Er så redd ny prematur fødsel...

[Marie73]

Igår var jeg på ul, er nå i uke 25. Og jeg fikk slett ikke høre det jeg helst ville, nemlig at alt er bare bra.

I mitt forrige sv. skap fødte jeg i uke 28. Da hadde barnet vekstavvik på -35%, og ville nok ikke overlevd lenger i magen mente legen. Nå er jeg altså gravid igjen, og mye er likt forrige sv.skap. Magen er liten, og blodtrykket stiger. P.g.a det som skjedde sist blir jeg fulgt opp med ekstra ul på sykehuset. Og i går var altså dagen for "dommen". Legen målte blodstrøm, og sjekket veksten på barnet. Og det var altså denne blodstrømmen i navlesnoren som ikke var tilfredstillende, akkurat som sist. Og i tillegg hadde altså blodtrykket mitt steget, slik at jeg ligger i grenseland for det de kaller svangerskapsforgiftning.

Nå er jeg lei meg. Hadde en drøm om å få oppleve et "normalt" sv.skap. Få stor mage, kjenne hvordan barnet vokser og lever inni meg, og ikke minst få en mer normal fødsel og barseltid. Jeg visste jo på forhånd at det kunne være en viss sjans for at det som skjedde sist vil gjenta seg, men legen mente den sjansen var liten. Og jeg har tenkt at jeg har fått min dose med tøffe sv.skap. Nå er magefølelsen dårlig, og jeg ser for meg nye måneder på nyfødtintensiven....

Samtidig må jeg jo prøve å holde motet oppe, og tenke positive tanker. Jenta i magen har det foreløpig bra, og hun sparker og er aktiv. I tillegg er hun nydelig. Ul i går var nemlig i 3d, og vi fikk et fint portrettbilde av henne.

Og jeg vet av erfaring at må hun tidlig ut, er vi i de beste hender.

Jeg skal på ny ul om to uker, og blir godt passa på. Det er godt. Men jeg håper så inderlig jeg kan få gå litt til med mage, og at jenta mi får en lettere start enn broren.

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, men godt å få tømt meg litt...

[mammaen til Andreas+Karoline]

Uff, det var trasig Marie.

Sikkert enda verre nå du vet hva du går til ved en eventuell for tidlig fødsel, men fordelen deres er jo at dere vet det kan gå bra. Godt at dere blir godt passa på. Håper lille gullet deres vil ha det bra i magen din i mange uker enda.

Trøsteklem fra

[Lilje74]

Kjære deg,

 

forstår at dette er tungt å tenke på. Heldigvis har du jo allerede beviset for at det går bra... at vesla i magen har stor sjanse til å leve og klare seg bra. Denne gangen vet du jo også mer om situasjonen... Kanskje har du også fått litt veiledning for kosthold etc. som kan hjelpe deg til å bedre vekstvilkårene hennes lenger enn med forrige mann? Hm... ikke så lett å trøste... sender deg iallefall en stor trøsteklem.

[oslojente80 Mina f 07.09.06]

Stakkars deg... får vondt av deg da jeg leste innlegget ditt. Skal krysse fingrene for at alt ordner seg:)

[Nickita har nå to jenter :-)]

Det er en tøff tid du går igjennom, ikke minst med tanke på at du har opplevd det samme før.

Betryggende at du blir fulgt opp godt og jenta er aktiv og har det bra. Det hjelper på.

 

Alle bekymrer seg under svangerskapet mens dine bekymringer er jo mer virkelige og reelle.

 

Ønsker deg alt godt og håper at jenta får være inne magen lengst mulig :-)

Du får holde oss oppdatert.

 

 

[Monica Belinda "høygravid"]

Hei! Føler med deg..........Jeg har også født fortidlig før, i uke 32 og jeg synes det var sjokk og mange urolige uker på intensiven. Med første mann holdt jeg også på å føde 2mnd før tiden. Nå er jeg gravid med nr 3 og er fryktelig spent på hvordan dette går. Får håpe tulla di holder seg inne så lenge så mulig, tenker på dere!

[Månetoppen]

Vet ikke om jeg har så mye fornuftig å si annet enn at jeg fikk vondt i magen da jeg leste innlegget ditt og tenker såå mye på deg! Opplevde selv å få alvorlig svangerskapsforgiftning i uke 29 med mitt første barn -uten noe forvarsel. Fikk vite på ordinær UL denne uka at jeg også skal tilbake på kontroll for å sjekke blodstrøm.Min første tanke var da lettelse og at det er utrolig at de da KANSKJE kan forutsi hvordan utviklingen blir. Tenker at da kan de (og jeg) kanskje gjøre mer for å hindre en slik utvikling denne gang...men er selvsagt også kjemperedd.Har ikke lyst til å oppleve angsten og usikkerheten fra sist gang -og nå med et barn som venter på meg hjemme. Som du selv sier; vi er i de beste hender. Mine erfaringer med nyfødt intensiv (Ullevål) er de beste, tross alt. Vi venter en gutt denne gang, men husker så godt hvordan vi klamret oss til noen trøstens ord sist gang om at premature jenter klarer seg (statistisk sett) best. Og det har gått bra med jenta vår!

 

Lykke til! Jeg krysser fingrene for deg!

[Gjest]

Dette var trist kjære deg.

Det er i alle fall godt at de følger med og vet hva de driver med disse legene, og som du sier, så går det sikkert godt til slutt!

 

Håper det fremdeles er sjangs for at du får oppleve et lettere svangerskap denne gangen, men hvis ikke så håper jeg at den lille holder seg der inne så lenge den kan. Jeg leste nettopp at for hver dag som går, har de små større sjangs for å takle å bli født for tidlig!

 

Lykke til kjære Marie.

Klemmer fra

[Marie73]

Takk for alle gode ord og tanker, jenter. Selv om dere ikke kan gjøre så mye er det godt å vite at noen vet og tenker på meg.

Etter hva jeg har forstått er det lite jeg kan gjøre for å bedre situasjonen, men prøver å spise og leve sunt, få frisk luft hver dag, og gjøre noen kjekke ting. Har en teori om at min bekymring og uro smitter på barnet, og det kan jo ikke være bra. Det er selvfølgelig lettere sagt enn gjort, men jeg prøver iallefall. Ellers er min lille gutt en stor oppmuntring i hverdagen, han er min store stolthet og glede. Og som en av dere skrev, er tanken på å være mye borte fra han ved et langt sykehusopphold nesten uutholdelig. Nei, får prøve å ikke ta sorgene på forskudd. Nå skal jeg til legen på mandag for kontroll, og håper på gode nyheter.

 

God helg til dere fra