Litt deppa her (til dere med noen års erfaring i forhold)

[Lykkeliten-78]

Trenger noen råd av dere her jenter.

Meg om min samboer har bodd sammen i 6 år, og han er veldig glad i meg og jeg i han også. Vi har prøvd i en del måneder å bli gravide nå, men tar det på en måte som det kommer så stresser ikke med det. Det som er problemet nå er at jeg for en mnd siden chattet litt med andre fordi samboeren min var mye borte på jobb, og jeg var ikke ute etter å finne noen andre. Opplyste om at jeg hadde samboer. Så var det selvfølgelig en som jeg pratet med flere ganger som var så innmari hyggelig. Etterhvert så fikk han msn adr min og jeg prater ofte med han. Veldig sympatisk og ærlig gutt.

 

Jeg føler kanskje at forholdet mellom meg og min samboer går veldig opp og ned, og føler vel at vi kanskje ikke er flinke nok til å ta vare på forelskelsen. Føler vel at det blir mye rutiner og lite tid til andre ting på grunn av jobb.

 

Problemet mitt nå er at jeg er redd jeg skal begynne å få følelser for han jeg chatter med. Er vel kanskje litt fordi jeg føler at det å ha kribling og være stormende forelsket er lenge siden jeg har kjent og savner det litt. Jeg vet jo selvfølgelig at alle forhold går opp og ned og at man etter så mange år ikke er like nyforelsket. Det er klart jeg har følelser for samboeren min og er veldig glad i han.

 

Håper at det er noen med noen lunde like lang erfaring i forhold som oss som kan gi meg litt råd, og kanskje fortelle litt om hvordan deres forhold er nå.

 

Takk for at du gadd å lese igjennom alt dette !!

 

Hilsen en litt i tvil

 

 

 

[MammantilSne&Mio]

Hei!

Jeg har selv vært lykkelig gift i seks år. Vi har også nettopp bestemt oss for at det kan være fint å få barn snart. Vi har begge lederstillinger og er travle på hver vår kant, og det kan være utfordrende å finne tid til hverandre.

 

Vi har god dialog og deler alt med hverandre. Vi har prøvd å finne "hull" i kalenderne vår hvor vi blir enige om at det er tid bare for oss, og har hatt godt hell med dette. På grunn av god dialog har nok vi sluppet å tvile på om det skal være han og jeg. Jeg kjenner meg heldig som har det slik.

 

Mitt råd til deg: Hvis du ser for deg framtiden og et eventuelt barn sammen med din samboer, så ville jeg avsluttet chattingen før du utvikler følelser for denne nye. Livet vil alltid "slenge" deg bort i flotte mennesker, og hvis du merker en spesiell kjemi med noen - og egentlig har det bra med den du er sammen med - så tror jeg det er lurt å "velge bort" den nye før følelsene nærmer seg.

 

Håper det var til litt hjelp - lykke til med valgene dine!

[Cmoi]

Lykkeliten-78

Kan ikke fortelle deg om mitt forhold nå, fordi det er så nytt. Ble skilt i år og har ny sambo som er fantastisk. Har tidligere vært sammen m samme mannen i 12 år, ned bølgedaler selvfølgelig. Det eneste jeg kan si at er at mange erfarer i bli "forelsket" i en annen person selv om deres forhold til sambo er bra. Når alt blir rutiner og den aller første forelskelsen er gått over til hverdagen, er det godt å få positiv respons fra andre uten at det betyr at du har tenkt å forlate den du er glad i. Kan vel hende at det lureste er å bryte kontakten med chatte vennen din, så slipper du i alle fall å være redd for at det skal utvikle seg til noe mer. Prøv heller å begynne og flørte med din sambo og liksom "sjekke" han opp på nytt, det kan gi ny blomst til forholdet.

