Hvordan hadde dere det før "siste" forsøk??

[catine]

Frustrasjon må ut...: Nå er det snart tid for forsøk nr. 3 og jeg må si at jeg er så sinnsykt nervøs. Lurer bare på om noen her inne har vært gjennom det og hvordan dere følte dere? Vi har nå hatt 2 nederlag og det blir bare verre for hver gang synes jeg. Klarte dere å tenke positivt? og følte dere at det virkelig kom til å gå denne gangen? Det er jo så vanskelig å tenke positivt da 2 forsøk har blitt negative- hvorfor skulle det liksom gå denne tredje gangen da? Det er ikke lett dette her- kjenner på meg at det er vanskelig å tenke positivt og at det kommer til å gå...

 

Må bare "få ut litt"..

 

[Benta]

Er i akkurtat den situasjonen som du beskriver, og er 2 dager unna hjemmetest. Desverre ser det ut som vi ikke lykkes denne gangen heller :-( Har ingen egg på frys, så nå bærer det videre til private forsøk. Vi fikk tilbud om dette på sykehuset der vi har hatt de tre første, men velger nå å reise til Danmark for å se om dette gjør susen.

Kan ikke si at jeg har vært spesielt positiv denne gangen, klok av skade velger jeg å ikke slippe for mye følelser løs. Men klart man tenker på det hele tiden, og innerst i sjelen ligger det så mye forhåpninger at nedturen sikkert blir hard denne gangen også... Har vært veldig avslappa med hensyn til ting jeg passer meg for denne gangen, lever som normalt, har reist på ferie under sprayetiden etc.

Så har vel egentlig tatt nederlaget litt på forskudd, men måtte jo bare fullføre for å få bekreftet at vi trenger mere utredning. Jeg er nok like uforklarlig barnløs...

 

Men det er jo VELDIG mange som lykkes på det 3 forsøket, så gi absolutt ikke opp håpet!!! Vi gir oss i alle fall ikke, det skal nok bli vår tur også en gang på en eller annen måte.

[Emma*den lykkelige venter]

Hei

 

Kjenner igjen disse tankene da jeg står likt med deg. Lurer igrunn på det samme?

 

Har nå begynt på 3.forsøket, har hatt fryseforsøk innimellom.Kjenner ikke samme glede, håp, tro og entusiasme ift til dette forsøket. Tror at det å være ufrivillig barnløs ligger så integrert i meg og at jeg har hatt så mange nedturer, at jeg begynner å miste motet på at prøverør skal gå. Har kjøpt pakke på tre forsøk og har bestemt meg for å gjennomføre. Har jo ikke mistet håpet helt, hvis jeg hadde det, hadde jeg aldri gått gjennom fler forsøk.

Har brukt mye tid på å finne glede i livet, og se at livet er verdt noe og at jeg er verdt noe uten å få egne barn. Barn blir det uansett har jeg bestemt meg for. Og det er det som kanskje holder meg oppe, det at vi har bestemt oss for adopsjon. Ser UTROLIG fram til å starte den prosessen. Det er helt sinnsyke gode følelser som vokser fram i den forbindelse.

Og en annen ting jeg ser fram til, er å bli ferdig med prøverørskarusellen. Det å kunne gå videre i livet!!!!!

 

Som du forstår så forsøker jeg desperat å se etter positive ting.

Kanskje jeg bare driver og fortrenger at jeg gruer meg noe sinnsykt, og er kjempe redd det ikke skal gå på siste forsøk.

Uansett så kommer det til å bli helt JÆVLIG hvis testen lyser negativt, men de bekymringene velger jeg å ikke tenke så mye på. Det er nok trist om ikke jeg skal ta bekymringer på forhånd.

 

Håper vi lykkes på 3. forsøk, og får masse egg på frys til søskenforsøk.

 

Klem :-)

[catine]

Hei dere og tusen takk for at dere tok dere tid til å skrive litt.

Det er veldig "oppmuntrene" å høre at andre også er i samme situasjon. Når man driver på med dette så får man en del nedturer og da er det godt å vite at man ikke er den eneste.. Jeg gruer meg også allerede til å ta test eller "vite" at mensen er rett rundt hjørnet. Jeg vet at det kommer til å bli verre enn de to forrige gangene- kanskje derfor jeg også tar nedturen litt på forskudd og at det er derfor jeg er så utrolig nervøs. Selvfølgelig er håpet der, men det blir bare så fælt dersom det ikke går! Jeg vet at vi kommer til å få barn en gang, men jeg synes at alt tar så lang tid. Vi har også snakket om adopsjon og synes tanken er både spennende og fin men også skremmende.

Jeg håper vi lykkes!! det må jo bli vår tur også og jeg synes tiden er inne nå::

 

Lykke til dere- klem fra meg.

[Anne mor36 +Siw-Angelica]

Prøv å tenke positivt... )

Er kjempe vanskelig det siste forsøket... Jeg hadde to i fjor ett som var misslykket og ett som endte i sa etter noen glade dager... Så hadde vi 3 å siste forsøket nå i mars... Å heldigvis positiv test... )

Vet ikke hva jeg hadde gjort vidre hvis det ikke hadde gått eller om dette skal gå galt... Kommer nok ikke til å prøve igjen da... Er tunge dager...

 

Men sender baby støv i bøtter å lass til dere**********

*******************************************************

*******************************************************

 

Klem fra

[En gang mamma?]

jeg vet hvordan du har det. Vi er i gang med vårt 7 forsøk nå og absolutt det siste..Da vi hadde vårt 3.forsøk begynnte vi å innse at dette ble vanskelig,uten å akseptere det. Så hadde vi et fryseforsøk,da det ble negativt ble det litt endelig.Men har ikke greid å akseptere det. Jeg følte vi fikk dårlig oppfølging underveis og etterpå,og følte meg egentlig ikke helt ferdig med prøvingen. Jeg har hatt det kjempevondt,og føler meg ensom da ingen jeg kjenner er i denne situasjonen.Vi startet med adopsjonspr. der fikk vi høre at pga min kroniske sykdom kunne vi få avslag.Så kom det nok et usikkerhetsmoment. Men mens kommunen har jobbet med rapporten så har vi hoppet på 3 forsøk på privatkl. Negativ de 2 første. Nå er vi på det 3. Har ingen forhåpninger og kjenner jeg er ferdig med IVF for godt. Nå satser vi på å få adoptere. Kjenner at nå har jeg ro i kroppen og greier å akseptere å ikke kunne bli gravid. Selv om det er utrolig vanskelig enda. Nå skal vi nyte livet vårt,håpe på adopsjon og glemme alt med hormoner og befruktning. Så sånn sett er det godt å ha kommet ett skritt lengre. Men mange lykkes jo,og du kan være en av de. Lykke til. Krysser armer og bein.