Gå til innhold

Erfaring med seteleie?


kitty67

Anbefalte innlegg

Jeg er i uke 34, og har ved de to siste kontrollene hos jordmor fått konstatert at babyen ligger i seteleie. Dette kjenner jeg selv også, det er masse sparking nedover, og det lille hodet ligger som en rund kul ved navlen.

 

Noen som har opplevd at babyen snur seg av seg selv etter uke 34? Eller har erfaring med manuell vending på sykehuset?

 

Jeg har også begynt å tenke på muligheten for å få keisersnitt, er nemlig lite lysten på setefødsel siden det er første gang. Noen som har gode råd?

Fortsetter under...

Hei Kitty67

 

Kan ikke si at jeg har direkte erfaring med seteleie for dette er mitt første barn, men han lå lenge med rompa ned. Nå har han heldigvis snudd og jeg er i uke 36. Han snudde vel i uke 35 tror jeg. Legen sa at han høyst sannsynlig vil fortsette å ligge med hodet ned nå og jeg er lettet.

 

Da han lå med stumpen ned sa legen at han ville ordne med keisersnitt for meg. Han sa jeg skulle "få slippe" å ha en setefødsel som 45-årig førstegangs med relativt stor baby. Jeg spurte om det var mulig å vende babyen for jeg vil så gjene ha en vaginal fødsel, men han frarådet det i mitt tilfelle. Lenge har morkaken ligget på forsiden av magen og det er en liten fare for at morkaken kan løsne ved utvendig vending og babyen kan dessverre også snu seg igjen. Nå har morkaken flyttet seg opp på bakre vegg, men jeg ville nok ha hørt på legen og valgt keisersnitt dersom han fremdeles hadde ligget i seteleie.

 

Som moden førstegangs med baby i seteleie tror jeg nok de vil ta hensyn til deg og anbefale keisersnitt for deg dersom du ønsker det. Jeg ville i alle fall ha diskutert det med legen.

For to aar siden valgte jeg keisersnitt pga seteleie. Dette var paa Baerum sykehus, der fikk jeg velge om jeg ville proeve aa foede normalt eller ha keisersnitt. Vanskelig valg, men valgte keisersnitt i frykt for at det skulle ende opp i hastekeisersnitt uansett!

De proevde aa snu babyen manuelt, men den rikket ikke paa seg! Jeg hviste at de ikke ville klare det, bare foelte paa meg at den babyen satt som den satt!! Husker ikke hvilken uke det var i, men det var noksaa naermt foedselen.

Hei!!

 

Jeg var inne i uke 32 og da lå han i seteleie, men når jeg var tilbake i uke 36 så hadde han snudd seg. Så det er store muligheter for at den snur seg før fødselen.

 

Min første ville ikke snu seg og jeg ble overtalt at det beste var å føde vaginalt. Jeg fikk en vanskelig fødsel og fikk store komplikasjoner nedentil. Har blitt nesten bra etter dette, men hadde jeg vært deg hadde jeg tatt keisersnitt.

 

Det er sikkert mange som har hatt fine opplevelser med å føde i seteleie, men det er du som skal leve med de evt komplikasjonene du kan få ved en slik fødsel.

 

Jeg håper at ungen din snur deg, for det å føde vaginalt(med hode riktig vei) er en fantastik opplevelse.

 

Lykke til!!!

 

Annonse

Dessverre går det mot keisersnitt for meg, for jeg tør ikke forsøke meg på setefødsel, er jo heller ikke så ung.

Det er synd, mest fordi jeg hadde ønsket å oppleve en vaginal fødsel en gang til (andre gang). Jeg tror ikke de forsøker å snu, for morkaken ligger på fremveggen. At det skulle vær noe hode festet i bekkenet, det kan selv jeg kjenne at det ikke er, er helt tom nederst i livmoren, og hodet sitter på høyre side ved siden av navlen og bena sannsynligvis på høyde med hodet på venstre side. jeg tror kanskje hun klarer å bevege bena litt ned og sparke nederst i livmoren også, for det har vært en del støt som skaper press nedover og gjør meg tissetrengt.

 

Blitr litt blek om nebbet her ved tanke på operativt inngrep, for det har jeg aldri opplevd noen gang, litt mange lag å skjære gjennom. Men det er jo ikke noe va¨lg, så da så. Tror ikke hun snur seg fra uke 36. Regner med å finne ut av dette med keisersnitt på mandag, da skal jeg til ultralyd, men som sagt, så dum kan jeg ikke være annet enn at jeg kjenner at det ikke er noe hode ned. Det er jo tomt over skambenet, jo. ER babyen så liten, da, ligger den på tvers da tro?

Hei på deg.

 

Jeg fødte min datter for snart tre år siden i seteleie, da var jeg 38 år og det gikk helt fint.

Jeg fikk valget mellom vaginal fødsel og keisersnitt, og valgte vaginal fødsel.

Grunnen til dette er at keisersnitt er og blir en operasjon, og det tar litt lenger tid og komme seg etter et keisersnitt enn en vaginal fødsel.

