angående smertelindring

[en liten en]

Heisann..

sitter her og lurer på om det er noen som mener at man ikke skal føde med smertelindring, at det må foregå naturlig?

 

jeg tror at alle urkvinner i tidligere tider hadde takket ja til smertelindring, hvis de hadde hatt muligheten til det!

 

Eller?? noen synspunkter?

[Sigyn]

Jeg mener ikke at man ikke skal føde med smertelindring. Men jeg mener at det sannsynligvis er litt for lite fokus på ulempene med kjemisk smertelindring innen fødselsomsorgen i Norge. Og jeg mener mange kunne hatt glede av å oppdage at det finnes andre måter å dempe smerter på enn dop. Selvfølgelig ville tidligere tiders kvinner gjerne hatt vårt helsevesen. Men det er vel ikke så sikkert at de f.eks. hadde foretrukket sterile og skremmende sykehuskorridorer framfor sitt eget trygge hjem. Eller nåler og underordning framfor massasje og oppmuntring.

[Lillegull,2 på jorden,1 engel]

Huff, nei, takke meg til smertelindring.. Massasje og oppmuntring hjalp ikke på slutten hos meg i allefall, ble bare illsint når noen snakka til meg..

 

Jeg brukte varme og lystgass under åpning/pressing, og spinal + masse likegladsprøyter under snittet.... Etterpå vet jeg ikke, men jeg fikk mye. Og godt var det, for jeg hadde sinnsykt vondt..

[Anonym bruker]

Mener dette er opp til hver enkelt, men jeg personlig vil forsøke uten smertelindring. Blir d for ille vil j heller prøve akupunktur eller lystgass enn noe "sterkere". Har hørt at d kan påvirke bebisen hvis fødselen skulle dra ut så den kan få pustevansker osv. Ikke for å skremme noen, men mener man bør være obs over evt konsekvenser og snakke med jordmor/lege før man bestemmer seg for noe. Uansett må folk gjøre som de føler for selv.

[Anonym bruker]

Hei - min mening er at det er mange tilfeller hvor det er riktig, nødvendig og til og med bedre å bruke kjemisk bedøvelse. Imidlertid er dette bare i noen få % av tilfellene. Ved en normal fødsel (ca. 95%) er det ingen medisinsk grunn til at det skal være sterke smerter:

 

Smerteterskelen er styrt av faktorer som stress, uro og ikke minst frykt:

 

FRYKT skaper SAMMENTREKNING skaper SMERTE.

 

Ved fødselshypnose oppnås den eneste 100% sikre (for mor og baby) måten å bedøve på. Alternativene; Narkotiske stoffer, beroligende stoffer, epidural bedøvelse mm. har alle alvorlige risikoer - her er en link til en norsk side som forteller en annen sannhet enn den de fleste helseperseonell gjør: http://www.fodselshypnose.no/argumenter.htm

 

Det du skriver om urkvinner vet jeg ikke om er sant - fordi for dem gjorde det ikke så vondt å føde fordi de ikke var redde. Og hvis en urkvinne visste hvordan kjemisk bedøvelse påvirker en frisk babykropp, ville de nok vært glade for å slippe. Så lenge fødselen forløper som den skal

[Anonym bruker]

Frøken fødselshypnose, du srkiver at for urkvinnene gjorde det ikke så vondt å føde fordi de ikke var redde. Hva i all verden vet du om dette?

 

Jeg vil jo tro at det gjerne var livredde. Det er faktisk ikke så veldig mange generasjoner siden ganske mange døde i barsel også her i Norge. Jeg vil si at de hadde mye større grunn enn oss til å være redde. Og jeg kan ikke i min villeste fantasi forestille meg at det skulle være mindre vondt for dem å føde.

 

Og når du sier at frykt skaper sammentrekning som igjen skaper smerte. Vel, en fødsel består faktisk av sammentrekninger, helt uavhengig av all verdens frykt. Og disse sammentrekningene gjør faktisk vondt!

[Anonym bruker]

Det tidspunktet i historien da flest døde i barsel, var helt i begynnelsen av legevitenskapens innblanding i fødsler - visste du det? Legene visste ingenting om hygiene, og instrumentell forløsning skapte store skader.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg vil faktisk tro at det var da legevitenskapen begynte å blande seg inn i fødsler at man i det hele tatt begynte å registrere dødlighet blant barselkvinner.

