Det skjedde igjen! Hva nå?

[Anonym bruker]

Vær så snill kan noen komme med noen gode råd? Det har skjedd igjen! i fjor skrev jeg et innlegg her, jeg var gravid og typen (som jeg enda er sammen med i dag) tok det helt kaos. Det første han sa var at jeg måtte ta abort, at vi var for unge og hvis jeg ikke tok abort ville han gå fra meg.. Endte med at jeg tok abort. Selve aborten tok jeg det ganske greit, jeg sørget i noen dager, men ikke noe mer spesielt. Men nå i dag er jeg gravid igjen. Føler det er litt annerledes nå. Føler meg faktisk veldig knyttet til det lille inni meg selvom jeg bare er 7 uker på vei. Når jeg tenker på det roer det meg. Jeg vil egentlig beholde det, men er så redd for å bli alene. Føler jeg ikke takler å gjennomgå et svangerskap alene uten faren. Mange ganger tenker jeg på at jeg skulle bare kaste han ut på døre til å begynne med, men jeg elsker han og... Hva skal jeg gjøre hvis han reagerer slik han gjorde den gang? Er det noen her som er alenemor som ikke har kontakt med barnefar? Hvordan er livet deres? Jeg vil ikke bli en dårlig mor som er alene med et barn.. Hjelp!

 

lisa20

[Crazy81 m spire nr 3 i magen:D]

Hei Lisa 20

 

Først vil jeg bare si at jeg føler med deg!

Du skal aldri føle deg presset til noe..uansett..

da jeg var gravid med dattera mi (nå 4 år) følte jeg på en måte at jeg gikk igjennom svangerskapet alene..Han hadde ikke noe interesse for magen, ville ikke lese om hvor stor babyen var osv.Han skylte på dysleksi..men hadde aldri d når han leste porno el bil blader..

Da jeg lå på føden,lå han og sov på et rom på sykehuset han,mens jeg skulle føde..var så trøtt han..soo??

Da dattera mi var 2 mnd stakk han.Det var egentli det beste.Han løftet ikke en finger for verken henne el meg i disse 2 mnd.Jeg slet veldig med svangerskaps depresjon etter fødselen, og hadde ingen støtte el hjelp ra han.

Etter han stakk,har ikke vi noen kontakt med han. Får kun stygge meldinger en gang i mellom,men d gidder jeg ikke å henge meg opp i.

Hun er som sagt 4 nå,og har en pappa som hun forguder:) Han kom inn i livet hennes da hun var 1,5 år,og hun vet ikke av noen annen pappa.

Nå er vi ca 20 uker på vei med sønnen vår,så nå blir vi en stor fam på 4:)

 

Dette var min solskinns historie:)Som du ser,så kan nok d gå bra for deg også

 

Og bare for å hs sagt d: du kommer IKKE til å bli en dårlig mor!Det var en angst jeg hadde også,men jeg VET at hun ikke kunne had d bedre enn d jeg har gitt henne:)

Jeg har også had god støtte fra mamma og pappa.De er en stor del av livet hennes,og har passet henne masse for at jeg skulle had muligheten til å jobbe som jeg gjør.

 

Masse lykke til til deg:)

håper du tar det valget du føler er det beste for deg.

 

Hold meg gjerne oppdatert om hvordan det går med deg/han og hva du bestemmer deg for:)