Nesten litt skummelt også...

[Gjest]

Har en gutt på 3, og har i dag hatt besøk av to små babyer her. Hun ene mammaen la lille gullet sitt i fanget mitt, og jeg kjente jeg ble litt rammet av panikk!!! Vanskelig å forklare, men med ett ble det liksom litt skummelt å tenke på at jeg skal ha en liten i huset igjen om bare noen måneder...

Det er koselig, men det var ekkelt å få litt skumle følelser ifht den situasjonen vi nå kommer i...

Det er så mye jeg har glemt siden 3-åringen var liten, og nå har vi det så lettvint med han liksom.

Tenk om vi får et lite rabalder som "roter til" hele livet vårt?!?!?

 

Er det bare jeg som gripes av slik panikk til tider?

Æsj -Jeg vil jo bare glede meg... Men, gjør ikke det hele tiden...

[Mamman til Linéa/VildeHelena!]

Tenker nok slik innimellom jeg også, men det er nok mest gledestanker her. Det går så bra så!!! Lykke til og prat med jordmor om det neste gang så kanskje hun kan gi deg noen råd!

[Gjest]

Skal til JM i morgen, hun er en veldig god dame. Jeg har lettet litt rare tanker til henne tidligere, så hun får visst noen fler i morgen.

Irriterer meg at jeg ikke klarer å bare glede meg! Jeg elsker jo den på 3 som jeg allerede har...

 

[Mamman til Linéa/VildeHelena!]

Jeg gruer meg veldig til å klare å gi like mye kjærlighet til de begge. Jeg setter dattera mi så utrolig høyt så skjønner ikke hvordan jeg skal klare å dele det likt. I begynnelsen vil jo det bli så mye tid til amming. Men jeg må jo bare klare det )

[mamma4?]

Hei, skjønner deg litt, for det blir jo litt kaos i starten. Men alt kommer tilbake og går sikkert fint. Jeg opplevde at jeg var mye sikrere på alt med nr. to. Jeg lurte også på om det gikk an å bli like glad i en til, som jeg er i eldstejenta. Det går an! Derfor gleder jeg meg veldig til nr tre kommer nå veldig snart (håper jeg, termin 16.juni), selv om det blir travelt og litt kav i starten.