Tar dere hensyn?

[Andromeda]

Det gikk lenge før vi fikk barn, våre venner fikk barn lenge før oss. Alt de kunne snakke om da, var barneprat (helt naturlig, skjønner jeg nå).

Der jeg arbeider drev jeg å snakket om barna mine, til en voksen. Så spurte jeg bare spørsmålet når skal dere bli familie? Svaret jeg fikk var ikke som forventet, "vi får ikke barn, vi". Da tenkte jeg med meg selv, herregud, jeg har blitt vennene mine. Det værste var at jeg hadde jo bestemt meg om at slik skulle jeg jo aldri bli. Heldigvis bad jeg om unnskyldning. Men, innser at jeg er ganske hensynsløs av og til. Har faktisk fortsatt dårlig samvittighet for dette.

[blond]

Det kan være mange grunner til at de ikke får barn og det trenger ikke være vanskelig for dem. Det kan være et bevisst valg og det kan være at de har bearbeidet sorgen hvis de ikke er frivillig barnløse. Ikke ha dårlig samvittighet. Det må være lov å dele sin glede med andre uten at de andre er i samme livssituasjon eller epoke som du er.

[Gjest]

nei, er faktisk med på tanken til HI om det der. Det er utrolig mange idioter (uten å direkte henvise til HI, altså hehe) som freser ut med tankene sine uten å egentlig tenke seg om

 

Feks: Vi har et barn. Han er nå 2 år. Folk maser i vei: når kommer nummer to? Hvis jeg unnvikende prøver meg med: kanskje han blir enebarn, så er maset i gang:

 

Hvorfor det?! Kan vi ikke få flere barn? = stakkars oss.

VIL vi ikke ha flere? = for noen egoister vi er....

 

Det er ganske fasinerende hva folk skal tillate seg å mene noe om.

 

 

Så til det om å ta hensyn. Jeg prøver å la vær å mase i ett sett om min vidunderlige sønn, men jeg snakker om han, selvsagt, til mine barnløse venner, han er jo blittt en STOR del av livet mitt.