bare kos å være hjemme med baby??

[Anonym bruker]

Alle spør meg om jeg bare er hjemme å koser meg med den lille....Synes ikke det er bare kos jeg..ganske så sliten for tiden...gullet er blitt 5mnd...og jeg er stort sett alene med henne døgnet rundt...

 

De første mnd synes jeg det var ganske kjedelig å gå hjemme...hun lå jo bare å sov...jeg er ikke skapt for å gå hjemme hele tiden...

 

gleder meg til hun blir større jeg....

 

andre som synes det er litt "kjedelig" å gå hjemme??

 

missforstå rett...jeg elsker den lille kjempe mye, beste som har hendt meg..men synes det kan bli vell mye baby til tider......savner litt avbrekk....

[Anonym bruker]

Jeg har også baby på 5 mnd!

Jeg fortsetter omtrent det livet jeg hadde før jeg (ikke fesing og sånn selvsagt). Men jeg synes det er topp å gå hjemme da:))

Jeg drar og besøker venner og familie, trener på treningssenter, går turer, drar i svømmehallen, pusler med ting hjemme, drar på shopping, osv osv. Babyen er med på alt den:)

[*Mustang Sally*]

Jeg stortrives og lillegutt er 8 mnd på søndag.

 

 

[Anonym bruker]

Du er ikke alene.

Den første tiden (første måneden) var jeg utrolig sliten og syntes det var godt å være hjemme.

Men nå synes jeg det er litt kjedelig ja. Vi bor langt i fra vår familie og venner (ca. 40 mil), så jeg har heller ikke noen familie å besøke. Har heller ikke så mange venner her vi bor nå. Selvsagt noen, men ikke slik at vi har noen spesiell sosial omgang så ofte.

Så jeg er mye alene ja. Men savner avbrekk, å omgås folk når jeg ønsker etc etc. Nå er det jo det lille nøstet som bestemmer når ting skal skje. Litt egoistisk, men skulle ønske at ting kunne vært litt på mine premisser også. Skjønner deg godt, selv om vi elsker barna våre.

[Kaos 69]

Jeg hadde det sånn med mine to første. jeg var klar til å begynne å jobbe da eldstejenta var seks måneder, begynte da hun var 8mnd. Følte at jeg trengte mer voksenkontakt rett og slett! Med nr. 2 var jeg også veldig glad for å begynne på jobb igjen. Denne gangen koser jeg meg mer hjemme, men det er fordi de første mnd av permisjonen var svært slitsomme. jeg var syk lenge etter fødselen, babyen ville ikke spise så mye, brystbetennelser i fleng...jeg holdt på å tørne! Så nå, når jeg har slutta og amme og hun spiser bra, koser jeg meg bare! kan også hende at jeg vet at dette er siste gang, og at jeg derfor er mer innstillt på å nyte det.

Syns ikke du skal ha dårlig samvittighet for å føle sånn som du gjør. Vi er alle forskjellige, og dette har ingenting med hvor høyt en elsker barna sine å gjøre.

[*panama* med to søte små]

jeg storkoser meg:)

Men det var en periode da hun var ca 7 mnd at jeg ble litt sliten,begynte og flytte på seg uten å ha helt kontroll.Men den tiden gikk fort over og vi koser oss masse nå

Jenta mi er 1 år nå og permisjonen min er slutt,men jeg skal jobbe i 1 mnd så skal jeg være hjemme lenger,Gjerne 1 år til:)

Være hjemme så lenge som mulig.

Nå holder vi på mye ute og leker:)

 

[Anonym bruker]

Min førstefødte var en utrolig rolig og snill baby, jeg svarte alltid ja på spm om jeg koste meg....(bortsett fra at vi bygde hus og stressa litt med det). Da gledet jeg meg også veldig til å tilbake på jobb etter endt perm. Nr 2 slet med kolikk og søvn, er fortsatt urolig og sover dårlig på natta 10 mnd etter fødselen. Det første halvåret 4-5 mnd var ett slit og jeg var dødssliten!! Ble nesten irritert når noen spurte om jeg bare var hjemme og koste meg..... Og nå gruer jeg til å begynne på jobb igjen, med turnusarb, to som skal i bhg etc.....

[Anonym bruker]

Jeg trives IKKE med å gå hjemme, går omtrent på veggen innimellom.

Mine venner er i jobb og pappaen er jo også det så det er ikke mye voksenkontakt på dagtid.

Føler meg smådepp i perioder.

 

[*ulvemor*]

første to mnd med kolikk og skriking og sinnsyyykt lite søvn var helt forferdelige, ikke kosli i det hele tatt. Ikke stilte pappan opp mye heller da.. Men siden da har det bare blitt bedre og bedre.. Jenta mi er med meg over alt, vi har faste rutiner på søvn og mat, og pappan stiller masse opp.. Så nå koser jeg meg gløgg ihjæl

[Anonym bruker]

Kansje en ide å få seg nye venner som har barn på samme alder og som også er hjemme.

Det går ann å ta komtakt med andre.

