Ville ikke legge seg om kvelden...

[Anonym bruker]

 

Vi har en liten gutt på ni måneder som alltid har vært veldig flink å legge seg om kvelden, helt til nå for en måneds tid siden. Da skulle han plutselig ikke legge seg til å sove om kvelden. Vi hadde ikke endret noe på rutinene, men han begynte plutselig å gråte hver gang vi gikk fra rommet. Som så mange andre her inne, ble vi rådet til både av slekt, venner og helsestasjon, å bare la han gråte, og gå inn etter ca fem minutter for å trøste. Det var hjerteskjærende og jeg klarte ikke å slå meg til ro med at dette var greit å gjøre. Etter to dager fannt vi ut at vi heller ville gjøre det som føltes rett, å sitte inne ved sengen hans til han sovnet.

Det ble en helt ny gutt!! Han sovnet kun etter et par minutter og det var ikke antydning til at han ikke ville legge seg, Var helt rolig og ingen gråting. Nå er det bare å legge han i sengen, så snur han seg på siden og sovner...

 

Det jeg mener er at jeg synest vi som foreldre skal stole på hva vi føler er rett å gjøre for barna våre, og ikke høre på hva alle andre sier. Mener selvsagt ikke at en ikke skal ta imot råd fra andre, men en bør vurdere hvordan og om det fungerer for deg og bebisen...

[Happy H]

Heilt enig med deg!!!!! E ingen som kjenne babyen din bedre enn du sjøl gjør..

Vi slet veldig m amming i starten, og å få snuppa til å sove. Fikk så masse råd fra alle folk at eg ble helt sprø tilslutt.. alle meinte d jo bare godt, og eg som va blitt mamma for første gang prøvde jo d meste som ble anbefalt. Men tislutt ble d bare et stressmoment for oss. Begynt å gjøre d eg følte va d beste for meg og småen og etterhvert gikk d seg til. Ble mye bedre for meg og vi fant roen begge to:)

[Anonym bruker]

Han er jo i alderen da de begynner med separasjonsangst så du gjør helt sikkert riktig da du sitter inne hos ham.

Vi satt også inne hos gutten vår under den tiden men etterhvert begynte han å bruke så lang tid på å sovne. Han bare reiste seg opp, tulla og lo så da måtte vi gå ut å la ham gråte noen få minutter. Ellers hadde han nok ikke sovnet.

Nå er han snart 11 mnd og det er gråt hver gang vi går ut. Jeg er sliten av det men vi har prøvd å sitte inne hos ham og det går bare ikke. Han bare står og ler. Heldigvis er det ikke lenge han gråter, det er nok mer skuffelse enn noe annet.