Masse blødninger, med flere styrtblødninger

[Tr@mpe]

Det startet med en styrtblødning i uke 12, trodde jeg hadde mistet babyen. Masse blod og utrolig vondt. Men ul viste at babyen hadde det helt fint. Nye blødninger i uke 15, som en liten mens. Ul viste fremdeles at babyen hadde det bra, og legen på Haukeland fant ingenting galt. Følte meg oversett og ikke trodd på Haukeland, bestilte derfor privat ul. Der fant legen en stor blodansamling i livmoren, samt at morkaken lå delvis over mormunnen. Ble sykemeldt med beskjed om å ta det helt med ro, og legge meg ned flere ganger for dagen.

 

Blødde hele tiden fram til uke 17, da begynte jeg en ettermiddag å blø mer. Ringte legevakten, og fikk komme inn på kontroll. Legen der ville sende meg til Haukeland, men de ville ikke ta imot meg. Legen som undersøkte meg sist, hadde jo ikke funnet noe galt. Men fikk mast meg til å få komme opp på en ekstra ul dagen etter. Men om natten voknet jeg og måtte opp. Da jeg reiste meg fosset blodet, store blodklumper og blod fosset nedover beina mine og ned på gulvet. Det rant i strie strømmer, blødde gjennom et bind på 5 minutter. Ringte legevakten, men da ville ikke de ta meg inn en gang, for jeg hadde jo time på Haukeland dagen etter.

 

Var så sikker på at jeg hadde mistet babyen at jeg bare godtok det. Men så fikk jeg regelmessige kynnere/veer og blødde enda mer, da fikk mannen min nok. Vi satt oss i bilen og kjørte til Haukeland, da vi kom inn dit hadde jeg blødd gjennom alt, selvsagt. Buksen min var rød av blod og det rant nedover beina mine, da ble vi endelig tatt på alvor. Båre ble hentet og jeg ble sent på et undersøkelsesrom. Der ble det tatt en ny ul, var så sikker på at babyen var død, at jeg snudde meg vekk. Men så sa legen at babyen beveger seg, ble helt sjokket.Trodde hun hadde sett feil, men varginal-ul viste hjerte som slo.

 

Ble lagt inn på sykehuset, og styrtblødningene stoppet etter noen timer. Kynnerene/veene gav seg nesten med det samme. Måtte ligge flatt, fikk ikke engang lov å stå opp for å tisse. Da styrtblødningene stoppet fikk jeg lov til å stå opp, men bare for å gå på toalettet.

 

Etter et døgn ble jeg sent hjem med beskjed om at jeg kunne komme til å blø hele svangerskapet, jeg kunne miste babyen og at om morkaken ikke flyttet seg så må jeg ta keisersnitt. Sitter igjen med en følelse av at jeg mangler masse informasjon og er så utrolig bekymret for babyen i magen. Er bare 18 uker på vei.

 

Ser at flere her inne har lavtliggende morkake, men er det flere som har blødd hele tiden?

Jeg blør enda, og har fremdeles en blodansamling i livmoren. I dag blør jeg mer igjen, og er livredd for en ny styrtblødning.

Noen som kan dele sine erfaringer med meg?

Supertakknemlig for alle svar!!

[Vi har tre mirakler!]

Hei!

Jeg vet AKKURAT hvordan du har det! jeg er 18+1 i dag.

Jeg hår nå blødd siden 2.påskedag, jevnt og trutt, som midt i en mensenperiode. (Har også blødd flere andre perioder tidligere i svangerskapet) Innimellom har jeg hatt styrblødninger, voldsomme og med kynnere, og vært inne på sykehuset maaaange ganger. Har helgigvis avtale med gynekologisk avdeling om at jeg er velkommen når som helst! Utrolig godt å se det hjertet som slår, når en er sikker på at nå har det gått galt! Jeg bli i allefall ivaretatt der inne! Jeg har også en blodansamling i livmoren, men den er innekapslet i en sekk, og jeg har lavtliggende livmor.

Er ufattelig slitsomt dette her, og ikke vite hvordan dette ender....på sykehuset sier de at dette kan gå begge veier , men at vi får håper på det beste!!

Vi får ta det med ro framover, og prøve å få roet ned blødningene våre!!

 

Lykke til videre!

[mammatil2+2]

Jeg ønsker dere masse lykke til begge to!!!!!!

