Til dere som har maalt nakkefold....

[Anonym bruker]

I hvilken uke hadde dere UL, og hvilken verdi fikk dere paa nakkefolden?

Jeg tok UL i uke 13, og nakkefolden var 1,6.

Er likevel usikker paa om jeg skal ta fostervannproeve....

[Anonym bruker]

Hei,

 

Jeg var på UL når jeg var 12+1, i forrige uke, nakkefolden ble målt til 4 mm.

 

Fikk tatt morkake prøve i går, pga. faren for Downs syndrom.. Venter nå i ulidelig spenning på svar, kunne gå opp til 2 uker...

 

Tror ikke du trenger å bekymre deg, for det var bare en viss fare dersom den var over 3,5 mm....

[Anonym bruker]

Uff, to uker er lenge aa vente i en saann situasjon. Lykke til, haaper alt er bra med den lille.

Lykke til!!

 

Er det ikke flere som har maalt nakkefold???

[Gjest Frantic]

Målte i uke 12 med verdi 1,4 mm. Grensen de sjekker videre på er 3,5 - 4 mm, så når vi lå så lang unna avslo vi tilbudet om fostervannsprøve. Vi har god grunn til å takke ja til alle tilbud siden vi har et sykt barn fra før, men det er jo en viss risiko for abort ved fostervannsprøve, og med så lave verdier er det svært liten sjanse for at det skal være noen kromosomfeil på fosteret. Så jeg hadde følt meg helt trygg med dine verdier :-)

[Happy Ignorant]

Målte nakkefolden til 1,5 i uke 12. Takket nei til fostervannsprøve og blodprøve.

[Anonym bruker]

Jeg fikk nettopp tilbake resultater fra blodproever, som viser oekt risiko for Downs syndrom. Legen anbefaler fostervannproeve basert paa disse resultatene (selv om nakkefolden var fin).... Saa naa blir det fostervannproeve i morgen!

 

Hovedinnl

[*Lucia*]

Er dette blodprøver som alle tar, eller er det noen spesiell grunn til at du tok ekstra blodprøver selv om nakkefolden var fin?

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg vil bare si noe til dere som er redde for resultatet av prøvene deres; HVIS det viser seg at dere får ett barn med down så er dette ikke nødvendigvis så galt. Ja, det er ett handikap og i noen tilfeller kan barnet også ha en hjertefeil, MEN det er også VELDIG mange tilfeller hvor barnet klarer seg veldig veldig bra og hvor de ikke har noe galt med hjerte. Selv har jeg en søster med down og hun har ett så fint liv og gir så mye glede til alle rundt henne. Til høsten blir hun 7 år og skal begynne på skolen, i vanlig klasse. Jeg tror det er viktig å ikke glemme at det er ufattelig mye positiv som kommer med disse deilige barna og at hvis man er litt åpne for de utfordringene som kommer så kommer det til å gå veldig bra for de aller fleste. Tenk positivt! LYKKE TIL!

 

Annexx

[♥nonah♥]

Jeg skjønner likevel at man bekymrer seg, det er mange som er i en slik situasjon at man kan tillate seg å tenke over valgene..

 

Det er det som virkelig er flott her inne, at man kan være ærlig om sine tanker, gleder og redsler.

 

Jeg selv har ikke målt noen nakkefold, var til UL i uke 13. Men anntar at siden ingen ting ble nevnt er alt "normalt". Har dere bedt spesiellt om en slik sjekk?

[Anonym bruker]

Helt enig i at man skal ha lov til å tenke over valgene man har, skulle det vise seg at man har ett barn med down, og helt enig i at man skal få lov til å bestemme selv hva som er riktig for dem mtp eventuell abort etc. Ville bare si at det i mange tilfeller går veldig bra, velger man å beholde barn tross down.

 

annexx

[Anonym bruker]

Jeg bor i utlandet, og her er det slik at de fleste tar UL i uke 11-13 for aa maale nakkefold, og deretter blodproeve i uke 15-17 (tror jeg), for aa teste risiko for Downs.

