Jeg føler meg sånn aleine...*sukk*

[MammaUlv]

I dag har jeg vært i begravelse til en bitteliten gutt som bare rakk å bli en dag gammel..

"Fin" begravelse, om man kan bruke det ordet i en sånn sammenheng..

Var i utgangspunktet tvilende til om jeg skulle dra i begravelsen siden jeg selv er gravid nå, var usikker på mine egne reaksjoner og hvordan jeg ville ta det...

 

Det gikk jo, men satt med en krampeaktig følelse hele veien gjennom..Hadde lyst å hulke høylydt fra første stund, og satt og holdt det inne hele tiden. Det ble etterhvert ganske slitsomt, og fikk følelsen av at jeg kom til å besvime snart..*sukk*

 

Etter at jeg kom hjem var jeg så sliten, og da begynner den lille hunden min å bråke og herje - noe som er helt naturlig og forståelig, men jeg hadde ikke krefter igjen til å gi han noen ting som helst - verken tur eller oppmerksomhet.

 

Etter to timer kom kjærsten min hjem, han stressa noe fryktelig. Det viser seg at han likevel, på tross av hva vi ble enige om- skal reise bort og være borte til mandag for å spille fotball. Han var bare hjemme i 20 min før han susa ut døra og - her sitter jeg og hylgråter og klarer ikke slutte.

 

Jeg ville bare ha han hjemme nå i helga, slik at han kunne hjelpe meg med hunden og huset og alt..

Istede sitter jeg bare her og syns synd på meg selv og forbanner han!

 

Å...unnskyld..*snufs*

Men jeg måtte bare få det ut til noen...

 

 

[Hanne og jentungen]

Hei:) Vil bare gi litt medfølelse, men jeg har en så dårlig dag selv at viss jeg begynner så blir dette bare en utredning om hvor fæl dag jeg har hatt:(

 

Uansett, jeg skjønner godt at du er lei deg og føler deg alene. Tror ikke de dere samboerne våre helt forstår hvor mange rare hormoner som farer rundt i kroppene våre for tiden.

 

*Gode klemmer*

[MammaUlv]

Nei du har nok rett, takk for klemmene..Det var vel i utgangspunktet det jeg hadde sett frem til fra han også...tid og omtanke og noen lange varme klemmer...istede fikk jeg tre døgn aleine..