Lykke til

[Anonym bruker]

hei!

nå har ikke jeg vært sammen med gubben i mer enn 3 år,

men det er alikevell en god stund siden jeg kunne kalle meg

forelsket.

jeg tror ikke det er mange som kjenner den forelskelses

følelsen i mange år,det er vel noe som går over etter noen mnd..

men jeg mener at det er da et virkelig forhold begynner.det å

kunne ha det bra sammen og være like glad i hverandre selv om

man ikke har den "hyper" følelsen lenger.

jeg for min del unngår å sette meg selv i sånne situasjoner som

du snakker om.alle kan bli fristet til å prøve noe nytt og spennende,

men da må man vurdere den situasjonen man allerede er i.

jeg er kanskje gammeldags,men jeg ser på dette som uroskap.

alt du ikke kan dele med den andre bør du unngå.

du burde kanskje tenke over det forholdet du er i, og ta en prat med

samboeren din.?!

hva hadde du gjort hvis du fikk vite at han hadde den samme kontakten

med andre damer som du har med han du snakker om??

og for all del,ikke dra et barn inn i et sånn forhold.tenk nøye gjennom

hva du vil selv,før du blander inn andre.

 

lykke til!!

[Lykkeliten-78]

Tusen takk for svar og gode råd. Jeg ser absolutt for meg oss i framtiden og håper også på barn hvis man skulle være så heldig. Jeg har blitt mer og mer sikker på at jeg vil bryte kontakten med han jeg chatter med. Jeg og min samboer kan snakke om alt og han vet jeg har chattet litt, men ikke at det har blitt sånn på en måte.

 

Tusen takk for at du delte din erfaring, og gav meg et annet perpektiv på ting.

Lykke til med forholdet du også

 

[Lykkeliten-78]

Takk for gode råd. Har nok bestemt for å kutte kontakten med han jeg chatter med ja. Vil satse alt på forholdet vårt og at vi skal få det bedre sammen.

 

Heldigvis så kan vi prate om alt i forholdet vårt og ingen er redd for å ta opp ting.

 

Takk for at du delte din erfaring med meg.

[Spirevipp med go`gutten]

Hei Lykkeliten-78

 

Jeg ser du har fått mange gode råd her allerede, så jeg tenkte bare å si noen ord om min erfaring i forhold til chatting.

 

Jeg møtte samboeren min på internett for seks år siden nå til sommeren, og vi har bodd sammen i tre år i august.

Jeg dreiv mye på internett en stund, chattet i øst og vest, og jeg opplevde også å bli betatt av menn jeg møtte der. Jeg gikk også så langt at jeg møtte tre av dem i virkeligheten (innkludert samboeren min), og jeg må si at jeg hvertfall èn av de tre gangene ble meget skuffet! Gutten jeg møtte hadde jeg hatt veldig god kontakt med, og syns han hørtes ut for å være en topp gutt, men da jeg møtte han så var han en skikkelig tørr fyr, for å si det sånn. Ikke sånn jeg hadde opplevd han i det hele tatt...

 

Så jeg råder deg også til det samme som de andre, kutt ut han du chatter med. Det er vel ikke hvert å sette forholde ditt på spill for en mann du egentlig ikke kjenner? Prøv heller å jobbe med det forholdet du er i nå hvis du ser for deg at det skal vare. Snakk med samboeren din og sett ord på det du savner, ellers kan ikke han vite hva du ønsker deg. Kanskje han også savner litt mer forelskelse? :-)

 

Lykke til!

 

klem fra

[MammantilSne&Mio]

[Anonym bruker]

Heisann, jeg har også vært sammen med samboeren min i 7 år. Traff han da jeg bare var 16, og har naturlig nok ikke vært sammen med så mange andre. Husker hvor stormende forelsket jeg var i han de to første årene og kunne ønske jeg hadde den feelingen fortsatt. Men selvfølgelig fortsetter det ikke sånn og man begynner etterhvert å lure på om man ville fått det bedre med en annen. Og man har lyst til å flørte og kjenne på den spennende forelskelsen igjen.

Vi hadde pause en gang, fordi vi begge trengte det, på det tidspunktet var det en fyr jeg hadde et godt øye til. Men med en gang det ble pause mellom oss og jeg faktisk kunne gjøre det jeg ville, så hadde jeg ikke lyst... så vi ble sammen igjen og er det fortsatt. Har ett barn sammen og vil ha flere.

