Dagen startet bra men nå er jeg superdeppa

[Agne]

Ja, nærmest melankolsk. Hadde gått i tog med lillegutt i vogna og alt var såre vel.

 

Da jeg så kom inn og skulle kjøpe is nr 30 til han og kaffe til meg satt der en gravid m. svæær mage og en som nettopp hadde fått baby der. Det var umulig å unngå disse da de ropte og skrek til meg (de syntes nok jeg var verdens hyggeligste i dag) Den lille ble født omtrent da min nr 4 skulle ha blitt født. Tenk, jeg greide ikke å gå og se den. Jeg snakket med mora om amming og ville bare gråte. Jeg kunne heller ikke snu meg uten å skalle i magen til den andre unge dama.

 

Kjentes ut som om jeg ville begynne å gråte der og da. Etter den episoden har jeg vært i et mega super deppehumør.

 

Tenkte på det da jeg kom hjem at jeg hadde sløst bort enda en pp med å ikke fått komme igang når det virkelig gjaldt, i dag er det dag 14 og jeg begynner å lure på om denne el ikke kommer denne mnd.

 

 

[Gjest]

Heisann Agne =)

Skjønner veldig godt hva du snakker om! Det er så typisk, når det er noe en er opptatt av, da ser en det overalt.

Om jeg ikke hadde ønsket å bli gravid igjen, så hadde jeg sikkert knapt nok merket alle magene og barnevognene rundt meg.

Du har vel sørget for noen omganger med mannen etter at han kom hjem igjen!?

Da er det ikke så mye annet å gjøre enn å vente og håpe, igjen...

Men du er vel ikke ferdig med prøvinga enda, siden du i dag er på dag 14?

[martine68]

Mager, mager, mager... jeg ser dem uansett hvor jeg snur meg ja. Min kollega som jeg har nevnt før, er nå ca 14 uker på vei og magen stikker så vidt ut. Jeg er så misunnelig at det sikkert lyser lang vei. Tenk å se henne hver dag. Vi sitter rett mot hverandre med bare en liten skillevegg mellom bordene våre. Sukk..... Så jeg skjønner veldig godt hvordan du har det Agne. Skjønner at det er veldig sårt å se et barn som er like gammelt som ditt kunne ha vært. Livet er ikke bestandig rettferdig.

 

Hjemme hos oss har vi begynt å snakke om hvor lenge vi skal holde på med dette prosjektet. Det gjør meg også urolig. Mannen min synes kanskje vi har prøvd lenge nok nå. Sukk.....I tillegg er han urolig for om vi evt. får et funksjonshemmet barn til. Disse tankene klarer jeg å skyve bort. Jeg klarer liksom ikke å tro at vi skal være så uheldig flere ganger. Nei det er ikke så enkelt dette.

[Gjest]

Jeg synes i det minste alle gravide kunne holde seg innendørs for å skåne oss littegrann. Og alle med nyfødte babyer, det synes jeg er det mest opprørende å se.

Har vel funnet ut at jeg må sjerme meg selv for sånne følelsesmessige belastninger, derfor er jeg bare her i min trygge hule!

Livet er for kjiiiiipt.............

[Dingeling]

HEI OG HÅ. .

Jeg holder meg vel ikke unna gravide eller små barn ,men d er veldig sårt.d skal jeg være den første til å innrømme. .men så lenge man har håp.så er d liv. .var på aku i dag og fikk liksom den "vitamin-sprøyta" jeg trengte der. .

man klarere å holde maska men d er hardt til tider .d er sikkert. .

d som kanskje holder oss oppe er vel tanken på at en gang blir d vår tur. .selv om d noen ganger ser veldig håpløst ut. .

[Agne]

Nei, prøving etter at han er kommet hjem har det ikke vært. Derfor er jeg ikke i noen storslag akkurat. Prøvde å prøve meg i går, men han begynte å snakke om hvorfor jeg nå var så interessert, om det bare var for å få en unge til. Han er så lite motivert til å få enda en. Jeg ble selvfølgelig kjempesår og sa til han at han bare måtte sterilisere seg om han ikke var interessert. Han sier at det vil han aldri gjøre.Fan og tiden går og han er bare opptatt av å snakke om dette. Jeg mener at det ikke er noe å snakke om. Ståa er den at jeg vil ha en til og han vil ikke. Hva er det da å snakke om, ikke vet jeg.

 

Jeg er helt enig med deg Martine, kjenner godt på panikken når det blir snakk om prøving og prøvestopp. Må bare si at jeg er på din side mht det å få enda en funksjonshemmet unge. Nei slike ting tenker vi ikke på, vi damene.

 

Klart at dere får slike tanker mer enn andre, men jeg er helt sikker på at du ikke vil få enda et funksjonshemmet barn.

 

 

[Stjernemagnolia]

Hmm, for en irriterende kommentar fra mannen din da. Jeg hadde blitt pissesur og forbannet noe du sikkert ble og med rette.

 

Har også en mann som ikke er særlig opptatt av det å få barn men han respekterer mitt ønske og sier at han skjønner at jeg gjerne vil ha barn siden jeg er veldig glad i barn. I tillegg har jeg sakt at skal vi få barn må det være nå mens det ennå er egg igjen fra min side. Han har en faktisk mulighet til selv å velge når han vil ha barn og da må han rette seg etter meg og min eggproduksjon om vi skal ha barn sammen for å fortsette samlivet for jeg kunne ikke tenke meg å leve et barnløst liv om han ikke vil ha barn.

 

Du får prøve med litt kvinnelist for å få det du ønsker. Lykke til