Over reagerer jeg??

[Anonym bruker]

Jeg har vært samboer med en snill og god gutt i 7 år,sammen har vi et barn på 6 år og har termin igjen om to uker!Samboeren min har byttet jobb for ca et år siden,han følte seg helt utbrent og møkkalei sin gamle jobb og mente han ikke ble verdsatt der.Jeg vet han har hatt god kontakt med ei av kollegene der,og jeg har blitt advardt for par år siden om de to av en annen kollega av han.Men siden dette var ute tok jeg det ikke særlig seriøst,selv om jeg har murret i det stille om dette,men har altså latt tvilen komme til gode.

 

Nå er jeg altså snart rett i mål med dette svangersskapet og hormonene raser,men jeg reagerer fælt over at jeg fant hotmail adressen hennes i bukselommen hans,og han har passord beskyttet epost,så jeg får ikke bekreftet eller avkreftet mine mistanker,men denne adressen og meldinger på hans telefon(ja jeg har snoket...)hvor det står: "har du det bra,lille venn?" og "kommer du i lunsjen?",får meg jo skikkelig fortvilet.Han pleier og komme hjem stortsett i lunsjene for å spise,men hva med de dagene han ikke gjør det?Er det fordi han er på gamlejobben siden hun kanskje har dagvakt?Han har også blitt bedt på personalfester,ennå han ikke jobber der..

 

Har konfrontert han med hvorfor han tilbringer så mye tid der,dersom han synes den jobben er så pyton,når han vet at sjefen har baksnakket han og han gir generelt negative signaler om den plassen.Det er jo ikke noe logikk i det.

 

Synes dere jeg overreagerer?Han har alltid hatt slike hemmeligheter,han er ikke åpen person,man må nærmest tvinge han til å snakke og akkurat nå orker jeg ikke og mase,jeg vil ha fred og ro,mens følelsene raser i meg.Jeg har lyst å kaste han ut for to barn og hans innesluttenhet,kommer til å tappe meg for energi.Jeg har mest lyst å ta kontakt med trygdekontor på mandag,søke på alt jeg har krav på og la han seile sin egen sjø.Han har aldri gjort noe galt,annet enn å ikke åpne seg,alle synes han er skikkelig godgutt.

Og de siste ukene har han klaget over hvor fælt og rotete det er hjemme.Jeg har sagt jeg kan rydde og tørke støv,men gulvask og støvsuging kan jeg ikke ta,bekkenet blir helt gåent da og har hatt begynnende svangerskapsforgiftning og jordmor har bedt om å ta det med ro,han ser på graviditet som sykdom,allefall denne gangen.Og jeg er mer plaget med denne graviditeten enn den første.

 

Jeg vil gjerne se logikk i det,men med det jeg har blitt fortalt,hva magefølelsen har murret,hva jeg har lest og funnet,synes jeg ikke selv jeg kan skylde på hormoner..

 

 

[IzzaBizza]

Er vel det samme om du overreagerer eller ikke? virker jo som om han har noe å skjule når han oppfører seg sånn som du forklarer her. Det er deg selv du må tenke på nå, ikke hva han driver med osv, så han kan se til å åpne kjeften sin å si hva som skjer!

 

håper det ordner seg, lykke til:)

[AneB]

Høres ut som eksen min det der; det at han ikke forteller noe er det mest frustrerende!

Men jeg fant tekstmeldinger som virkelig ikke kunne misforstås.

 

Det du har funnet og fått vite, er på en måte ikke noe avslørende i og for seg, men jeg vil virkelig anbefale deg å ta det opp med han.

Ikke bli hysterisk, men fortell hva kollegaene hans har sagt til deg, at du fant den lappen i lommen, det med lunsjene. Fortell han hvordan det får deg til å føle deg, og at du ikke orker å bruke tid og energi på å gå rundt å tenke på dette lenger.

Kan godt hende at alle mistanker er helt grunnløse, men det får du ikke vite før du spør han direkte. Kanskje du ikke får vite det da heller, men etter 7 år kjenner du helt sikkert mannen så godt at du blir klokere av svarene hans, om han skuler noe eller er ærlig.