November: Hva med far????

[mamma tiL 1stor+2små]

Hvordan engasjerer han seg??Liker han å være med å delta i planlegginen av innkjøp av utstyr??Er han med på kontroller og UL?"Duller" han med magen? og mye mer,kan en jo svare på hvis en kommer på mer.

 

Min er med på alt.Elsker å tenke fremover til fødselen og vil gjerne være med å planlegge inkjøp.Han er med på hver kontroll og UL og han duller veldig med magen min.

 

Bare en liten tileggopplysning: Da jeg var hos min mor med 17 mai,begynnte hun også å klappe på magen min*ler'

[Tjatjo]

Min har også blitt veldig oppmerksom. Passer på meg hele tiden. Han har vært med på ultralydene og når jeg har dratt til legevakten pga blødninger. Ellers har vi ikke vært på så mange kontroller enda. Han leser i bøker ang utviklingen nesten hver kveld og er vel egentlig like opptatt av det hele som meg =0)

[Mamma`n til tre]

Heisan;o)

Min samboer er ikke med på noe særlig, men skal være med på ultralyd, det vil han, men han er av den beskjedne typen som ikke sier så mye under slike møter, han var slik sist også, så jeg viste jo hva jeg gikk til, men jeg respekterer det fullt ut. Og jeg synes faktisk det er litt greit å være på kontrollene aleine faktisk...er så utrolig flau over vekta mi.... 10 kg tyngre dette svangerskapet:o( så det vil jeg holde for meg selv. Men han er veldig flink når barnet kommer til verden...det er han!! Og han tar også stor del i planlegging og innkjøp;o)

[Skrømti]

Samboer har vært med da jeg var på privat ul tidlig, og på legetime. Synes det er skikkelig kjekt å ha han med...

 

Ellers tror jeg han har problem med å i det hele tatt forstå at det ER noe der... Han snakker ikke så mye om det til meg, det er helt jeg som tar initativ ( jeg kunne jo snakka om dette 24-7)

 

Har fått en bok som er "delt i to", snur du den er det noen sider Til Far. ( dere har sikkert og den boka). Hver gang jeg skifter uke,( hvilket er en stor begivenhet for meg iallefall, fest en gang i uka type ting) så får jeg han til å lese det som står under den aktuelle uka... Det er det eneste han leser...

[jamaica]

min sambo tør ikkje tro at det er en frisk baby der inne og venter på ultralyd. Enn så lenge virker det ikkje som han bryr seg så mye. Leser ikkje om graviditet/fødsel/å ha barn, sjølv om eg har masse bøker om temaene. Han takler også dårlig når eg er litt emosjonell, han er igrunnen like emosjonell sjølv, men det er han alltid. Han vil overhode ikkje diskutere navn eller begynne å handle klær og utstyr då "det er alt for tidlig" og "vi vet jo ikkje om det er noe der inne". Det kan jo hende han har det sånn pga at vi mista forrige gang, men eg savner litt mer engasjement... Skulle ønske han og hadde fått litt mer av rydde og forberede-dilla som eg har fått. Akkurat no har vi krangla fordi eg ba han ta ut batteriet av brannvarsleren før den begynnte å pipe mens han lagde middag igår. Eg rakk ikkje opp. Nei det ville han ikkje, så då skreik eg at eg er gravid og at barnet ikkje tåler så høye lyder og så gikk eg og la meg. Då helte han all middagen i vasken og så snakte vi ikkje mer den dagen... Barnslige begge to....

[msbu]

Mannfolk er forskjellig.

 

Min mann er ikke den verbale typen (like bra, for jeg har fått nok av den egenskapen for oss begge....). Han har aldri vært med på kontroller i de forrige svangerskap, men har deltatt på UL. Vet han bryr seg, for han behandler meg litt mer som en "porselensdukke", iallefall mot slutten. Første gang syntes jeg det var litt trist at han ikke leste om fosterutviklingen etc. Men på føden, satt han og leste om fødselen, iallefall, og han oppførte seg som om han hadde jobbet på en fødeavdeling hele sitt liv. Han har også vært flink til å ta del i babystell, og kos med den lille.

 

Denne gangen var ikke babyen planlagt. Jeg ønsket en til, men ikke han. Jeg er litt mer var for hans interesse (eller mangel på interesse), ettersom jeg føler at dette egentlig ikke var hans ønske. Jeg vil jo gjerne at han skal glede seg like mye som meg. Han er absolutt ikke interessert i å snakke om det som skal skje, om navn, om offentliggjøring av nyheten eller noe. Det passer ikke ham å snakke om sånne ting så tidlig, før han har sett barnet på UL. Men samtidig snakker han om rettigheter i forhold til pappapermisjon, han har begynt å se på ulike typer barnevogner og bilstoler etc.

 

"Problemet" hos oss er at vi har ulike interesser hva angår samtaleevne med tanke på knøttet. Jeg fokuserer nok mer på huleboeren, hele døgnet, ettersom jeg har den inni meg, og i tillegg har vært kvalm i snart 2 mnd. Han er litt mer praktisk anlagt, og fokuserer mer på de forandringer dette vil innebære for oss. Så lenge vi respekterer hverandre så er ikke dette noe problem

[svensen]

Min mann er entusiastisk og vel så klar for å bli far som jeg er for å bli mor, tror jeg. Men likevel forholder han seg litt fjernt til magen min og utviklingen i den - han har vært litt mer aktiv de par siste ukene. Han sier han helst vil at barnet skal være helt ferdig, og at det er slik han liker å tenke på babyen i magen også. Litt søtt, av og til litt frustrerende. Så selv om han er i hundre er det ikke alltid så lett å merke. Han var med på en kontroll, og blir med på ul, og det holder, fant vi ut. Han passer på at jeg får riktig mat og nok mosjon, og er veldig forståelsesfull, og klapper på magen, men det som skjer inni er altså litt fjernt for ham. Kameratene hans er også helt i hundre, men de klarer ikke snakke om annet, det kan bli litt slitsomt.

[Nepa]

Her i huset er gubben helt med ja )

 

Det kan jo ha noe med at det har tatt oss seks år å bli gravide, så vi har ingen unger fra før. Jeg kan ikke helt tro på at det skal gå bra denne gangen heller, og er litt nøktern. Han er skråsikker, og koser med magen, beroliger meg og gleder seg fremover. Han gjør alt han kan for meg - jeg er skikkelig prinsessa i heimen ) Veldig kos, han er så omtenksom så.

 

Diskusjonstemaene er navn og vogn om dagen. Han surfer en del på internett, og kommer og deler info han finner. Jeg sitter jo her på nettet hele dagen jeg da....