April: Klengefase!!

[Solstråle*]

Mathias Emil er nå inne i en "klengefase"! Er ikke mulig å lage seg en skive en gang... Ikke grøt til han, ikke gå på do... Ingenting uten han. Kan jo ikke ha han på armen heller i og med at jeg bare har en som "virker"...

Men det som er flaks er at jeg hadde lest om denne fasen dagen før det begynte. Det stod at nå de begynner å gå føler de at de har verden i sin hule hånd og straks etter oppdager de alt de ikke kan. Dette er skummelt! De oppdager også at moren ikke er ett med de, men et eget individ med ene behov. Det er hvertfall skummelt. Derfor er de i konflikt med seg selv. På den ene siden er de nysgjerrig og vil utforske verden, på den annen side vil de være i mammas trygge armer.

Ikke lett for de dette. Glad jeg leste det før det begynte. Da er det lettere å forstå og dermed takle denne vanvittige klengingen. Tenkte det var greit og vite....

 

Flere som har det sånn?

[Lineberta :)]

Hehe ja Emilie er rundt beina våre hele dagen også

Hun vil ikke være så mye på armen,for det er mye gøyere å gå...

Jeg merker det spesielt når jeg kommer hjem fra jobb at hun da skal være rundt meg hele tiden.. Som du skriver "kan ikke gå på do alene engang" Men det er blitt bedre syntes jeg,nå sitter hun utenfor dodøren å venter til jeg er ferdig:) Jeg har døren åpen hvis det er bare jeg og henne hjemme..Ellers er hun kjempeflink å leke alene,sitter i lekegrinden å babler og synger mens hun leker.. Når trillepiken kommer blir hun helt vill og henter skoene sine. hehe så artig å se at hun skjønner at nå skal hun ut

Ble så ivring her nå at jeg falt litt utenom tema

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

oj, det var interessant å høre, jeg som nesten beskyldte jenta mi for å være ei sutrehøne. i morges har alt vært kjedelig og hun har knirket og sutret i ett etter frokost, går rundt og rundt og vil helst sitte i fanget (dvs klatre opp og ned av det) og jeg får i alle fall ikke være utenfor synsfeltet. og hver gang hun ramler (vanligvis bryr hun seg ikke om det å slå seg litt og leker bare videre) så har det vært verdens undergang... jaiks! men hvordan skal man takle dem? skal man ta dem opp når de vil opp, eller må de lære at det er sånn at mamma er en egen person?

[Solstråle*]

Ja, si det! Stod egentlig ikke noe konkret om hvordan man skal håndtere situasjonen, bare at barnet må få utvikle seg i sitt eget tempo. Sånn jeg tolker det skal man prøve å imøtekomme barnets behov om det er mulig.

Jeg tar han opp hvis jeg kan og har tilbrakt store deler av dagene på gulvet i det siste. Hvis jeg må gå fra han eller gjøre noe hjelper det å sette han i lekegrinden (kan være tilfeldig, han har "gode" perioder også) Tenker at det ikke er så skummelt når han har et begrenset område.

Dessuten tenker jeg at vi må "øve" på adskillelse slik at han lærer seg at mamma kan gå og komme tilbake eller tar han opp når hun er ferdig med det hun skal... Men det er bare mine tanker altså...

 

Prøver å være tålmodig og forståelsesfull, men det er ikke alltid like lett. Måtte ringe Harald før i dag for å få en utblåsning før jeg klikket på ungen, stakkar liten. Ikke lett å være hverken mamma eller liten gutt her i huset for tiden.

 

[**synne**]

jepp!!!

[MammaTil NoraOgEmmaOgSander]

Nora har også blitt sånn igår... Gråter når jeg går ut av rommet selv med pappa der og leker med henne... :-(

 

Hun falt igår fra huske og landet på rompa (sand underlag)... Kan det være grunnen eller er hun rett og slett gått inni i en"klengefase" hun også?

 

Lurer derfor på om det har gått over for dere andre som har begynt med denne fasen? Eller hvor lang tid det pleier å ta før den går over? Utrolig slittsomt, og hun sutrer litt selvom jeg holder henne, må liksom beveger meg og leker/tuller med henne, og da begynner hun å le masse...

 

Hjelp!

[skorpion-75]

Hmmm, kanskje det er denne fasen vår lille frøken er inne i(les innlegg litt lenger ned)...