Skuffende samboer ang kjøp til baby

[Anonym bruker]

Blir så lei meg over reaksjonen til min samboer hver gang jeg viser han noe til baby`n som vi trenger som vogn, seng osv.

Føler at han alltid ser på prisen, noe som er helt uvant til å være han da han har nok av penger. Han bruker masse penger på f.eks innrede en leilighet han skal leie ut hvor alt skal være nytt. Kjøper en haug av ting på en vanlig hverdag til sønnen på 13 år. Men når vi snakker om ting som jeg har lyst på til baby`n sitter jeg igjen med dårlig følelse av å bli lei meg og skuffet pga han måte å reagere på. Han sier ikke noe direkte, bare sier er det prisen osv. men det er kropps språket som taler. Det er nesten han synes jeg burde kjøpe brukt vogn osv. Jeg har ikke noe i mot at folk kjøper brukte ting, men dette er mitt første og mest sannsynlig enest barn og ønsker meg ny vogn og vi har god råd.

Jeg har alltid vært økonomisk selvstendig og nå sitter jeg med en følelse av at jeg skal fikse det selv og bta alt selv og gå til innkjøp alene. Jeg har ikke bedt han om penger til noe. Han har veldig god råd og jeg har langt lavere lønn enn mange, men jeg klarer meg fint.

Men følelsen han gir meg skuffer meg og gjør meg trist og lei meg.

 

Noen som opplever det samme?

 

[Meesah og HattiFnattene♡]

Nei egentlig ikke. Jeg har da en ekstremt gjerrig samboer, men vi er forholdsvis enige når det gjelder barna. Vi har kjøpt brukt vogn, fordi vi synes ikke det er noe poeng i å kjøpe en ny til flere tusen (vi skal ha tvillinger), vi har kjøpt brukt voksipose. Men senger, bilseter og klær kjøper vi nytt. Ellers så fokuserer vi litt på å kjøpe litt; nå-er-du-stor-ting til datteren min. Siden vi antar at besteforeldre kommer til å ha ganske løstsittende lommebøker.

 

jeg synes du skal prate med ham. Fortelle ham hvordan det føles, og at du synes det skaper en avstand mellom dere fordi du blir skuffet. Vi tenker jo helt anderledes enn menn. Ikke sikkert han forstår at han virker sånn på deg. Menn må gjerne ha ting inn med teskjed:-)

[Lilje74]

Enig med rådene fra Meesha. Snakk med ham. Fortell ham hvordan du føle det så dere kan komme nærmere hverandre... Gode samtaler og åpenhet er viktig mener jeg...

 

Ellers er det neimen ikke lett å forstå seg på menn... Min samboer er verdens beste mann, men jeg klarer likevel ikke helt å forstå hans kvaler og tilnærming til at vi skal ha vårt første barn. Tror ikke det helt har gått opp for ham enda... Han forstår ikke at jeg stresser med å ha alt i orden til den lille kommer... og jeg nekter å gjøre det klart alene... ok, litt klær handler jeg i ny og ne ;-) Men de store tingene vil jeg ha ham med på. Han får ikke bli en pappa som bare fraskriver seg interesse og ansvar på grunn av jobben el....

 

Vi har kommet frem til at vognen kommer til å bli så mye brukt (vi har ikke bil) at den er utrolig viktig for oss. Derfor vil vi ha en ny vogn og kjøpet skal være gjennomtenkt... Svigers har heldigvis sagt at de sponser oss med vognen. Utrolig flott presang!

 

Dere kommer nok frem til gode løsninger sammen dere også! Bruk litt tid på å få ham med på planene... Det er verdt det å være sammen om redebyggingen :-)

[Anonym bruker]

Takk for fine innlegg.

Jeg skal prøve dette. Håper han vil bli med på messen i Oslo denne helgen. Vi har sett på seng og vogn sammen, men vi har ikke tatt skrittet og kjøpt ennå. Grunnet det jeg skriver over. Min samboer er også slik at han skjønner ikke at jeg vil ha ting klart. Han vil helst vente med alt til barnet er født tilfelle det skulle skje noe.

Han mener også at vi ikke må kjøpe noe for alle kommer til å gjøre det. Men det er klart man må forberede noe og kjøpe noe selv også.

Jeg tørr nesten ikke vise han om jeg har kjøpt en trøye jeg syntes var søt. Og for å ha sagt det har jeg IKKE kjøpt mye. Veldig lite.

Han tror også at min mamma som er trygdet eller min bestemor skal sponse seng og vogn. Men jeg kan ikke forvente det når jeg vet de har veldig veldig dårlig råd. Dette vet han.

Får håpe han skjønner meg etter at jeg har snakket med han.

Er redd det bare blir værre.

Takk igjen.

[OktoberPrins kom 20.10]

Jeg skjønner at du blir skuffet, har vært gjennom en lignende greie med min sambo. Han klarte faktisk å gi meg en plausibel forklaring på det som jeg tolket som manglende interesse og gjerrighet. For det første synes de det er vanskelig å ta stilling til ting som ligger langt frem i tid,de er løsningsorienterte og skal de kjøpe vogn så går de og gjør det. Min sambo sa også (en liten vekker for meg i hverfall) at det føltes som om det var bare min arena, jeg hadde jo bestemt alt likevel, så han kunne bare være med å betale. VI har blitt enige om at han har ansvar for at noe kommer i hus, så tar jeg noe, og resten skal vi kjøpe sammen (vi deler økonomi og utgifter).

Snakk med ham, jeg kan nesten garantere at han ikke er uinteressert, bare har problemer med å tenke på noe som skal i hus om x antall mnd. Skulle jo selvfølgelig ønske at det var like mye engasjement som med f.eks ting til bilen, men vi kan ikke få alt:)