livet før, med og etter BIM

[Gjest]

Livet før jeg fant disse sidene var helt ok, har i grunnen ikke savna et sånt forum. Men hadde jeg visst om det da jeg var gravid og mistet hadde jeg garantert brukt det. Det hadde nok gjort den tiden lettere.

 

Nå når jeg har funnet disse sidene og alle dere søtingene, er jeg blitt helt avhengig. Litt sykt kanskje. Er det ikke bare nerder og ensomme raringer som har venner på nettet?

 

Så lurer jeg på hva man skal gjøre uten.

Må jo innse 2 mulig alternative fremtidsutsikter:

 

1. Enten blir jeg gravid

2. Eller blir jeg ikke gravid

 

Hvis jeg blir gravid, kan jeg jo henge her inne noen månder til, men etter det da?

Og blir jeg ikke gravid, da må jeg se å komme meg ut herfra.

 

Alternativ 3 er jo å fortsette å prøve en 10-20 år til bare for å kunne legitimere at jeg er her inne.....

 

Ja,ja den tid den sorg får man vel si.

[Gjest]

Skjønner hva du snakker om ja =)

Er blitt håpløst avhengig av dere...

Jeg har ikke savna ett slikt forum jeg heller, før jeg oppdaga dette her, ganske tilfeldig. Jeg var faktisk en stund inne på gravid i moden alder, før jeg oppdaget at det var ett eget forum for prøvere i moden alder... =)

 

Det jeg tror mange av oss savner akkurat nå, er vel noen å snakke med om dette. Jeg har i alle fall ingen venninner jeg ville diskutere prøving og graviditet med. De ville ikke ha forstått, og sikkert syntest at jeg var gal som ville begynne med småunger igjen nå...

 

Og det er som du sier... For å fortsette å være her må vi enten bli gravid, eller fortsette å prøve i noen år til... =) Må si jeg foretrekker det første!!

[nicco]

Jeg hadde en MA for 12 år siden, første gang jeg ble gravid. Hadde absolutt ingen å snakke med, holdt på å flytte til et nytt sted, kjente ingen. Jeg trodde dette var noe helt spesielt, trodde aldri jeg kom til å få barn. DA skulle jeg ønske jeg hadde hatt BiM!!

 

Hele mitt forrige svangerskap var jeg inne på BiM, og når vi begynte å prøve igjen i fjor sommer var det naturlig. Jeg syntes det var godt å ha BiM spesielt etter MA i november. Gleder kan en dele med alle, mens sorger og bekymringer, og frustrasjoner, er det litt verre med. Da er jeg glad jeg har dere gitt!!

 

Vet ikke hvor lenge jeg kommer til å bli her. Det er jo koslig her da, men liksom på en litt negativ måte liksom. Ingen VIL være prøver i all evighet, selv om det er koslig her. Kan godt besøke dere hver dag jeg, hvis jeg bare blir gravid! Så lenge ser jeg i alle fall for meg at jeg blir her så lenge jeg prøver og så lenge jeg føler jeg har litt igjen for det selv. Men det er vel kanskje ikke like spennende lenger når du kommer til 27.pp og har to dager igjen til ikm?

[Agne]

Helt enig, man blir avhengig av å være her. Har ikke kommet meg innom på et par dager og det er så kjipt.

 

Jeg visste ikke om dette forumet da jeg ble gravid i aug 05. Da hadde jeg heller ingen å snakke med det om. Jeg savner også venninner eller andre å snakke med dette om, men har ikke det. Alle mine venninner er sååååå glade for at de er ferdig med småbarnsalderen, eller så er de sågu bestemødre....Synes det er så tungt av og til å ikke få snakket om dette, vet ikke riktig hvordan jeg skal ta det opp. Vil ikke høre om hvor uansvarlig det er å få nr 4 i min alder eller høre om hvor slitsomt det er.

 

Da jeg mistet nr 4 var det eneste mamma pratet om at jeg måtte få satt inn spiralen igjen og tenke på alderen min, og ikke minst hans(han er 55). Jeg måtte også tenke på økonomien og hvor dyrt det kom til å bli med enda ett barn. Slik tenker de fleste og jeg er ikke klar for slike argumenter, jeg vil jo ha en til!!!!

[Dingeling]

HERREGUD!! NÅ BLE JEG GLAD ,DERE. .

trodde bare at d var jeg som var HELT smårar som pleier å sitte foran dataen opptil flere ganger pr.dag. .så i grunnen er vi ganske såå normale alle her. .

og godt er jo d med tanke på at vi prøver å få barn. .

hehe!!