Er det flere enn meg her som plages med mange og kraftige kynnere??

[Anonym bruker]

Jeg er nå i 37.uke. Eller mer nøyaktig 36+2. De siste par ukene har jeg hatt flere falske alarmer, den siste for bare et par dager siden... Dagen begynte med kraftige sammentrekninger som kom relativt regelmessig allerede før jeg rakk å stå opp om morgenen. Tror det begynte i 0630 tiden... Og det ga seg ikke men fortsatte med vonde sammentrekninger utover formiddagen, og ettermiddagen. De var omtrent så vonde som kraftige menssmerter, og satt i ryggen, magen, ja hele bekkenet egentlig, og noen ganger også nedover lårene. De kom i alle mulige posisjoner både når jeg satt og lå, sto og gikk... Til slutt var jeg helt utslitt, og gikk og la meg i badekaret. Hadde trodd det skulle gi seg da, men de fortsatte og komme med noe som virket som ca. 5-6 minutters mellomrom i omtrent 2 timer også i badekaret. Da begynte vannet å bli kaldt og jeg forlot badekaret, og DA stoppet sammentrekningene og gikk tilbake til normalen, som er en og annen i løpet av døgnet... Jeg synes den eneste forskjellen det er på disse kynnerne og begynnende rier er at ekte rier blir merkbart værre og værre etterhvert som livmorhalsen åpner seg, men styrken på disse kynnerne er ganske konstante... Jeg har født tre ganger før, og har aldri opplevd at det er slik før. De to siste fødslene mine har gått fort, når de først er kommet igang. Jeg har et stykke å reise for å komme meg til fødeavdelingen, og nå begynner jeg å bli litt redd for at jeg skal tro at det bare er en ny falsk alarm når de virkelige riene begynner, og at jeg skal vente for lenge før jeg reiser på føden...

Er det andre her med lignenede erfaringer??

[61-modell]

Hvor mange timer tar det for dere å komme til sykehuset da?

 

Bor selv veldig nær, og jeg har en følelse av at ting kommer til å fortone seg anderledes nå enn i første sv.skap. Nå kan det nok gå litt fortere tatt i betraktning alle kynnerne. De er ekle, ja, en blir helt utslitt av dem, de tar over dagen. Så i dag lurte jeg egentlig på om det var noe vits i å våkne i det hele tatt, blir bare kvalm og uvel så snart jeg har fått i meg forkost og dagens eneste italienske kaffe latte.

Akkurat nå er jeg drittlei, er det ikke forferdelig å si noe sånt. Er litt over 4 uker til termin. Renner litt ut med småmerkelige ting, og vet ikke omdet er slimpropp som kommer i rykk og napp.

 

Men jeg kan da ikke forestille meg at kynnerne vil bli overtatt av utdrivning, det må da være en fase med veer som blir sinnsykt vond først, slik at en forstår hva som er i gjære, tror du ikke det da? Har selv innimellom kynnere som drar til så de faktisk presser luf ut av lungene (tror jeg, har ingen annen forklaring) jeg kjenner dem i hodet, får frysninger og i de siste par dagene vondt bak i ryggen. Det er dette med vondt bak i ryggen som fikk meg til å lure, men akkurat nå er sakene helt avslappet. Ser ut til å være mørket og ønsket om en normal døgnrytme som skaper all action hos meg. Kjempeunderholdning med kynnerne og baby som ikke vil "legge seg" til ut i de små timer.

[Anonym bruker]

Takk for svaret 61-modell.

Vi har en drøy times reisevei til sykehuset.

Det som er blitt litt vanskelig for meg nå er at jeg antagelig kan være kommet ganske langt i fødselen, 3-4 cm., åpning før jeg skjønner at det er alvor. Når det først begynner å gjøre sinnsykt vondt pleier det ikke å ta lang tid før det er full åpning. Egentlig er jeg jo heldig slik, hadde det ikke vært for den lange reisevegen...

Det er nesten så jeg håper at fødselen skal starte med vannavgang. Da må man jo bare dra til føden, selv om det ikke er så mye rier, og så kan hele fødselen skje på fødeavdelingen. Ingen av mine andre fødsler har begynt slik, men det heter seg jo at ingen fødsler er like, så det kan jo skje...