Vet ikke om jeg klarer holde ut i raseriet hans... :'(

[Anonym bruker]

Det kan hende det blir langt dette, men jeg skal prøve å holde det så kort og konsist som mulig..

Det er første gang jeg skriver inn hit, men jeg gjør det vel nå for at jeg kanskje begynner å forberede meg mentalt på noe jeg ikke er helt klar for å innse ennå. Jeg tror jeg gjør best i å gå fra forloveden min....

Bare det å skrive det gjør vondt, men han har såret meg slik både før graviditeten og nå under. Han har et voldsomt sinne hvor han har klikket for de minste ting..han har slått meg med knyttet neve i hode og ansikt, jeg har arr under venstre øye etter den gangen.. Han har slått på meg neseblod, tatt kvelertak på meg flere ganger, rev meg i bakken på isen utenfor huset mens jeg var gravid. Han har overvåket meg og kontrollert alt han har klart. Til og med prøvd å unngå at jeg skulle prate med foreldrene mine i telefonen (bodde over 50mil unna de) med unnskyldningen "det koster penger". Var de som ringte meg..men da gikk det utover tiden jeg skulle bruke på husarbeid mente han.

Jeg klarte ikke mer til slutt..nå bor jeg hjemme hos foreldrene mine, gravid og forlovet med han..men bor ikke hos han. Jeg klarer det ikke, klarer ikke stresset med å være helt alene med han...han rev og slet litt i meg i påsken når jeg var der oppe, ellers har han jo ikke turt sikkert å gjøre noe når han har vært hos meg.

Han sier han gleder seg til å bli pappa og at han vil flytte sammen med meg i hjembyen min. Men det har ennå ikke skjedd..han skylder på jobb og at det kan ta tid å få jobb. Han har hatt tilbud om en godt betalt jobb han kunne troppe opp på dagen på. Den har han ikke sagt ja til..jeg vet ikke hva jeg skal tro lenger.

Jeg får ikke engang høre at jeg er flink, at han er stolt av meg, hvor fin du er, det stråler av deg eller annet oppmuntrende. Hvem av oss er det som ikke trenger det da? Hvordan er det mulig å ikke skjønne at jeg behøver gode ord fra han når han ikke er hos meg i det daglige? Han skjønner ikke at jeg vil trenge det under fødselen engang.. da sa jeg gråtkvalt at da vil jeg ha mamma der også for å få litt støtte og da bare skjelte han ut henne. Skal jeg ligge der alene jeg da og han skal stå der helt stille. Det er første barnet mitt...jeg trenger at noen er der for meg... :'''(

Jeg vet ikke om jeg orker mer..han skal bare kjefte og smelle hele tiden om stort og smått og ingenting. Vær så snill å hjelp meg med råd der ute... Jeg prøver å roe han, jeg prøver å kompromisse, sier at barnet inni meg ikke har godt av at jeg blir oppskaket for det stresses det også...men jeg blir bare overkjørt..sier han skjønner det og så er det på an igjen under 2min siden, han bryr seg tydligvis ikke...*hikst* Jeg er så sliten..og dette er bare det øverste laget...

[har nå to prinser :)]

uff hørtes ikke noe greit ut, min mening etter hva jeg leser så tenker jeg att du vil få det bede uten han ,, men jeg kjenner jo ikke deg og ikke han .. men hvis han har slått deg en gang (el flere) så er det mest sannsynlig att han gjør det igjen og jeg vil ikke ha bodd sammen med en som slår med ett barn tenk på deg selv og barnet hva som er best for dere og det er vel kanskje uten han???

 

dette er jo bare sånn jeg oppfatter det, kan godt fortelle om søstern min som fikk unge med en som slo og terroriserte henne i lang tid og bestemte hva hun skulle gjøre og ikke gjøre.har ikke telling på hvor mange ganger jeg har vært å henta hu og gutt ungen etter att han har slått henne... det gikk så langt att han etter en stund henta en pistol å skjøt henne over hode med den varselen om att neste gang så treffer jeg og da lå gutt ungen i senga ved siden av å sov det var det som skulle til for att hu greide å forlate han for godt....

 

sier bare tenk deg om...

 

og lykke til:)

[MorraTeFreja]

Man skal ikke "holde ut" eller tåle sånne negative ting i et forhold. Det er ikke slik det skal være.

 

En mann som slår slutter ikke av seg selv, desverre så øker bare frekvensen av vold med tiden.

Skjønner veldig godt at du har det vondt og vanskelig. Du har helt sikkert følelser for han, og han er far til barnet du venter. Ingen ønsker vel å bli alenemor, så vi gjør "alt" for å unngå det.

 

Du sier han klikker for den minste ting......da tenker jeg; hva når barnet er født, hva om det feks får kolikk, hvordan vil han reagere på kraftige og langvarie gråtetokter? Eller hvordan vil har tåle å få søvnen avbrutt flere ganger om natten? Vil han klikke ovenfor barnet også?

 

Nei, kjære deg det er vanskelig, men jeg tror at du innerst inne vet hva som er riktig for deg og den lille. Du har tatt ett skritt på veien til å løsrive deg fra han. Håper du har god støtte i familien din i denne vanskelige situasjonen. Finn deg en leilighet der du kan bo, og gjør det klart ovenfor han at der blir du. I allefall inntil han får professjonell hjelp til å hanskes med sinnet sitt. Dette skal du bare ikke finne deg i. Du fortjener så mye bedre.

