ja,nettopp..beholde barnet?!

[Mum K&K]

Vi har barn på 10 mnd og jeg er gravid igjen... ikke planlagt i det hele tatt. Måtte fortelle samboer det med en gang jeg tok test. Både fortalte at jeg var over tiden med menstrasjonen og at jeg hadde kjøpt test...så da var ikke sjokket så stort...jeg hadde nemlig en rar følelse og det tror jeg han hadde også.

Da jeg fortalte det, hinta han innpå om Ullevål o.l,men sa ikke at han IKKE ville ha barnet. Vi snakka om at abort kanskje var det beste,siden forholdet ikke er på topp akkurat nå.

Men,jeg vet ikke hva jeg vil?!??! Jeg tror jeg heller mest mot å beholde barnet... huff, ikke lett dette. Sambo sier han har nok å tenkte på for tiden,pga andre ting som han sliter litt med.

Jeg liker ikke tanken på å ta abort...og lurer på om jeg er lenger på vei enn 5 uker...skulle likt å visst hva som rørte på seg der inne,samt. om det var en eller to og hvor langt jeg HELT SIKKERT er på vei...

men,hvis jeg tar UL,så klarer jeg vel i hvertfall ikke å ta abort?!?!

 

Noen andre i samme situasjon?!

Sliter med å bestemme seg?!

 

Takk for svar!

 

[Anonym bruker]

Å bestemme seg for hva man skal gjøre er vanskelig. jeg og samboeren min brukte 6 uker på å bestemme oss... og vi klarte ikke å bestemme oss før jeg var på vente rommet til for kontrollen.

 

Jeg kan ikke si at den UL jeg hadde hos gynekologen for å sjekke hvor langt jeg var på vei hjalp noe, eller den fikk meg bare til å ville beholde barnet mer.

 

lykke til med bestemmelsen. og snakk med samboeren din.

jeg klarte heldigvis å snakke og diskutere fint med samboeren min. og han virket nesten litt glad på vei hjem i dag etter vi hadde bestemt oss.

 

lykke til

 

klem

[Mum K&K]

Endelig noen som svarte meg! takk hehe

 

Jeg er fortsatt veldig i tvil. Sambo har fått tenkt litt mer...så han skjønner at dette kan slå begge veier. Han har roet seg litt ned og tar ting litt på alvor...

Jeg har bestilt time på Ullevål...og tror jeg vil bli litt sikrere på hva jeg vil etter undersøkelse og en samtale der. Ja,som du sier...tror nok jeg bare vil beholde barnet enda mer etter en UL...

men,jeg heller nok fortsatt mest i mot å beholde barnet...men,da blir det liksom litt mer virkelig....og jeg tror sambo vil forstå enda mer.

Da kan jeg også argumentere med ting som sosionomen og jeg har snakket om.

Så sant fosteret ser fint og friskt ut,så vil jeg prøve å få i gjennom å beholde spiren!

 

Det var noe på tv i går om ufrivillig barnløshet....og da fikk sambo litt å tenke på....så at han tenkte så det knaket!

 

Jo mer tiden flyr, jo roligere blir han. Vi har kranglet og diskutert ferdig...hjelper ikke å hisse seg opp... Dette var ikke planlagt og BEGGE sitt ansvar.

 

Han sa i går at han skjønte at det kunne bli aktuelt å beholde barnet.

Jeg prøver å tenke litt hver dag...men,gidder ikke slite meg helt ut. Ser frem til timen på Ullevål og kanskje jeg bestemmer meg på venterommet jeg også?!

Lurer allerede på om det er gutt eller jente...så jeg har kommet litt følelsesmessig langt inn i baby-verden igjen! sukk

 

Dere valgte altså å beholde spiren?!

Så flott at dere fikk bestemt dere

 

hilsen meg

[Anonym bruker]

Hei!

 

Ble gravid igjen da datteren min var 12 mnd. Vurderte aldri abort engang, var i grunn skikkelig happy over å få søsken til nr 1. Nr to ble også ei lita jente som nå er 7 mnd, har vært tøffe tak men stort sett så går det i hundre dersom man bare har rutiner! I tillegg vil jeg si at forholdet vårt og var ganske turbulent etter nr en (tror det er VELDIG vanlig pga hormoner og den utrolige forandringen et barn medfører) men da vi fikk nr to så var vi inne i tralten og har i grunn merket svært lite. Det var som natt og dag det med nr en og nr to...

