Da kommer jeg hit IGJEN!!!!

[Iselin79 og 2 nydelige]

Her er jeg igjen. Har ligget på sykehuset siden lørdag.

Svangerskap endte i graviditet utenfor livmor en eggleder mindre.... Stort operasjonssår på magen og mange dager på sykehus....

Etter MA i januar trodde jeg min uheldighetskvote var over...men nei...

 

Nå har jeg bare lyst å gi opp hele dritten... ar det skal være så vannskelig å få en liten en......livet er skikkelig dritt!!!!!!!!!! JEg ønsker meg ikke noe annet...men nå ser det mørkt ut....faen!!!!!

Jeg klarer ikke stoppe å gråte.....og er bare redd...

[Alba44]

Så trist å høre, Iselin.....Ord blir så fattige, så sender deg mange varme tanker og en god klem fra meg. Husker du svarte meg på innlegg ang. MA og utskraping som jeg hadde for 2 uker siden, hvor du fortalte at du var gravid på ny...

 

Noen ord til deg:

 

"Alle våre drømmer kan gå i oppfyllelse - hvis vi bare har mot til å etterjage dem"

 

-Walt Disney-

[Faylinn]

Så utrolig trist! :-( Føler med deg og skjønner veldig godt at du har mest lyst til å gi opp. Det er heldigvis ikke noe du trenger å bestemme deg for akkurat nå, du kan ta all den tiden du trenger til å komme ovenpå igjen.

 

Ble litt trist selv jeg nå, skjønner heller ikke hvorfor det skal være så vanskelig for noen. :-/

 

*Trøsteklem*

[Elias,Emma&Sofia`s♥Mams♥]

Næmen, kjære Iselin79!

 

Offameg, nå har jeg veldig vondt av deg!!! Det finnes ikke så mange ord som trøster - håper du har familie og venner rundt deg som kan gi deg den trøst og støtte du behøver nå! Jeg sender deg en stor trøsteklem og ønsker deg lykke til med fremtiden!

 

Kos fra,

[Iselin79 og 2 nydelige]

Ja, jeg husker deg` Går det bra med deg da?

Hadde det bare vært en MA eller en SA denne gangen også, så ok, så skulle jeg takle det, men nå føler jeg at en liten del har forsvunnet fra meg og jeg føler meg nesten steril...og alt jeg vil er å ha en liten bebis men samboeren min....

[Alba44]

Hei igjen :-) Går bedre med meg nå, men har vært noen tøffe uker...Skuffelsen og sorgen kjenner jo du til, så vi forstår nok hverandres følelser uten å "kjenne" hverandre :-) Men: våren er her og snart står sommeren for tur, og vi har bestemt oss for å prøve igjen nå. Du må ta en dag og gangen, og så håper jeg at optimismen din gjør så at dere ikke gir opp ønsket om et barn sammen. Sender deg en god trøsteklem, Iselin.

[Iselin79 og 2 nydelige]

Jeg er kjempe klar for å gi opp, jeg er redd, sliten av å hele tiden møte motgang...

Det er stygt å si det, men jeg hater alle som bare sveiver gjennom graviditeten og....ja...hater alle er vel kanskje ikke riktig å si men...det er veldig bittert at det er så utrolg lett for noen.... Jeg vet ikke....

Ja, vi skal vel prøve igjen med en gang jeg har grodd sammen igjen og første mens har kommet, jeg har jo et operasjons sår som må gro, det tar jo noen uker.... Men for å være ærlig er jeg ikke veldig optimistisk om dagen... Men det er jo bare 4 dager siden jeg opererte da....

 

Hvor gammel er du? Har dere barn fra før.... Bare vent, så er du gravid før du vet ordet av det.....

[Amalita+lillegull, 17.09.06]

Uff, dette var trist lesning, Iselin79! Jeg kan jo ikke engang forestille meg hvordan du har det nå. Men det er så urettferdig at noen må oppleve så mye dritt….

 

Jeg skjønner at alt er ser svart ut for deg nå og at du er redd for å starte på nytt. Redd for at det skal gå galt igjen. Det er jo helt naturlig. Men jeg tror at når du har fått det litt på avstand, så blir kanskje trangen til å forsøke større enn trangen til å leve på den sikre siden? Den som intet våger, intet vinner, er det noe som heter. Og det er jo sant….

 

Og du kan jo bli befruktet selv med én eggleder. Det finnes mange eksempler på damer/jenter som får flere barn etter fjerning av eggleder. Den gjenværende egglederen får jobbe litt mer med saken, men det klarer den som regel helt uten problemer.

 

Håper virkelig drømmen din om å bli mor snart går i oppfyllelse! Stor klem!

 

[Alba44]

Jeg tror det er HELT naturlig å kjenne bitterhet, frustrasjon når man opplever dette og ikke minst at det er sårt når andre rundt er gravide og opplever uproblematiske graviditeter...MEN: prøv å drøm om den dagen du får barnet ditt i armene for første gang. Sikkert ikke lett nå, men håpet kan ingen kan ta i fra verken deg eller meg eller andre som har mistet. Mister vi håpet mister vi alt, og det skal jammen ikke vi gjøre. Ikke sant?

 

Jeg er 32 år og vi har ingen barn fra før. Du er født i -79? Da har du flere år på deg enn meg...hehe...