Selv har jeg forøvrig et barn som lever pga av legevitenskap og instrumentell forløsning, og jeg kjenner at jeg ser kraftig rødt når noen forsøker å antyde at det hadde vært bedre å ikke ha vært på sykehus ved den anledningen.

[Anonym bruker]

Jeg er ikke av den mening at ingen skal ha smertelindring, men jeg har selv vært mot det for min egen del.

 

Det først og fremst pga. alt jeg leste om "bivirkninger" på det de bruker.

Jeg ønsket også å være så mye til stede selv og ønsket ikke å være "dopet". (Mente at jeg sikkert jobbet bedre uten)

 

Har altså født to ganger uten snev av smertestillende og jeg klarte det greit. Hadde jeg skulle hatt fler så hadde jeg satset på det samme.

 

Men det er meg, det er riktig at hver og en får bestemme for seg.

[Anonym bruker]

jeg fødte naturlig med førstemann. syns det var helt greit. jeg hadde bestemt meg på forhånd at jeg skulle føde uten smertelindring. jeg skal også nå føde naturlig. jeg mener det er best for barnet. men jeg skjønner at noen trenger smertelindring. noen fødsler er lette og noen er lange og harde. før klarte man seg uten smertelindring så egentlig burde man klare seg nå å.

[venter julegave :)]

Bare for nysjerrighets skyld... Har du noengang født et barn selv..???

[Gjest]

smertelindring finns for det trengs , det går ikke an å tenke at `` Å NEEEI `` det kan skade barnet , du skal kunne gjennomføre fødselen , å mennesker har forsjellige smertgrenser . jeg hadde lystgass med min første baby.. jeg syns den fungerte helt fint!!

har ikke tenkt på hva jeg vil bruke neste gang. men ett eller annet skal jeg nok ha!!

[FruE]

Har ikke født før, men synes debatten om smertestillende tar litt av... Om noen mener de trenger smertestillende uansett, så la dem gjøre det. Og om noen mener at de ikke vil ha noe, så helt greit det og!!! Hver sin fødsel, og hver sin opplevelse. Min mening er at jeg i utgangspunktet ikke sier at "Jeg VIL ha smertestillende, uansett!!!", fordi jeg ikke vet hvordan fødselen blir. Til vanlig takler jeg smerter ganske bra, men aner jo ikke hvordan fødselssmerter er, uansett hvor mye jeg leser om det. Men dersom jeg kan klare meg uten, og dersom det er en liten risiko for at smertestillende midler (medisin) kan påvirke barnet eller fødselen negativt, så velger jeg ikke smertestillende. Vil først ha prøvd naturmetoder som massasje, varme (vann eller rispose), eller akupunktur. Hvorfor skal jeg påføre ungen noe som kan være negativt, dersom jeg ikke må? Eller noe som KAN gjøre at fødselen blir tyngre og lengre enn den behøver å bli? Men; om jeg ikke takler smerten, om fødselen varer lenge og jeg ikke klarer mer, tar jeg gjerne imot smertestillende. For da mener jeg det er flere fordeler enn ulemper med smertestillende. Og kan jeg ikke få epidural, så finnes det andre midler. Og klarer ikke jeg å snakke for meg selv, har mannen fått beskjed om å gjøre det han mener er best, i samråd med jordmor og leger. Så hva mer kan jeg gjøre? Jeg må jo prøve det å være i fødsel før jeg kan si hva JEG trenger. Jeg kan ikke si noe om hva andre trenger, for jeg er ikke dem...så enkelt er det.

[Silje-Kristin-og Hedda]

Jeg har født 2 barn.. med første ungen gikk d ganske fort egentlig. ca 7 timer tilsammen. da følte jeg ikke for smertestillende..

Med nr 2 så tok det vel tilsammen 1,5 døgn.. da var jeg rimelig på randen ei stund, og spurte fakisk etter epidural, selv om jeg er livredd for nåler og kanyler.. men d tok altfor lang tid før d kom noen med hjelp og da orka jeg ikke spørre flere ganger.. er ganske glad for at jeg ikke fikk noe, men forstår godt at noen behøver d!!!!

 

Alle er forskjellige..

