er jeg sær? (samme som skravle siden)

[ekenit]

Jeg har en 3,5 mnd gammel prinsesse hjemme. Hun er frisk og barsel tiden har gått som en drøm! Vi bare koser oss hjemme sammen; den familien på tre som vi plutselig er blitt.

Problemet er at jeg ikke vil ut. Jge vil bare være hjemme, om du sjønner. Jeg sier nei til fester, og kino besøk på kvledene. Jeg merker veninner beygynner å bli litt irriterte. De skjønner ikke liksom.

Jeg treffer jo veninner på formiddagen og på kafe og sånn.

 

MEd en gang det blir litt stress og det krever planlegging med tanke på amming og sånn, trekker jeg meg. Jeg har ikke behov for å gå på kino og sånn, og jeg gidder ikke gjøre det for å gjøre andre glad, når jeg helst vil være hjemme.

Jeg HAr det helt fint sånn som dette, men er kanskje redd for at veninner ikke skal forstå, og jeg skal isolere meg helt.

 

Jeg er vel redd for at prinsessa plutselig må ha masse mat eller trenger meg på andre måter når jeg er langt unna.Dessuten er det så fordømt koselig hjemme, hehe.

Det bør vel også nevnes at hun ikke tar flaske så godt. Av og til kan det gå greit, men andre ganger og flest ganger nekter hun.

 

Går denne trangen og behovet for å være hjemme hele tiden litt bort. Vil jeg ha muligheten til å slappe av og kose meg ute på kino og med veninner på fest før jeg slutter å amme?

Noen som har det på samme måte som meg?

Er jeg nomal?

[beri]

svarer her og: ja, jeg synes det er litt sært...

[giggia]

Hehe, da er det mange som er sære! Jeg mener det er helt ok. En ting som jeg tenker på, og som jeg prøver å ta hensyn til, er at mannen min også må være alene med gutten vår i ny og ne, eller så blir jeg "sjefen" og den som behersker lillegutt best. Det er ikke ok.... mener jeg:) Men dette er jo individuelt. Men nyt denne tiden du!

[Chanelle med ♀♂♂♂]

DU ER IKKE SÆR!!!

Det er jo nettopp dette det å bli mamma handler om?? Å bli knyttet til et lite menneske; og la sine egne ønsker og behov komme i andre rekke?

Hva er viktigst? Tulla di på 3 mnd, eller venninner? Selvsagt jenta di :0)

 

Det er naturen som har ordnet det slik at en blir litt tussete av å bli mamma! Art alt annet ikke er så viktig..

Og dette endrer seg etterhvert, når datteren din blir eldre:-) Bare vent å se! Når hun blir mindre avhengig av deg, så får du mer lyst til å trekke ut av hjemmet!

 

For meg er det mer sært og unaturlig å "krampeaktig" holde på sitt "gamle" liv med utekvelder, kino osv bare for at en er redd for å bli isolert. For det blir du ikke.

 

Nei, gjør som du føler for.

Kos deg med det mest dyrebare i livet...

 

[Elly78]

Hei jeg hadde hadde det akkurat samme som deg når gutten min var på alder med snuppa de.orket liksom ikke å ut på kvelden.ville heller kose meg hjemme med sambo og lillegutt:)så du er ikke sær.hehe..trur det er helt vanlig at de fleste vil tilbringe mest mulig tid hjemme med de små.nå er han 7mnd og jeg har vært på fest 2 ganger.da har jeg reist ut etter at jeg har ammet og lagt han for kvelden.han tar heller ikke flaske..etter vært som tulla de blir litt større så vil du nok kose deg når du er ute:)

[musefisa]

NEI, du er ikke sær. det viktigste her er at du gjør det du føler for, og man vil jo heller være sammen med barnet sitt enn å gå på fest. Selv om man en gang i blant også har godt av å komme seg ut litt. Behovene endrer seg etter at man får barn, prioriteringene blir annerledes, ordentlige venninner vil forstå dette.

[Anonym bruker]

høres ikke ut venninnene dine har barn , og dermed har de vel ikke den beste evnen til forståelse.. jeg kjenner meg veldig igjen på deg slik har jeg også vært siden jeg fikk mine barn og den perfekte lørdagskveld for meg er god mat sammen med barna foran barntv og lørdagsgodt osv .. jeg blir heller ikke fristet til byturer og div ting på kveldstid og mine venninner skjønte ikke dette før de fikk barn selv. men da skal jeg si de skjønte det også lykke til

[nenja]

Synes ikke du er sær, kjempe bra at du koser deg med den lille. Men glem ikke at det kan være lurt å pleie venninnene sine littegrann også.

[Luca]

Syns ikke du er sær i det hele tatt jeg. Syns heller det er sært å hele tiden skal gjøre ting slik det var før man fikk barn jeg. De som sier at livet ikke forandrer seg osv. For det jo nettopp det som skjer, at livet forandrer seg. Og da du før var ute med venner og på kino, ønsker du nå bare å være hjemme med lille babyen din...helt normalt:-)

 

Vi var ikek borte fra snuppa vår noe særlig før hun var 19 mnd vi, og nå er hun 20. Da var vi borte en helg, og hun har også sovet borte et par netter. Lillesnupp på 4 mnd har aldri vært borte fra oss, men siden hun legger seg 1900 kan jeg stikke ut å handle osv etter sovetid. Det er helt uaktuellt å være lenger borte fra henne pga amming. Folk kan mene at det er mer uavhengig å kunne gi flaske, men jeg ønsker at hun har meg tilgjengelig når hun ønsker mat. Nå spiser hun her 4. time og sover fra 1900-0700, så det er lett for meg å reise i butikken osv for å ordne noe, men blir ikke lenger borte.

 

Denne perioden hvor du ammer er så kort, så for meg er det lett å droppe alt som skjer på kveldstid å heller tenke at ejg kan ta det igjen senere.

 

Dessuten så koser jeg meg glugg ihjel hjemme sammen med barna, og ønsker virkelig å væer sammen med de(en annen ting er hvordan det går med nivået i hjernen...kanskje det synker drastisk:-)

 

Så kos deg du, og vær sammen med babyen din hele tiden hvis det er slik dere vil ha det....

[alvis]

Jeg syns ikke du er sær.

Jeg var også sån når gutten min var så liten men etterhvert når han blev større så var det deiligt å komme seg ut igjen. Jeg tror alle trenger komme seg litt ut etterhvert men de første mnd er det helt naturlig å være mye hjemme syns jeg.

 

 

 

[to jenter og ett gull i magen]

syns ikke du er sær. jeg er helt lik deg og jenta mi er snart 10 mnd og har ikke hatt barnevakt ennå. vi koser oss hjemme vi og vil samboer ut på noe så gjør han det mens jeg er hjemme.