vei til å sprenge" og andre utsagn som beskrev det jeg kjente skjedde der nede...

 

Jeg ble lagt i sengen og fant ut at å ligge på siden med overkroppen utenfor sengen var helt herlig. Noe som gjorde alle de andre rimelige nervøse, så jordmoren sa hele tiden til mannen min "hold på henne, hold på henne, hun detter ut" og jeg bare "neida, jeg detter ikke ut, det er deilig å ligge sånn VRÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆL" der kom en rie til ja hehe...

 

Høres ut som ting holdt på lenge da, når jeg skriver det sånn, men det gikk styrtelig fort. Begynte å kjenne pressfornemmelsem gikk over til ordentlige pressrier, og etter en pressrie gikk vannet. Jeg kjente det splattet mot låret mitt. Mens jeg presset den rien lå jeg med bena samlet, og klarte ikke løfte det øverste. Barnepleieren sa " det går ikke an å føde med bena samlet vet du" og jeg svarte "nei, bare gjør det som passer deg du, løft og flytt, jeg klarer ikke annet enn å VRÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆL...." pressrie nummer to, da hadde hun mirakuløst nok fått benet mitt i en sånn støtte som hun hadde skrudd på sengen, og da kom barnets hode ut gitt! En bitteliten pause mens jordmoren sier "jeg tror barnet kommer på neste rie" og jeg bare "JJJJJAAAAAAAAAAAAA det gjør den VRÆÆÆÆÆL" pressrie nummer 3- og da kom resten av barnet ut!

 

Min første kommentar umiddelbart mens barnet skrek, faren gråt, jormor og barnepleier sjekket og ordnet barnet var "Fy fader for en fantastisk fødselsopplevelse!" Barnepleieren fikk helt latterkula, for noe sånt hadde hun aldri før hørt sagt som første kommentar etter fødsel på alle da 15 årene hun hadde jobbet som hun sa, hehe... Litt smårart kanskje, jeg visste ikke kjønn på barnet mitt engang da, noe jeg spurte om etterpå, og da var det en gutt til :-)

 

Så vannet gikk 23.15 og barnet var ute 23.17. Totalt under 5 minutter i pressfasen, med 3 reelle pressrier. Fra de regnet fødselen startet gikk det da omkring fem og en halv time totalt. Helt perfekt!

 

Jeg fikk barnet mitt på brystet, så herlig og fin og perfekt! Morkake og alt kom ut som det skulle, og jordmoren kunne konstatere NULL STING nødvendig! (Jeg ble så ubeskrivelig glad, for forrige gang hadde jeg hardangersøm de lux i 2 timer etter fødsel...)

 

Så var det amming og kos, litt mat og så målte og veide de: 52 cm og 3462 gram, 35 rundt hodet. Så han slo sin storebror med 12 gram og 1 cm. (bra gjort å få barn med kun 12 gram forskjell syns jeg).

 

Deretter bar det inn i dusjen, på med bleie og nettingtruse (alltid like sexy), og så var det inn på barselhotellet. Det var en flott fødsel, jeg var i strålende form og følte meg pigg som bare det. Mistet lite blod også, medvirkende årsak tipper jeg. Siden alt var så bra dro vi hjem fra barselhotellet fredag formiddag, halvannet døgn etter fødsel. Det var så deilig å komme hjem, særlig for storebroren sin skyld også.

 

Nå har lillemann blitt 3 uker og 3 dager, tiden flyr! Vi koser oss og storebror (21 mnd nå) begynner å få et ordentlig "eieforhold" til den lille, hehe... Nesten litt vemodig at jeg ikke skal ha flere barn, for en slik fødsel ville jeg med glede opplevd igjen!

 

Så nå venter en sommer med trilling og utelek, og litt pilatestrening for mor sånn at jeg kanskje kan få en stram mage etterhvert (hrmpf...) hehe...

 

Håper å høre flere fødselshistorier og annet spennende fra dere med barn i april:-)

[siljewill]

Saa fint at du fikk oppleve en slik flott foedsel:)

Takk for fin rapport, saa gleder jeg meg til aa se gutten(e) dine paa treffet fredag:)

[*smil* m/ snupp06 & gutt 07]

Fin historie! Hvor fødte du?

[fråsk]

Beklager sent svar- trodde jeg hadde svart jeg... Uansett- fødte på Ullevål!