kan dere vær så snill og hjelpe meg ang 5 åring.. vi har gjort noe feil fra begynnelsen av noe som har resultert i en "umulig" unge . BAre seriøse svar ønsker da jeg synes dette er vondt..

[Anonym bruker]

 

altså ..

 

vi har en 5 åring som er klin gærn mang ganger, søker oppmerksomhet 24/7 og tester grenser osv .. sier vi nei gjør han det, han respekter ikke oss som foreldre ..

 

men som sagt har vi vært sløve på å holde reglene osv. var veldig flink . men når han begynte å bli rundt 4 år ble det ille.. han styra på helt til vi ga etter og dette har balla på seg ..

 

det er et stort problem for oss.. han hører ALDRI etter noe av det vi sier,..

 

nå har vi begynt å være strenge , holde regler , være konsekvente ..men jeg håper noen der kan gi meg "oppskriften " på en velopdragen unge =) vi prøver å prøver men jeg føler jeg feiler hele tiden .

 

tusen takk for hjelpen til dere som hjelper meg !!!

 

[Anonym bruker]

altså denne skulle inn på 4-5 trinnet da men hehe =)

 

sorry..

[*jaja*]

Vet ikke om du er på rett forum nå men.

Jeg har en treåring også og vet at det ikke alltid er lett å sette de grensene. Av og til er det veldig fristende å bare lukke øynene og ørene og la hun dure på. Det er vel kanskje det dere har gjort med sønnen deres. Ikke føl at dere har feilet, men vær glad for at dere har funnet ut hvorfor han er slik. Siden dere nå har innsett at dere må holde reglene, være konsekvente så vil det nok bedre seg. Men gi dere ALDRI! Det tar helt sikkert tid, det kan jeg tenke meg. Både dere og han er i en forandringsfase. Men gi aldri opp! Han er bare 5 år og kan formes myyye ennå.

En veloppdragen unge 24/7: finnes det egentlig =

[Anonym bruker]

Alle barn er forskjellig, noen har mer utforskertrang enn andre. Det er lett å kalle disse barna "umulige" og kjøre seg fast i et spor med bare negativ oppmerksomhet.

 

Prøv å gi mye oppmerksomhet når han gjør noe positivt og heller overse litt av det "slemme" han gjør. Forsøk å finne spennende ting han kan utforske sammen med dere. Litt avhengig av interesse, men f.eks. demonter og montere en sykkel (mine foreldre gjorde det med oss).

 

Les også denne:

http://www.dinbaby.com/forum/thread/4194918

[Ella i farta]

Du burde oppsøke hjelp da, finne ut hvordan du best håndterer situasjonen.

[Gjest]

Jeg er selv mor til en treåring og hun er ikke noen engel akkurat, hehehe... men jeg har funnet ut at å være konsekvent er nøkkelen til et noenlunde harmonisk familieliv, samt holde det jeg lover, enten det er straff eller belønning.

Hun vet hvilke rammer hun har å forholde seg til og jam, av og til er hun klin umulig og får store trassanfall, men de er heldigvis sjeldne.

 

Så... mitt poeng er:

 

VÆR KONSEKVENT!

 

Lykke til!!

 

)

[Anonym bruker]

Ja hadde det ikke vært fint med en "oppskrift" på veloppdragne barn :-)

Finnes det ikke noen man kan søke råd hos hvis man føler at en har kommet skjevt ut? Familiterapeut, barnepsykolig el.l? Du kan jo ta kontakt med kommunen og høre. Ellers er det vel som flere sier at det er lurt å være konsekvente på det viktige, og heller gi barnet viljen sin i ting som ikke spiller så stor rolle. Hvis det er noen trøst, så vil barn som er fulle av opprørstrang og egenvilje ofte bli ressurspersoner når de blir større. Husk masse kos og klem og positiv oppmerksomhet når barnet oppfører seg som dere vil.

 

Lykke til!

[Beate og lille snuppelure:-)]

Mine råd er:

-Være konsekvent

-Fokusere på det positive (kalles positiv forsterkning, der ønsket atferd blir sett og belønnet med fine ord ol)

-Fokusere på at det er oppførselen hans og ikke han det er noe i veien med. Vise tydelig at dere er glade i han og at han er en god gutt. Når han gjør noe dere ikke liker, vær tydelig og forklar at dere ikke likte det han gjorde/handlingen. Det er handlingen som skal forandres.

-Vis han alternativer og andre måter å løse ting på. Kankjse trenger han litt hjelp for å skjønne hvordan han skal oppføre seg.

-Vise at oppførselen får konsekvenser, men det må være rimelig og forsåelig og nært i tid.

-Når dere sier nei, eller skal sette en grense for han, er det viktig at dere får kontakt med han. Ikke bare si "nei, kutt ut" mange ganger, men stopp opp, snakk til han, gjerne mens du setter deg ned ved han, hold på han.

