Sædtest

[Anonym bruker]

ser at man kan få kjøpt det og ta det hjemme, noen som har prøvd det?

[snøfilla - mamma til 2]

Den er dyr og upålitelig. Sier bare noe om antall sædceller uten å si noe om kvaliteten på dem (utseende og svømmehastighet). Det beste er å teste på Andrologisk senter i Oslo, der er de nøyaktige og detaljert og gir god oppfølging.

[lille_my]

hva gjør mann når mannen gjærne vil ha barn men nekter og "ronke i en kopp" ?

han vil ikke reise til legen og teste seg!

 

[dollypopp *tvillinggravid*]

da vil jeg si at han ikk ønsker seg sterkt nok.

tror ikke gubben min gleder seg så veldig,

men han ønsker seg veldig en liten en,

så da er det bare å gjøre som man får beskjed om

av legen..

[snøfilla - mamma til 2]

Det kommer an på hvor lenge dere har prøvd...

 

Vi testet først på Riksen og fikk beskjed om at sæden var OK. 1 1/2 år etter var vi like barnløse og mannen testet hos Andrologisk senter, og da viste det seg at han hadde betennelse i venstre testikkel og en innsnevring i den ene sædlederen som gav redusert kvalitet.

 

Mannen din runker sikkert allerede, så å gjøre det i en kopp bør ikke by på noe problem:-)

[lille_my]

lo litt da du skrev at han ronker sikkert alt!

han er så merkelig... han ronker ikke... gjør ikke alle mannfolk det a?

han sier at vi har oss jo annenhver da så dett orker han ikke!

hehe

jeg vil bli gravid.. helst i går... hehe

 

[Spirevipp med go`gutten]

Jeg tok opp det med sædtest med samboeren min, og han gruer seg nok litt men ønsket om å få barn overskygger det liksom.

 

Jeg sa til han at å bli gravid er ikke kun et spørsmål om hans evne til å gjøre meg gravid, men også min evne til å bli gravid. Så da står vi likt, og nå har jeg gjort så mye for at det skal klaffe, at da skulle det nesten bare mangle om ikke han også bidro litt!

 

Håper du får kjæresten din til å ta testen hos legen!

[Simpressen]

Mannen min gruet seg fælt til å ta sæd-test. Jeg trur det er litt enklere for oss damer, vi trenger jo ikke å "prestere" mens noen venter utenfor døren liksom.

 

Til slutt fikk han i hvert fall sagt at han gjerne ville at jeg skulle bli med når han tok testen. Det er jo fair nok, han har blitt med meg når jeg er blitt undersøkt.

 

Vi fikk tildelt et knøttlite rom med seng, stol og bad. Så lå vi beggge på sengen og "tok testen". Vi kniste en hel del... Og siden det var 16. mai var det et korps som øvet like ved... Det ble jo bare så komisk hele greia.

 

Det gikk helt fint men mannen min sa at han nok hadde slitt en del om han hadde vært alene. Det er alltid enklere å møte sånne ting sammen!! Så mitt råd til dere damer er - spør om dere skal være med og gjør det hele til en morsom ting som dere kan le av i etterkant

[Anonym bruker]

Om mannen min ikke ville "runke i en kopp" som du sier så hadde jeg blitt lynforbanna og revurdert hele forholdet. I allefall om ønsket om barn hadde vært sterkt nok (og det er det i mitt tilfelle, men mannen min var ikke et "problem" i forbindelse med utredningen)

 

Jeg/vi har blitt utredet, og jeg må si at det ikke er lettere for kvinner enn for menn. Se på det på denne måten: Hvor moro er det egentlig å ligge i en gynekologstol, samt også å proppe kroppen full av alskens mulige hormoner. Det menn gjør er jo i allefall noe "lystbetont" (tross alt selv om jeg skjønner at settingen ikke er den beste)