 

Lykke til

[Mum K&K]

hei,så hyggelig med svar. Og så hyggelig å høre at det går bra med prinsessene dine

Jeg har en gutt på 10 mnd. Så jeg ble altså gravid da han ble 8 mnd.

Jeg håper det ordner sg med sambo og hans innstilling. Han må justere litt på et par ting...og jeg må selvfølgelig prøve å forstå han bedre.

Så jeg krysser fingrene for at alt skal gå bra med oss og jeg snart kan begynne å glede meg over graviditeten.

 

Takk for støtten fra deg

 

[Lille sol@ med Frida]

Hei, vet ikke hvorfor jeg havnet inne på sidene her, men det gjorde jeg, og falt inn på innlegget ditt..

Jeg må bare si at jeg skjønner at du ikke har det lett om dagen...

jeg er på vei med mitt tredje nå. men mine to første er utrolig tette.

jeg hadde en baby på 4 mnd når jeg ble gravid med nr to.

Litt av et sjokk, men jeg var på en måte aldri i tvil, men det tror jeg at er samberens fortjeneste....

Jeg var bare 22 år da, og forholdet til samboerern var bare to år.....

Jeg har ikke angret i det hele tatt...

Tøffe tak har det vært, men de har så utrolig mye igjenn for å ha hverandre... de underholder og leker med hverandre på en slik måte at det er avlastende for oss voksne... Men to bleieunger sier vel sitt om tempoet hjemme den gang..... Ønsker deg lykke til i avgjørelsen din.

Håper jeg ser deg senere... Kanskje på skravlesiden... Siden jeg ikke kommertil å gå inn her noe mer.

[mammasinegutta]

nei du e ikk aleina om du.. eg har en sønn på 10 måna mn fant ut for 3 uke sia at eg va gravid igjen.. e no 8 uke og 4 daga.. va hos legen idag og bestilte abort time.. eg vil ikke d mn samboern vil ikke ha..

så eg må bare fære å ta abort eller så blir eg aleina m 2 unga, noe som eg ikke klare..

[Mum K&K]

Ånei....du må ikke finne på å ta abort for å gjøre din sambo til lags.

Vi er i helt lik situasjon og jeg frostår deg innmari godt. Hvis du har funnet ut (helt sikkert!) at du ikke klarer deg alene med to barn, så er det vel kanskje riktig å ta abort....kanskje. Men,har du prøvt å prate med sambo om en løsning?! Er det helt 100% uaktuelt for han å få en til?! Er forholdet deres i orden fra før?!

 

I mitt tilfelle er ikke forholdet helt i orden fra før...men,sambo lover gull og grønne skoger hvis jeg tar abort. Det er bullshit...unnskyld uttrykket.

Jeg ville gå fra han...og to dager etter at jeg fortalte han det, fant jeg ut at jeg var gravid. Ikke helt ønskelig kan du si! Har felt en del tårer og tenkt og grublet....og jeg måtte rett og slett ta tak i en ting om gangen.

Så først besluttet jeg å beholde barnet (klarer ikke å ta abort i det hele tatt). Må bare legge til at dette er nøye gjennomtenkt av meg og har tatt hensyn til så mye som mulig ang.fremtiden og praktiske ting.

Og så bestemte jeg meg for å flytte fra han.

 

Så nå er jeg superlettet, sønnen min får en bror eller søster, og jeg flytter fra han psykopat light hehe...

Jeg hadde det ikke bra med han fra før og han er ganske ustabil.

Jeg sier ikke at jeg er perfekt, men jeg har virkelig prøvt på alle måter å få ting til å fungere...men,det nytter ikke.

En ting er i hvertfall sikkert....jeg fjerner ikke et barn fra mors liv for å redde et forhold til en tosk som absolutt ikke støtter opp om situasjonen som har oppstått i en liten familie...og heller ikke viser tegn til å ville prate om noe som helst...og bare kjefter og kaller meg.

Han ville true meg til abort...men,jeg klarer det desverre ikke.

 

jaja....men,jeg er lettet og lykkelig nå. Skal ha en deilig sommerferie og så flytte i egen leil.het i august. Vet jeg vil klare meg kjempebra og er stolt over beslutningen.