 

Anbefaler forøvrig en bok om grensesetting av Arne Skodvin.

[lillestorevennen]

Veldig enig med Beate78. Vil bare tilføye viktigheten av at den voksne forsøker å beholde roen selv. Det er ofte vanskelig! Men prøv, pust med magen og tell til ti når det stormer som verst. Det er noe som kalles modellæring, og det er at ungene ikke lærer av det du sier, men først og fremst det du gjør og den de ser du er. Derfor, oppfør deg slik ovenfor dem som du selv ønsker dine unger skal oppføre seg mot andre.

 

Det er også viktig å akseptere ungers sinne. Alle har lov til å være sinte og sure, la de rase fra seg aleine, og snakk heller ordnetlig med de etterpå. Barn må bli kjent med sitt eget temprerament for i sin tur lære å mestre det.

 

Jeg gjør masse feil hele tida, og klarer ikke å hele tiden følge opp mine egne forsett. Hvis man har hatt en utblåsning eller tatt litt for hardt i armen, så er det viktig å si unnskyld til barnet etterpå. På den måten vil jo ungene se at det er riktig og viktig å nettopp be om unnskyldning etter at man har gjort noe dumt.

 

Lykke til!

 

 

[♡ [email protected]♡]

er dette eneste måten han får oppmerksom het fra dere på?

 

har dere flere barn?

 

begyn å gi han positiv oppmerksomhet, når han gjør noe bra.. for da trenger han kanskje ikke være rampete for å få oppmerksom het...

 

 

vet ikke, men nevøen min wer akkuratt lik eog eller han gjør mye dritt for å få oppmerkosom het av foreldrene...

 

har han vært sånn lenge?

lykketil...

 

[Anonym bruker]

nei du det er ikke den eneste måten han får oppmerksomheten fra oss på ..vi finner på masse fint sammens .gir masse kos og viser følelser hele tiden. det har vi bestandi gjort. vi roser han når han gjør noe fint, forteller at han ikke har lov å slå osv ..

 

men virker litt som om han skal tøffe seg når vi er med andre. altså vist vi er på besøk f.eks skal han bestandig finne på noe spræll ,mm !!!

 

vi oppmunter til en positiv hverdag, feks ska vi noe så sier vi , å det ska bli koselig ,gleder oss .. har vi hatt en super fin dag snakker vi om hvor mye vi har koset oss idag ..

 

han legger ikke skjul på sine følelser og ikke vi , vi sier støt og stadig at vi er gla i hverandre,elsker hverandre mm .

 

han VET at han er elsket av oss.

det er ikke der det ligger om du siktet til det =)

 

han har ikke vært slik hele veien,men han sliter med språket så jeg tror noe av det kan skyldes det å, altså at han sliter med det som gjør at han blir usikker i enkelte situasjoner og han reagere med sinne . pluss at vi har vært litt slakke med å være konsekvente, han hyler å hyler og vi har gidd etter ( ja jeg vet dte er feil men det har sjedd)

 

vet at unga trives best med regler osv !!!

 

 

vi har en gutt til !!!

[Beate og lille snuppelure:-)]

Et lite konkret tips; neste gang han slår seg vrang og hyler, sett deg ned i nærheten av han, vær rolig og spør om han tror den oppførselen hans vil føre til det han vil oppnå. Vær rolig, ta tida ti hjelp og la han rase fra seg en stund. Og når han slutter, selv om det kan ta tid og du sikkert er ganske fortvila og sinna, ros han for at han klarte å slutte å hyle.

[Anonym bruker]

takk for gode råd og for at der gadd å lese !

 

skal ta det etterretnign de rådene dere har gidd meg , dette skal vi klare, vill tro alt blir bedre for både oss som foreldre og han som barn når han vet hvor våre grenser går og hva som er akseptabelt som oppførsel mm ..

 

 

 

[Anonym bruker]

Har svart deg på 4-5 trinnet

[lillesmor]

Hei.

 

Du har fått mange gode råd her, men tenkte jeg skulle gi deg ett til dersom disse ikke fungerer.

Det finnes et tilbud som heter PMT (parent management training), som går mye ut på hva Beate 78 ga som tips. Det varierer fra kommune til kommune hvem som står for regien av dette. I noen kommuner er det de lokale BUP`ene, i andre er det barnevernet. Har også hørt at familievernkontorer også driver med dette. Mange blir skremt fra å gå på dette pga hvem som gir tilbudet, men det er veldig bra, og fokuserer på dere som foreldre. Du kan jo ta en telefon til kommunen og høre om dette tilbudet finnes, evt til nærmeste BUP (barne og ungdomspsykiatrien, nå også kalt psykisk helsevern for barn og ungdom).

 

Uansett ønsker jeg dere lykke til.