Oppfølgingen jeg fikk på sykehuset (Universitetssykehuset i Stavanger)etter jeg tok valget om setefødsel var veldig bra. Jeg hadde møte på fødeavd. og ble fortalt hele hendelsesforløpet ang. den forestående fødselen.

Jeg tror det er mye skrekkhistorier ute og går når det gjelder setefødsel, og det er synd for i de fleste tilfeller så går det helt bra.

Jeg følte meg i trygge hender hele tiden.

 

Jeg var også på sykehuset og prøvde og snu babyen. Det var også greit. Rart, litt ubehagelig men ikke vondt. Rart fordi jeg voktet sånn på den gravide magen min, at ingen skulle komme nær den og så plutselig skal noen snu barnet med masse makt.

Ubehagelig for jeg fikke en sprøyte for å få musklene til å slappe av og den gjorde at hjertet mitt dunket ganske fort.

Men hele tiden ble jeg fortalt hva som skjedde og hvordan det kom til å føles.

Jeg tror det er viktig med god informasjon, da er mye gjort, da slipper du å lure på ting og føler trygghet.

 

Håper dette var til litt nytte, og hva du enn velger må du ha lykke til.

Selv håper jeg snart at jeg kan komme inn på sidene gravid i moden alder (nok en gang) skal kjøpe graviditetstest i dag, og hvis jeg er heldig blir jeg mor igjen før jeg blir 41 :o)

Siden jeg har bakoverbøyd livmor ble jeg fortalt at sjangsen for at en evt. nr. 2 også vil ligge i seteleie er stor.

Da går jeg på med krum rygg og føder i sete neste gang også.

Hei !

 

Jeg fødte vår lille gutt for en uke siden i seteleie. Jeg hadde gjort det igjen uten å nøle !

 

Jeg var sikkert veldig heldig, men det gikk utrolig bra og vi fikk så mye informasjon og ble fulgt opp helt fantastisk gjennom hele fødselen.

 

Jeg var inne til vurdering et par uker før fødsel, der de målte barnet med tanke på vekt og hodeomkrets. I motsetning til deg, har jeg født en gang før, så de visstge hva jeg kunne klare, men det viste seg at denne var 36 cm rundt hodet (2 cm større enn forrige) og 3.820 gram, drøyt 300 større enn forrige. Men det gikk bra, og opplevelsen var fantastisk.

 

Hvis det skulle bli akuelt for deg (barnet kan jo fremdeles snu seg, det er jo god tid til det!), så lytt til de rådene du får fra fagfolk. Jeg tror ikke det er det eneste saliggjørende å føde vaginalt hvis man er redd og usikker, men hvis en tør og vil, og legene mener du er stor nok, ville jeg prøvd å gjøre det. Uansett må du velge det som føles best for deg. Det er ingen mening i at du skal gå og grue deg til en fødsel hvis du er mest innstilt på keisersnitt.

 

Lykke til og jeg håper jo at barnet snur seg, det er jo tross alt det enkleste både for deg og barnet !

Jeg tror at enkelte ganger kan "stumpen" tas for å være hodet. Ikke for å trekke jormødres erfaring i tvil, men de sier vitterlig selv at det ikke alltid er like enkelt uten ulralyd. Den kulen jeg har kjent øverst i livmoren oppe ved navlen, den synes jeg har vært der i mange måneder, antakelig har det vært enten hodet eller romsterende føtter, men nå er det baken. Altså har babyen snudd seg en gang etter uke 29. Jeg vet at de kan snu seg etter uke 34, ellers hadde man ikke ventet til uke 36 før ultralyd, dette ansees vel for et eimelig sent tidspunkt, og har ikke babyen snudd seg da, blir det altså mindre sannsynlig.

 

Mne merk hvor lett det er å ta rumpen for å være hodet.

 

Lykke til

Vnenlig hislen

Hei! Jeg fødte i sete for fem år siden (er nå gravid med nr. 2). Jeg har ikke lyst til å skremme deg, men for mitt vedkommende og sønnen vår var det en ikke ok fødsel. For å gjøre en lang historie kort så var det på håret at vi mistet gutten vår. Han fikk også halvveis revet av en muskel i skulderen, og kunne ha blitt lam i armen. Han har trenet hos fysioterapaut i ettertid, og har heldigvis blitt fin. I etterkant har jeg fått pratet med legen som tok imot gutten vår, og han fortalte meg at det er jo slike fødsler også de "frykter". Hodet ble sittende fast, noe som det er stor mulighet for skjer, siden det kommer sist. Hodet til gutten vår satt fast, og altfor langt opp slik at de ikke fikk tak med tangen. Som sagt så var det på håret at det gikk så bra som det gjorde.

Det er veldig risikofyllt å føde vaginalt når barnet ligger i sete, så tenk deg godt om. Jeg vil i alle fall aldri ta den sjansen igjen.

 

Lykke til uansett valg! Gode klemmer

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...