 

Jeg er ny på nytt sted og jeg har fått meg noen nye venner ikke mange men noen og vil gjerne treffe flere. Men jeg har virkelig gått inn for å ta kontakt og bruker litt energi på det. Tror det vil lønne seg i lengden.

Faktisk så fant jeg min nye besteveninne som jeg treffer en eller to ganger i uken på barn i magen sidene under terminklubbene.

 

Jeg syns det er mange som vegrer seg mot å ta kontakt og er veldig redde for å treffe nye mennesker.

[WP-TLogPeanut]

Jeg synes det er bare kos

Koser oss glugg ihjel faktisk , hehe! Hun er så god å blid,og vil vi dra en tur på formiddagene er det ikke noe problemer,hun er så enkel å ha med overalt.

 

 

[ringading]

nei! ikke bare kos! altså, bare kos med ungen, hun er en engel. men jeg føler meg forferdelig isolert fra omverden. prøver å aktivisere meg så godt jeg kan, går tur, på kafe, babysvømming, titter i butikker osv, men jeg føler meg veeeeldig alene. pappan er idrettsutøver og student og har begrenset tid, og alle mine venner studerer, så det sier seg selv at i disse eksamenstider topper ting seg litt. tulla er 6 mnd nå, og det har forsåvidt godt greit hittil, men nå begynner jeg å bli fryktelig rastløs og irritabel. tror jeg trenger å TENKE litt! gleder meg sånn til å begynne på skolen igjen til høsten! vet at folk rundt meg er misunnelige på meg som går hjemme (forsåvidt også med god grunn..), men jeg tror ikke helt de forstår hvordan det er å hver "den eneste". tenk om vi kunne fått barn i par i alle fall, slik at ens beste venninne alltid fikk barn og hadde mammaperm samtidig som en selv! det hadde vært noe det..

[Gjest]

jeg synes det er kos å gå hjemme, men av og til kan det,som du sier, bli litt vel mye baby... uansett hvor mye man elsker dem, så får man av og til nok.. da er det viktig å komme seg litt ut og bare ha seg selv å tenke på. jeg bor ca en time fra stavanger, og av og til, så har typen lillegutt og så tar jeg den kule bilen hans (celica..hehe!) istede for den kjedelige stasjonsvogna mi, og kjører til stavanger og shopper og råner rundt og bare koser meg.. når jeg så kommer tilbake igjen så føler jeg meg som et nytt menneske igjen og gleden over den lille blir enda større.. tror det er viktig å komme seg litt bort hvertfall en gang i uka hvis en har mulighet til det )

[Alex&Lucas&Prinsesse sin mamma]

har baby på ti uker jeg....jeg kjeder meg hjemme masse masse,..........

[Gjest mphs]

Jeg koser meg masse. Har egentlig lyst til å være hjemme lengere men vi får se.

Men jeg syns det var veldig slitsomt de første 3 mnd med kolikk og ammeproblemer i starten + at jeg var helt ødelagt i underlivet etter fødsel, noe som tok 6 mnd før det var så bra som det går for nå( skal ta en operasjon etter at jeg er ferdig med barn).

[Luca]

Jeg må si jeg storkoser meg hjemme med snuppene mine. Har 3 jenter og alle 3 har vært prikk like når det gjelder soving, spising osv. De har spist hver 4 time, sovet natten igjennom(en nattpupp) fra de var et par uker, og alt har virkelig gått på skinner.Har hatt de med overalt, og alle 3 har vært slike som bare har ligget og smilt i vogna si. Dessuten har alel 3 sovet mye på dagtid, så må si at ting har vært veldig enkelt for meg.

 

Men min første, for 17 år siden, var jeg bare 20 år. Da var jeg veldig klar for å gå tilbake til skolebenken etter et år og følte det var bra for mamma og barn...hun var hos dagmamma som vi kjente godt.

 

Så fikk jeg min nr 2 15 år senere, og kan tenke meg å være hjemme med henne i årevis:-) Storkoste meg virkelig.

 

Så kom nr 3 bare 15 mnd etter, og der kom overgangen. En helt annen barseltid nå, men mye mer rutiner på alt. Det er mating, soving og stelling hele dagen. Hun som er 20 mnd nå begynner et par dager i barnehage snart, og det gleder vi oss til, Hun kommer til å kose seg, og jeg og babyen kan farte litt mer.

 

Ønsker fortsatt å være hjemme med de så lenge jeg kan. Vet ikke om det har med min alder(36) å gjøre og at jeg har ei som er så stor. Vet jo at tiden går så veldig fort, og nyter virkelig hver dag med de. Det er ganske livlig her med to så små, men nyter det virkleig. Nå hjelper det selvsagt at pappaen her er like oppslukt av jentene som jeg er, og bruker all sin tid på de.

 

Men skal være ening at det bare er baby hele tiden, men det jo det som opptar meg nå. Så kommer skoletiden som er en spennenede tid, og ting forandrer seg.....så all alder har virkelig sin sjarm:-)