Basert paa disse resultatene blir man tilbudt fostervannproeve dersom oekt risiko. Som jeg skriver ovenfor, i mitt tilfellet var nakefolden normal paa 1.6, mens blodproevene viste en risiko paa 1/156 for Downs. Dersom risikoen er hoeyere enn 1/250 blir man "anbefalt" foestervannproeve.

 

Med mitt foerste barn var nakkefolden 1.3 og blodproeven viste at risikoen var saa lav som 1/1000. Saa da var det ikke oenskelig med fostervannproeve i vaart tilfellet.

 

Det sies at nakkefolden er 80% sikker, kombinert med blodproeven er resultatet 90% sikkert.

 

Jeg mener aa ha hoert at i Norge er man imot blodproevene????

 

Hovedinnl

[Gjest Frantic]

Nei det stemmer ikke at en i Norge er i mot blodprøvene, tvert imot. Nå tar de nesten alltid blodprøven som kalles dobbeltest før de tar fostervannsprøve, dette fordi tilbudet om blodprøven kan redusere antall fostervannsprøver, og dermed senke antall ufrivillige aborter (ofte av friske fostre) som følge av fostervannsprøven. Blodprøvene analyseres i Danmark (iallefall her i Stavanger). Vi tok også dobbeltesten før vi målte nakkefolden, og det var resultatene tilsammen som gjorde at vi besluttet å ikke ta fostervannsprøve. Men denne blodprøven taes jo i Norge kun der det er særskilte grunner for det, og der det er økt sjanse for at barnet kan feile noe - ikke noe behov for å ta denne prøven uten grunn. Ante ikke hva det var en gang i mine to første svangerskap, men som sagt så har vårt yngste barn en medfødt sykdom som gjør at vi automatisk kom inn i systemet for utsjekking.

 

Lykke til med fostervannsprøven - det går helt sikkert fint, det gjør det jo i de fleste tilfeller!

[Anonym bruker]

Takk. Jeg sitter her og venter paa telefon fra legen. Fostervannproeven skulle vaert i dag, men jeg er blitt videresendt til en hoey risiko spesialist, og venter paa tilbakemelding for naar proeven skal bli tatt. Kanskje i morgen, kanskje mandag...

Er selvfoelgelig nervoes, mest for at det skal vaere noe feil med babyen!!

Men jeg har jo hoert om flere som har hatt daarlige blodprover, og saa viser det seg at alt er ok.

 

Kjedelig aa maatte bekymre seg ekstra... Jeg har hatt et helt forferdelig 1.trimester med kvalme og svimmel / troett, og naa som jeg endelig foeler meg bra kommer dette....

 

Hovedinnl

[Gjest]

Kan jeg bare slenge inn et spørsmål?

Jeg er ikke helt inne på dette med nakkefolden. Hvor går grensen for at de ser at barnet ikke er i fare for downs da? Hvordan skal nakkefolden være?

[Anonym bruker]

eeehm jeg er i uke 26, ingen har målt noen nakkefolde på mitt barn, hvem bestemmer om man skalg øre det eller ikke ???

[Bjørnen]

Jeg er så enig med Annexx! Jeg har også en søster med Downs, og det er hverken en velsignelse eller en forbannelse, hun er den hun er på godt og vondt. Og jeg ville aldri vært henne foruten. Hun er 28 nå, har kjøpt egen leilighet, har besøk av den nye kjæresten og går på jobb hver dag. På fritiden lærer hun seg engelsk og spansk, og det er mer enn jeg kan skryte på meg.. Hun har gått på vanlig skole, i vanlig klasse, med unntak av at hun tok et år ekstra på vdg. Påbygning, på en måte. Det er jo ingen sykdom. Hun er frisk og rask, har ti fingre og ti tær. Mannen min trodde ikke mennesker med Dows kunne spise selv, eller lære å snakke, men han lærte fort en del om den virkelige verden, kan man si.. Min søster har b.la. vært i media og kjempet mot udvidelse av abortloven. Hun kan forklare i detalj hva Downs Syndrom er, og er lei seg i flere timer hvis hun hører noen som sier "mongo" (som forøvrig ikke er hakket bedre enn å si nigger). Jeg skjønner at det kan være skremmende for folk som aldri har hatt mennesker med Dows "på nært hold", jeg forstår at folk med økt risiko vil være forberedt, men jeg forstår ikke de som fjerner ungen av den grunn. Spesielt ikke med senabort. Venninnnen min fikk en datter i uke 23. Hun lever i beste velgående. Abortgrensen er i uke 22.. Det er et tankekors. Kanskje hadde akkurat det barnet tilført verden noe ekstraordinært? Og burde ikke alle barn være like velkomne?