[Turbomamma]

Jeg har opplevd noe lignende som deg... Jeg hadde ikke lavtliggende morkake, men den lå vel litt nedover, tror vi. Jeg hadde konstant blodansamling i livmoren fra uke 7... Det var da første blødningen kom. Jeg hadde et kort opphold på en uke uten blødninger, eller gikk jeg med konstante blødninger7spotting fra uke 7 til uke 19.

Jeg hadde også noen sinnsyke styrtblødninger. Jeg ble livredd, og dro til sykehuset med en gang. Det skjedde deretter flere ganger. Jeg var inn og ut på sykehuset. Var innlagt noen dager, så roet blødningene seg, så dro jeg hjem igjen...osv...

 

Jeg fikk dessverre ingen god slutt på min historie.... Vannet gikk i uke 17... Og det vil jeg be dere som blør være obs på. Ta det med ro, og forlang å få bli på sykehuset over en litt lengre periode, om dere har lyst til det. Det roer veldig ned å være der, i trygge hender, det synes i alle fall jeg.

 

Dersom noen av dere skulle oppleve at vannet går for tidlig, så ta legenes ord med en klype salt. Det er faktisk mulig at barnet overlever, det er bare veldig sjelden at noen velger å ta sjansen på det, her i Norge.

 

Lykke til!

[safia]

Jeg har nok hittil hatt mer flaks enn deg. Er i uke 32 og har nettopp begynt aa faa kraftigere bloedninger (ikke styrtbloedninger). Har hatt spotting og farget utflod i ca tre uker, men har hele tiden visst at jeg hadde en lavtliggende morkake og at bloedninger, baade diskrete og kraftige er vanlig konsekvens av dette. Legen min sier at det ikke er barnet som tar skade av det, men kvinnen, iom blodtap. Derfor er ogsaa vanligste konsekvens prematuritet fordi du blir for svak til aa holde paa babyen. Hadde jeg hatt like store bloedninger som deg, ville legen min ha foreskrevet komplett lengeleie inntil videre. En vanlig konsekvens av lavtliggende morkake er at bloedningene blir verre jo stoerre du blir, fordi livmoren utvider seg og river over blodkar i morkaken. Jo mindre du gjoer, jo bedre. Slutt med aa gaa i trapper, loefte ting, staa foran komfyren, sex og i det hele tatt anstrenge deg. Ligg mest mulig i loepet av dagen med beina hoeyt. Pass paa aa ikke bli forstoppet. Envher styrtbloedning skal tas alvorlig og du boer finne deg en lege som tar deg paa alvor og som du kan kontakte natt eller dag. Du maa ogsaa ta blodproever for aa passe paa anemi. Blodoverfoeringer kan bli aktuelt om du mister for mye blod.

 

Jeg har to venninnner som har opplevd graviditeter med mye bloedninger fra tidlig i svangerskapet. De har begge sunne, friske og vakre barn i dag. Bare pass paa deg selv og faa Haukeland til aa ta deg paa alvor, saa har dette alle muligheter til aa gaa bra.

 

Lykke til!!!

[Ninni -72]

Hei!

Jeg hadde morkaka foran mormunn dvs lavtliggende morkake. Legen mente den kom til å trekke seg opp, men det gjorde den ikke.. Jeg tok keisersnitt i uke 32-4, men jeg hadde også svangerskapsforgiftning+at jeg har diabetes. Jeg hadde ikke blødning før i uke 30, men da så stor at jeg måtte hentes i ambulanse. I uke 28 fikk jeg beskjed om å ta det med ro, men det hadde jeg gjort siden uke 9 da jeg brakk foten!

 

Jeg vil bare si at du MÅ ta det med ro, helst ligge på sofaen. Mannen din får ta seg av det som trengs å gjøre og du får se på tv eller lese en bok! Det er veldig kjedelig. Høres ut som sykehuset ikke tar dette så alvorlig, men gi deg ikke. Du bør få god oppføling. Kontakt den som følger opp svangerskapet ditt i morgen, ikke gi deg!

 

Jeg skjønner at jeg er heldig som fikk så god oppfølging som jeg gjorde. Jeg følte meg ikke så dårlig heller bortsett fra at jeg kastet opp hele svangerskapet. Men etter keisersnittet hadde jeg en Hb på 5,8 og da var jeg dårlig!

 

Som sagt ta det med ro og få deg bedre oppfølging!

 

Lykke til!

PS. prøver å bli gravid igjen så et dårlig svangerskap har ikke skremt meg!