 

Jeg vil gjerne høre mer om deg. Ta for guds skyld ikke abort hvis du ikke er helt sikker...du redder ikke noe forhold ved å gjøre det...sjeldent. Tvert i mot,så kan du stå i fare for å følelsesmessig være ferdig med sambo og være bitter for at han fikk deg til å gjøre en ting du egentlig ikke ønsket.

 

Lykke lykke til! Jeg støtter deg.

Klem

 

 

[Anonym bruker]

Jeg vet ihvertfall det at hadde samboeren min gitt meg valget mellom han og vårt ufødte barn...ja, da hadde jeg glatt pakket for han!

 

Lykke til

[mammasinegutta]

hei... ja eg sitt no her å ikke veit ka eg ska finne på å gjøre.. har ikke lyst å ta abort nei.. mn grunnen til min samboer ikk vil ha ungen er fordi vi må flytte fra det huset vi bor i no, siden dem skal rive her..

mn herregud.. har no garantert funnet oss boplass før ungen kommer..

mn vi e i ganske lik situasjon vi egentlig.. min type e sjalu som bare f..og hn får lov å dra ut å drikke å feste og styre men ikke eg.. får så vidt lov å fære heim til foreldran mine på besøk en dag..

mn elske hn jo.. hn e snill og god mn enkelte ting kunne vært bedre..

så eg veit at en unge til kommer til å ødelegge d her forholdet helt.. d heng no i en tynn trå uansett da mn.. veit eg har støtte av mange folk vist eg bestemme mæ for å beholde...

mn tenke oxo på økonomien, vist eg flytte aleina m to unga..

 

*huff huff* *fortvilet*

[Mum K&K]

hvis du flytter åleine med to unger får du i hvertfall langt bedre økonomi enn ved å bo sammen med mannen din...ikke at det skal være lokkende...men,for all del...du klarer deg!

Jeg er ikke redd for å havne alene fordi jeg vet at jeg kommer til å klare meg både rent praktisk og økonomisk....men,det føles jo selvfølgelig riktig å bo med barnefaren....MEN,ikke til enhver pris. Det er ganske uholdbart å leve med truing og kjefting og en små-voldelig hverdag, spør du meg. Henger forholdet ditt også i en tynn tråd, forstår jeg at du tenker at abort er smart ...fordi du har sikkert nok med en unge hvis det blir brudd... men,jeg synes argumentene er for dårlige til å ta et liv.

Min sambo får bare innfinne seg med at jeg er gravid...dette var et uhell,men jeg klarer ikke å gjennomføre en abort...vi var to om det da, og vi er to om ansvaret...men,vi kommer desverre ikke til enighet.

Kommer aldri til å angre på å få et barn til, for tenk deg selv hvor glad du blir i et barn....men,jeg VET at jeg kommer til å slite med å ha tatt en abort....bare for å redde et halvdårlig forhold og gjøre en gubbe til lags. En mann forstår ikke kvinne-sinnet...og JA jeg vet at kvinnesinnet kan være ganske komplisert...men,å ta en abort er jammen ikke det samme (og like enkelt for oss) som å fjerne en føflekk. Det er nesten sånn de fremstiller det, mennene, "så ta abort da"...

Så enkelt er det bare ikke. Og jeg synes også det er feil at abort nesten skal virke som et prevansjonsmiddel eller "angrepille".

Hadde vi hatt store vansker med å ta oss av et barn ...at det hadde vært sosial nød, så kan jeg skjønne at abort hadde vært det beste...men,vi har alt et barn kan trenge...

ABort er kun aktuelt i vårt tilfelle fordi "han har ikke tid", "han vil ikke ha en til", "han er for lat og har ikke overskudd til en til", "han synes det er uaktuelt", "han er redd for å være med på enda mindre ting med gutta"...

HAN HAN HAN HAN.,....det dreier seg om han hele tiden...veldig slitsomt og veldig egoistisk,spør du meg. Så jeg har klart å utelukke han nå når jeg tok en avgjørelse,fordi han rett og slett er for barnslig og egoistisk og klarer ikke å være særlig rasjonell i toppen.

 

Har bestilt UL i slutten av juni...gleder meg!

Jeg klarer ikke å fjerne et liv...og hvis jeg må velge mellom gubben og en spire...så desverre...da får gubben bare pakke!

 

Klem fra meg