Det sier seg selv at det ikke blir mye tid til hverandre når man har barn, studier og jobb... men så kunne vi vært litt flinkere til å prioritere også da.... Har bestemt oss for at vi skal ta hverandre litt i nakken og få opp forelskelsen igjen :-)

Må si jeg flere ganger har truffet på sympatiske og kjekke menn jeg godt kunne tenke meg å blitt kjent med hadde det ikke vært for sambo. Men jeg har gjort mitt valg føler jeg og tror ikke gresset er grønnere på den andre siden. Alle forhold vil dabbe av etterhvert uansett hvor forelsket man er i begynnelsen. Kanskje vi rett og slett ikke er skapt for monogami??

Føler at alle andre sier de er sååå forelsket i mannen sin og at han er drømmemannen, mens jeg ikke føler jeg kan si det. Men tror egentlig at det er naturlig at man tviler og blir tiltrukket/fasinert av andre menn.

Tror egentlig ikke mine single venner har det så mye bedre selv om de kan gå på byen og flørte med hvem de vil og ha seg med hvem de vil. Når alt kommer til alt, så angrer de som regel på halvparten og den andre halvparten var ikke sånn som de trodde.

Dette ble et veldig langt svar og vet ikke om du ble noe klokere, men følte for å svare deg da så mye du skrev stemmer med hvordan jeg føler det også. Men jeg tror innerst inne at jeg kommer til å bli hos samboeren min, husker jo så godt hva jeg falt for ;-)

Stor klem fra Mamma til klumpen :-)

[Lykkeliten-78]

1000 takk alle sammen for gode råd. Jeg har vel bare blitt mer og mer sikker etter å ha lest innleggene deres. Jeg vil fortsette å leve sammen med min samboer, og avslutte kontakten med min chatte venn. Har fått mange gode råd og tips av dere. Kjempe flott at dere ville dele deres erfaring med meg.

 

Tusen takk

[Kick80]

Jeg tror det er viktig at du og samboeren din har pratet om hva dere synes er akseptablet i foholdet deres. Jeg og mannen min har vært sammen i 5 år, og vi er veldig glade i hverandre. Er forelsket i ham innimellom. Vi er veldig åpne om det å ha følelser til andre. Jeg har hatt følelser for andre, og det er greit. Det viktigste er at man stoler på at den andre vet hvor grensen går. Vi er enige om hva som er lov og ikke. Jeg gjør ikke noe jeg ikke vil at min mann skal gjøre med andre. Hvor forskjellige personer føler at grensen går er selvfølgelig individuelt. Så lenge du og samboeren din er enige, så er det det samme om grensen går ved chatting, dansing, klemming, kyssing eller hva som helst. Vi har også snakket om hva vi vil vite av hva den andre gjør. Vi har et åpent fohold med klare grenser, og det er jeg glad for. Jeg synes småflørting er greit, men det må ikke ta overhånd.

 

Forelskelsen i et forhold gir seg jo etter hvert, det er bare naturlig. Men man får noe annet i stedet. Tror det er viktig å fokusere på hva man faktisk har, ikke på det man ikke har. Gresset kan virke grønnere på andre siden av gjerdet, og det er lett å ta det man har for gitt. Sett av tid til hverandre, og gjør ting sammen. Hold av en kveld eller to i uka til bare dere to.

 

Ser på Grand Prix i bakgrunnen. Hvordan kan Finland vinne? *huff*

 

Jaja. Lykke til med forholdet ditt!

[Anonym bruker]

Bryt all kontakt med chattevennen...

[go`gutten +go`jenta]

Hei lykkeliten-78. Jeg har opplevd det samme som deg. Har nå vært sammen med mannen min i 15 år. Og etter 7 år levde vi bare på vanen og en arbeidskollega ga meg mer oppmerksomhet enn mannen min. Og jeg valgte å bryte med mannen min. Det kunne jeg angre på . Jeg var lykkelig i 14 dager, og det var ikke verdt det. Fant fort igjen tonen med mannen min. Vi har holdt sammen til nå.Jeg møtte han da jeg var 14. Vi har etter den episoden måtte lære oss å prate mer sammen om følelser og ting som er vanskelig. Etter 1,5 år fikk vi en gutt som har gjort forholdet vårt enda sterkere. Så hold deg til mannen din, Det er ikke alltid grønnere på den andre siden av gjerde.