[Gjest]

Hvorfor er du glad fordi du ikke fikk noe smertestillende? Er det fordi du ønsket å være heltinne som fødte uten bedøvelse?? Jeg har hørt flere kvinner fortelle at de har bedt om smertestillende hjelp i fødsel uten å ha fått ønsket oppfylt, og noen har faktisk sagt at "jeg ba om smertestillende, men fikk ikke noe heldigvis". For meg virker det merkelig at det er heldigvis, er det så herlig å føde i smerter?

 

Silje-Kristin, er du blant de som syns det er stas å være heltinne og ha holdt ut fødselsmertene?

[fodselshypnose.no]

Hei Nøffemor,

Ikke for å svare for Silje-Kristin, men en god grunn hun KAN ha hatt, er at hun ikke ønsker at en liten baby skal være så bedøvet når den fødes at den har mindre sjanser for å lære seg å puste selv, den har dårligere motorikk osv.

 

Jeg har all respekt for at ingen ønsker å ha unødvendige smerter, men for det første så er det unødvendig at en normal fødsel skal medføre store ubehag - og deretter så er det jo da en avveining mellom hvor mye det er greit å skade en baby kontra hvor mye smertestillende rent faktisk hjelper. Så kanskje handler dette mindre om heltevirksomhet enn kjærlighet og omsorg ?

[Gjest]

Jeg mener INGENTING angående andres valg om smertelindring, og innser at urkvinnene ikke hadde noe annet valg enn "uten" eller "uten"

 

Selv vil jeg prøve å føde uten smertestillende pga at jeg ikke er sikker på om nåleangsten eller fødselsangsten er værst. Får helt noia for luftbobler når en når nærmer seg en åre og tanken på en nål i ryggraden er nok til å få panikk av for min del. (nei, sunn fornuft om hvor skjelden dette skjer hjelper ikke..det er en irrasjonell angst med den er der like fullt...)

[eva luna]

Nøffemor: Synes du er litt vel frekk, høres ut som du er misunnelig fordi hun ikke brukte smertestillende. Kan ikke vi alle bare respektere hverandres valg? Alle fødsler er forskjellige og slik er det bare. Jeg fødte uten smertestillende sist og vil gjerne gjøre det igjen. ikke for å leke heltinne, men fordi jeg synes en fødsel er en utrolig stor opplevelse og har lyst til å kjenne på den følelsen med hud og hår. For meg hadde det ikke vært det samme hvis jeg ikke visste hvordan fødesmertene kjentes ut, eller hvordan det føles fullt og helt å føde ungen min. Vet at jeg hadde følt meg snytt etterpå hvis jeg hadde ligget i fødsel og kunne sett på tv og lest avis. Men hver sitt valg og det må vi respektere!

[SpongeBob]

Enig med deg, Th@le, vi må respektere hverandres valg. Tror ikke fødselshjelpere anbefaler smertestillende hvis de ikke tror det er trygt og nødvendig - det er klare ulemper med alt, en fødsel er jo stort sett vond og slitsom uansett! Men med et fantastisk resultat når alt går bra... Hadde selv en lang og vond fødsel, men aldri mer enn jeg kunne klare, det eneste var at jeg var utslitt i tre mnd etterpå! Det som faktisk hjalp, og som jeg gjerne skulle hatt før, var sterilt vann satt under huden, det var helt mirakuløst for meg! Hadde nok ikke kommet så langt som til utdrivning uten den pausen det ga meg.

 

Kanskje fødsler er kvinnenes "militærtjeneste"? Vi har i alle fall en tendens til å høres ut som "gutta" når de sammenligner ufordragelige offiserer (jordmødre/leger) og umenneskelige lidelser og hvor tøffe vi selv har vært.

[Gjest]

Jeg er redd for alle leger og jordmødre som sier at målet er å føde uten smertestillende, selv om det gjør grusomt vondt: jeg syns det er en primitiv oppfatning at det skal gjøre vondt å føde. De som klarer det, får bare føde uten smertestillende. Men jeg torde det ikke, og kommer heller aldri til å tøre det!!!!!! Så ingen kan komme til meg å be meg om å føde uten bedøvelse. Jeg er rett og slett redd for alle som påstår at det beste er å føde i sterke smerter. Jeg klarer bare ikke de smertene.