 

 

[gull nr 3 <3]

dette beroliget meg masse... ikke for å være ufølsom, syns d høres veldig trist ut at dokker har/hatt det sånn. men æ e blør nu, men d e selvsakt ikke såå mye som dokker beskrive d. æ har vært livredd for at d e nåkka alvorlig, men ser jo nu at d fins folk sm har hatt værre enn mæ. e helt i begynnelsen av svangerskapet. vet faktisk ikke kor langt på vei. ska til legen i dag å få sjekka om alt e bra og eventuelt kor langt på vei æ e. har en datter på 4 år fra før.

[Tr@mpe]

Vi er her fremdeles, begge to. Babyen i magen har det kjempefint og vokser masse. Er 25+4 i dag og den lille, store jenten i magen min er nesten 1000g. Så hun er ganske så stor.

 

Har hatt flere styrtblødninger og vert masse på sykehuset, men heldigvis tar de meg veldig på alvor nå. Fikk blodoverføring i uke 22, da hadde jeg mistet så masse blod at det var helt nødvendig. Kom hjem fra sykehuset i dag, etter å ha vert innlagt med nye blødninger og masse kynnere. Morkaken har begynt å trekke seg vekk og det blir nok vanlig fødsel på meg, heldigvis. Men det er ventet at hun kommer en del før tiden, nå er målet å nå uke 28.

 

Nå er heldigvis legene optimistiske. Jenten min er en orntlig figther, men de har vert veldig negative. Da jeg kom inn med styrtblødning nummer tre, fikk jeg beskjed om at jeg burde vurdere om vi ville at babyen skulle begraves. Ikke noe koselig det. Men hun klorte seg fast og kjempet seg gjennom det, og alt det andre som kom. Og her er vi, nå med bedre og bedre sjanser for hver dag.

 

Håper dette kan vere en oppmuntring for andre som blør!!!

[Den drygaste]

gravid for første gang, (vel spotanabort i uke fem før) men nå er jeg 16 uker på vei og har hatt småblødniger to ganger, må si at det er trist at dere andre har hatt så sterke blødninger, men må innrømme at det er et lys i enden av tunellen for meg som nå slapper mer av siden det har gått bra med dere jeg er veldig nervøs for å miste barnet, og har blitt ufattelig glad i det selv om jeg bare er i uke 16...denne siden er helt genial...føler meg ikke så alene

 

[chianti70]

Tusen takk, dere jenter! Enig med andre her at dette gir håp. Sitter her med blødninger og er bare i min 6. uke. Skal til legen i morgen med menssmerter (ikke så sterke) og jeg har "spottet" siden jeg ble gravid. Det gjorde jeg i forrige svangerskap også, men da gikk det over etter en mnd. Nå bare blir det verre og jeg er blitt redd. Tenk at jeg skulle finne denne remsen med innlegg som gir meg håp. Nå skal jeg legge meg og forsøke å ta det med ro.

 

Ja, Trampe - det er en oppmuntring! Takk!

 

[Tr@mpe]

Hei

Håper det fremdeles går bra med deg.

 

Her går alt bra enda, har hatt flere blødninger + en styrtblødning til, men den lille i magen har det fremdeles helt flott. På siste kontroll ble hun målt til 1643g, så hun vokser og trives. Nå er hver dag ekstra i magen en bonus.

 

Fortell gjerne hvordan det gikk med deg og den lille.

Ønsker deg masse lykke til!!

[Anonym bruker]

Jeg hadde blødninger under svangerskapet. Hvor jeg fikk uklare meninger om hvorfor? fra lege og gynekolog. - Så var det en blodåre som hadde sprukket. -Så var det en polypp.... men det var ingen polypp å se og ingen blødninger etter at min lille kom til verden 6 uker for tidlig. Dem har ingen forklaring på hvorfor man har blødninger og hvorfor man føder for tidlig. Å føde 2 mnd for tidlig i dag er ingen problem. Det hele går fint. Et tips er at man slapper av og ikke stresser for mye. Min jordmor hadde mistanke om at livmorhals hadde startet å modne 1 mdn før vannet gikk. Mens legen sa at alt var som det skulle. Men jordmorden hadde rett.. .og dessverre så stresset jeg med en eksamen og jobbet på pleie hjem helgen før vannet gikk. Men det er egentlig ingen dessverre for min lille har det fint i dag, har ikke vært noen problemer med han. Så til alle dere som blør under svangerskapet ikke bekymre dere. Det er ikke noe farlig. Alt går fint. Og den lille har det fint der inne. Gå eventuelt til flere scanninger, stress ned og slapp av.

Tenk positive tanker og nyt svanger skapet. Lykke til : )