jeg mistet nesten barnet pga faren...

[Anonym bruker]

jeg er snart 7 mnd på vei,og jeg og barnefaren har hatt våre problemer gjennom hele svangerskapet.. jeg trodde det ordnet seg et øyeblikk, han tok mer kontakt og viste omsorg for meg og det kommende barnet vårt.. men her om dagen fikk jeg en sms fra han der det sto at han ønsket ingen kontakt med barnet, han ville jeg skulle reise langt bort og aldri la han høre fra oss. han hatet meg mer enn noe annet.. dette forsto jeg ikke, jeg har gjort alt jeg kan for han, for at vi tre skal få d godt i fremtiden.. så fant jeg da ut grunnen.. han var forelsket i ei som ikke kunne tolerere å være sammen med en som skulle ha barn me ei anna. defor valgte han å drite i oss 2. jeg oppsøkte han hjemme has han, men han bare så på meg og lo før han kastet meg ut. dette barnet var ikke ønsket, og det var ikke jeg lengre heller. dette resulterte i at jeg fikk blødninger. legen sa te kom av stress. men jeg klarte bare ikke si det avr pga barnefaren, sa heller jeg hadde kanskje jobbet litt mye. jeg har prøvd å ta kontakt med barnefaren igjen, men det er bare nydama som tar tlf.. hun ber meg la dem være i fred,glemme alt.. hva synes dere jeg skal gjøre...??

 

 

*knust*

[MorraTeFreja]

Første tanken min var, når denne forelskelsen hans dabber litt av, så ser han kanskje at den nye dama ikke er et godt menneske som fikk han til å kutte deg ut. Faller man for en person, så får man ta med seg "hele pakka" man kan ikke velge bort de tingene man ikke vil ha med. (min mening) Særlig med tanke på at han var opptatt av babyen før hun dukket opp. Kan jo håpe at det blir sånn.

 

Jeg vet ikke hva du skal gjøre, selv hadde jeg problemer med forholdet til barnefaren (ikke som du har, men dog) , jeg valgte å ikke "pese" han så mye med det som skulle skje. Jeg lot være å ta kontakt, ringte ikke og sendte ikke sms. Det virket for meg, etter to-tre mnd traff jeg han igjen og situasjonen ble en annen. (du kan lese om det i innlegget mitt "jeg møtte barnefaren")

 

Så kanskje er det en ide å skygge banen for en stund? La han få tid til å tenke over hva han er i ferd med å gjøre og hvilke konsekvenser det vil ha for fremtiden til barnet og han selv. Han vil ikke få mulighet til å glemme barnet sitt, bidraget vil bli en månedlig påminnelse i 18 år. La oss håpe at han kommer til fornuft.

 

Jeg ønsker deg alt godt og sender over gode tanker og en stor klem. Er sikker på at du vil klare fint å være alene med barnet, hvis det er slik det kommer til å ende opp. Vi er mange her inne som er alene, både med og uten kontakt med pappaen, la oss bruke hverandre, hjelpe og støtte hverandre. Alltid godt å vite at man ikke er alene i slike vanskelige tider.

 

Lykke til. Håper å høre mer fra deg.

 

[Afrodite1964]

Hei på deg!

 

Vil bare signere det Jenny 36 sier, det er vel den muligheten som gir størst sjanse for at han en dag stiller opp?

 

Er du egentlig så sikker på at du vil ha en mann som behandler deg slik nå når du er gravid?

 

En annen ting er at vi alle selvfølgelig ønsker at barnet skal ha kontakt med far, for barnets skyld håper jeg at han tar til vett med tiden.

 

Ønsker deg lykke til, dette klarer du!

[AneB]

Hei!

 

Jeg har gjort nesten det samme som Jenny36, sluttet å si noe som helst om barnet, sluttet å ringe og sende sms.

Nå virker det som han har skjønt at ting hviler litt på han, at han faktisk må gi noe selv også.

Og ikke minst er det mye bedre for meg som slipper å bli lei meg hver gang han ikke gir den responsen jeg øsnker meg.