 

Andre gangen jeg fødte lå jeg avslappet i sengen med epidural, jeg kjente veene selv om jeg hadde epidural, men de var ikke veldig vonde. Jeg brukte lystgass i tillegg til at jeg hadde epidural. Jeg lå og hørte på musikk og så på klokka på veggen. Jeg husker at jeg tenkte at nå er kl. 19 og det er tid for Dagsrevyen. Da kan dere tenke dere at jeg hadde nok ikke mye smerter siden jeg kunne tenke slik! For meg var den en enorm lettelse å føde uten smerter! Jeg angrer ikke et sekund på det, jeg føler meg ikke snytt for noen verdens ting selv om jeg fødte med bedøvelse!!!!!

[Anonym bruker]

Før fødselen var jeg innstilt på å klare det uten. Da jeg hadde det som verst under fødselen, skrek jeg om å få epidural (selv om jeg egentlig på forhånd hadde bestemt meg for at jeg ikke ville ha det). Da anestesilegen kom var fødselen i gang og det var alt for sent å få epidural. Etterpå var jeg veldig glad for at jeg ikke rakk å få det. Det skal vel gjøre vondt å få et barn.... Det er en del av opplevelsen. Men jeg mener at hvis man underveis synes at det blir for ille og at man ikke klarer det, så er det bare å be om smertelindring! Tror det er veldig greit å ta det som det kommer, for man vet ikke hva som venter en og heller ikke hvordan man takler det.

[Gjest]

Ikke faen om jeg er enig med deg! Det er en primitiv oppfatning at det skal gjøre vondt å få barn. Jeg syns det er dårlig gjort at det å føde barn som er en så stor opplevelse i livet skal medføre så mye smerter. Jeg bestemte meg allerede som tenåring at jeg skulle mase meg til epidural når jeg en gang skulle føde, da jeg fødte som 25-åring og 28-åring hadde jeg epidural. Jeg fikk det tidlig i fødselen begge gangene, og ble spart for mye smerter. Jeg angrer ikke et sekund. Jeg vil faen ikke ha slike forferdelige smerter. Jeg syns det er fantastisk å ha født uten uutholdelige smerter. Det er jeg evig takknemlig for!!! Jeg har aldri orket tanken på å ligge og vri meg og skrike i de fødselsmertene, jeg har panikkangst for fødselsmerter, derfor måtte jeg bare ha et dyrt og hellig løfte på sykehuset på forhånd om jeg måtte få epidural og det fikk jeg. Andre gangen hadde jeg både epidural og pudendal, og det var en nesten smertefri fødsel. Helt fantastisk syns jeg det var å føde smertefritt. Jeg har overhodet ikke noe romantisk syn på de fødselsmertene!

[Anonym bruker]

He, he. Kall meg gjerne primitiv, men det gjør faktisk vondt å føde et barn.... For all del, jeg skjønner godt at du ville ha epidural, det er jo enhver kveinnes rett til å velge, men for meg var fødselen faktisk en utrolig flott opplevelse til tross for smertene. Det kan jo også være fint å vite for en som skal føde.

[Anonym bruker]

I Norge får man ingen smertelindring som er til skade for verken mor eller barn. Vi vet om ALT som er skadelig for fosteret. Det har nok blitt forsket på disse medikamentene dem bruker ganske mye, og hadde det vært et lite snev av tvil, så hadde se blitt ulovlige! Så ta bare smertelindring med god samvittighet dere som ønsker, og la være dere som ikke ønsker det!!!

Selv tok jeg bare lystgass under første fødsel(som ikke tar smertene!!!), men tok en petedinsprøyte under andre fødsel.

[eva luna]

Jeg tror ikke epidural er farlig verken for mor eller barn og jeg forstår godt de som gjerne vil ha smertelindring under fødselen. Men det finnes også de som klarer å takle smertene og som gjerne vil føde uten smertestillende, hva slags grunn har du nøffemor, til å rakke ned på de? Jeg rakker ikke ned på deg fordi du valgte epidural, jeg synes det er flott at de som ønsker det kan få det. Men jeg ønsker å føde uten, og det er ikke for å fremstille meg selv som en heltinne eller fordi jeg er særlig primitiv av meg, og det bør du respektere!!