Det ble litt langt dette, men det er jo ting man iallefall bør ha tenkt over. Og til slutt vil jeg bare si at jeg ikke dømmer noen, men at det er enkelte valg som blir tatt jeg ikke forstår.

[jente+jente]

Det finnes mange forskjellige grader av Downs. Noen venner av mine foreldre fikk en gutt med Downs, og han viste seg å bli veldig voldsom da han vokste opp. Han var stor i størrelse, og gikk flere ganger løs på moren i raserianfall! 15 år gammel måtte han sendes på hjem, for han ble for farlig for moren å ha hjemme.

Han døde på et hjem, hvor han hadde bodd mesteparten av livet, tidlig i 40-årene. Han var aldri i stand til å forsørge seg selv, eller bo alene. Foreldrene var utrolig snille mennesker med 4 andre barn - det var aldri snakk om neglekt fra familien sin side.

 

Her på "Barnimagen" leser man alltid solskinnshistorier om Downs, men det er ikke alltid slik i virkeligheten.

Noen mennesker med Downs kan leve helt normale liv, mens andre trenger mye ekstra oppfølging. Det er ikke alle blivende foreldre som føler at de har dette ekstra overskuddet, av forskjellige årsaker, og det må man akseptere.

Selvfølgelig er det mange andre fødselskader / handikapper man ikke kan teste for. Noen tar hva som finnes av tester for å minimere risikoen (abort hvis noe er feil), andre ønsker tester for å være forberedt på hva som kommer (beholder barnet uansett), mens andre igjen ikke bryr seg om slike tester. Vi er alle forskjellige, og jeg kan ikke forstå at det skal være så vanskelig å forstå andre sine valg!! Det finnes ikke noe rett eller feil.....

[Rokko*04.09*]

Hvis man ikke har økt risiko for misdannelser, tror jeg nok man selv må vite om og be om måling av nakkefold. I uke 26 er det så vidt jeg har forstått for sent å måle nakkefold, dette må gjøres i uke 12-13.

[Bjørnen]

Søsteren min hadde også et ungdomsopprør. Det var noen episoder som ikke var spesielt morsomme, men nå finnes det avlastingshjem og helt andre skoletilbud enn da den mannen var i tenårene. Det er en helt annen standard for å ta slike problemer på alvor enn det var da. (Da storesøster ble født reagerte folk med vantro fordi hun skulle bo hjemme, og ikke sendes på institusjon.. Som baby! Sier jo litt om holdningene.) Foreldre kan være verdens fineste mennesker, men man kan ikke rå med alt. Alle blir jo lei av å bo hjemme, og sånn sett er det ikke forskjell på mennesker med DS og andre. De kan derimot ha litt problemer med å ordlegge seg sånn at de blir forstått, og når folk ikke forstår hva en mener er de jo ikke rart en blir frustrert. Og så kommer en inn i en ond sirkel. Men dette gjelder jo de fleste tenåringer; du synes ikke mor og far er de kuleste når du er 15.. Vi har gått noen runder med søss, men nå fungerer det veldig bra. Det er jo ingen som ikke har noen problemer. Poenget mitt er at barn med DS blir voksne, med behov for privatliv, jobb og et sosialt nettverk som alle andre, og at de færreste går gjennom puberteten uten å krangle med mamma og pappa. Man er ikke småbarnsforelder resten av livet, og helt normale barn kan kreve mye mer av "overskuddet" enn et barn med DS. Jeg føler at folk vet så lite om det, at man tar en så viktig avgjørelse basert mest på antagelser om hvor fælt det blir. Og det blir så feil. Og det er så leit. Og til slutt til lykkeliten: jeg skrev ikke at jeg fordømmer og ikke respekterer andre, men at jeg ikke forstår det. Og det er en viktig forskjell.