 

Lykke til videre, håper du forteller oss hvordan det går fremover.

 

Stor klem fra meg.

 

 

[Afrodite1964]

Kjære deg!

 

Skjønner veldig godt at du har det vondt og vanskelig. Du har helt sikkert følelser for han, og han er far til barnet du venter. Svært få ønsker vel å bli alenemor, så vi gjør "alt" for å unngå det.

 

Du har imidlertid reagert helt sunt og fornuftig og flyttet til foreldrene dine. Tror dette var det eneste riktige å gjøre. Start opp med å finne deg leilighet, økonomien ordner seg. Denne mannen kommer ikke til å slutte å slå, herse med deg og kontrollere uten hjelp, det kan jeg garantere deg. Et slikt miljø er alt for usikkert for en liten baby og en nybakt mor. Stol derfor på at du har tatt en riktig retning for livet ditt, deg og barnet, og fortsett på den veien.

 

Vold alene er helt uakseptabelt, uansett årsak.

 

Alt virker sikkert kaotisk nå, men du må for all del ikke "gå tilbake til han" for slippe presset. Hvis du trenger noen å snakke med, vil jeg anbefale Amathea (rådgivining for gravide, har spesielt tilbud for enslige). Alternativt kan du kontakte familievernkontoret i kommunen.

Du vil trenge hjelp og støtte for å gjennomføre det du selv vet er det beste for deg og den lille.

 

Lykke til!!!

 

Varme tanker fra

 

[AneB]

Jeg er helt sikker på at du har tatt det riktige valget for deg og den lille.

Du trenger ro og trygghet rundt deg nå.

Denne mannen trenger nok hjelp, en hjelp du hverken kan eller skal gi han, for å styre sinnet ditt.

Jeg håper magefølelsen din sier deg at du har gjort det eneste riktige.

 

Klem

[Winterlady]

Kjære du!

 

Føler så med deg, og forstår at du har det vondt med masse vanslkelige følelser og tanker nå...Men støtter deg 100% i valget ditt.

 

Det er nok lett å tenke at det kanskje kan endre seg, at han har så mange gode sider også og hvis bare..hvis bare..

 

Men i virkeligheten endrer ikke slike menn seg til å bli trygge, støttende familiefedre med tiden, all statistikk viser at det motsatte skjer...de fleste kvinner som opplever slikt sier i ettertid at de skulle ønske de gikk før.

Slike menn vil få deg til å føle deg mislykket, trist, og at det er din feil at de oppfører seg som de gjør...for hvis du bare hadde gjort/vært det ene eller det andre- så hadde de vært fantastiske kjærester og fedre. De legger med andre ord skylden for sin vold og sine problemer over på partneren.

 

Husk at selv om du ikke tør tro det, så fortjener du så mye bedre. Du fortjener en mann som aldri slår uansett årsak, og husk at selv om ditt barn fortjener to foreldre- trenger det i ENDA større grad å oppleve at kjærlighetsforhold ikke er preget av psykisk og fysisk vold, for selv å kunne vokse opp og være følelsesmessig klar for verden.

 

Lykke til Og husk at nå er tiden for å se fremover og ikke la ham manipulere deg mer kommet!

Klem fra meg

[Jompi 24/08 og fødeklar!]

Huff, får helt frysninger av å lese dette. Tenkte bare en ting da jeg leste dette: Kom deg vekk! Alt dette negative ved han smitter over til barnet, og barnet vil bli påvirket på en eller annen måte- ja til og med lære seg samme aggresivitetsmønster som han. Tenk på deg selv nå, det fortjener du.

[Anonym bruker]

Han vil ikke forandre seg,så det beste for både deg og barnet ville nok vært å være alene...

Det er lett å si det for andre,men ikke så lett for deg som er oppi det og må gjøre noe med det...Men du får det nok bedre!!Slike menn forandrer seg ikke..

 

Lykke til hvertfall,uansett hva du gjør:-)

[IzzaBizza]

Det er her er vanskelig for deg, det skjønner alle. Men da du ikke var gravid var det kun snakk om deg selv (ikke det at det ikke er ille nok), men nå har du et lite barn som skal komme til verden. Er viktig at de har det trygt og godt rundt seg. INGEN barn skal oppleve at far slår mor, det gjør dem usikre og redde..å vår jobb som mødre er å beskytte de små

 

Jeg håper virkelig det ordner seg for deg:) Lykke til:)

[nicolai kommer i nov.]

oj oj oj... jeg forstår det er vanskelig, men det eneste riktige er å komme seg vekk!!!! tenk på barnet ditt også!!!! tror du kan klare deg fint alene, og du har jo tydeligvis god kontakt med foreldrene dine og!! huff, dette er skummelt!! at det finnes slike menn...

 

masse klemmer og varme tanker til deg

[Lille Sprell og meg]

Du.. jeg får så utrolig vondt av deg.. jeg håper virkelig du ser at dette ikke er det beste for deg og barnet ditt. Mitt råd er å komme deg vekk.. Det finnes lykke der ute.. selv om det er litt vanskelig å se akkurat nå.

 

Håper det ordner seg for deg, jeg sender masse varme tanker til deg. Vær sterk!