Vil bare grine.....

[Anonym bruker]

Nå er vel begeret nådd!

 

Joda.. hormonell! Vet det!

Få dager til termin og alt er et slit. Har en mann som går hjemme sykemeldt (siden februar) pga magetrøbbel. Han plages med luftsmerter og tror han skal stryke med hver gang han får i seg feil mat. For han må jo prøve den maten han vet at han ikke tåler... I allefall så ender dette med angst-panikk-anfall.

 

Jeg er fullstendig klar over at han trenger meg og jeg stiller opp 100%! Men noen ganger så virker det som om han må spise feil mat bare for å provosere frem en reaksjon. Og andre ganger spesielt når noe skal gjøres i huset så bruker han settningen "er i så dårlig form i dag".

 

Jeg er selv plaget med mat-allergier! Og vet at man kan unngå å bli dårlig hvis man vil.

 

I allefall så er han aldri for dårlig til å gjøre det han liker best.... hobbyene sine!

Klart det er avslappende å gjøre det man trives med, men litt må man vel kunne se rundt seg.... Ja husarbeid!

Nå har vi vært et par ganger hos Familievernkontoret og prøvd å få løs noen knuter på tråden. Første gang var en lettelse! Vi dro hjem med blanke ark nesten, men det varte jo ikke lenge da. Neste møte gikk greit, men etterpå var det ikke noen spesielle endringer.

 

Det jeg fikk ut av disse to møtene er at nå spretter han opp å skal "ta over" det jeg holder på med. F.eks. så har oppvasken stått i to dager fordi jeg ikke har hatt energi til å ta den, men når jeg endelig manner meg opp til å erobre hauen så renner han til og skal gjøre det. Hvorfor kunne han ikke gjort det uten at jeg begynte hvis han klarte det likevell.

Og hvis han står opp før meg om morgenen med vår fireåring så ordner han kun frokost før han går å setter seg foran TV eller datamaskinen. Der sitter han gjerne i flere timer. Ungen er mange ganger ikke påkledd og han følger ikke med på hva ungen gjør. Så når jeg står opp flyr han opp av stoln å begynner å mase på ungen om å rydde det han har rotet av leker å klær. Springer på kjøkkenet å tar ut eller setter i maskinen litt.. bare for å være i bevegelse liksom!

 

Husarbeid er altså noe jeg må si at han skal gjøre.

Sex og kroppskontakt er ikke en selvfølge lenger.

Ungen har begynt å gjøre seg ut plutselig, det hjalp med litt ekstra mamma kos. (Har jo vært tildels fraværende... Så sliten!)

 

Jeg føler at jeg er mamma til to og venter den tredje. Jeg får ingen voksen-støtte av ham i hverdagen og dette tærer på forholdet. Ønsker meg en mann og ikke et irritasjonsmoment!

 

Føler at det er flaut å be om hjelp av svigermor eller mamma til ting som må gjøres før babyen kommer å! De vet jo at han går hjemme om dagen og kommenterer ofte dette når jeg "klager" over ting jeg skulle ha gjort.

 

Nå er jeg helt matt av alt.... orker ikke dra på besøk lenger. Må bruke all energi på å få ting unna her hjemme.

 

Måtte bare lette hjertet litt!

 

Føler at jeg er storforlangende i forhold til mannen og går på tå for han kan jo ha en dårlig dag.......

 

 

[esmase]

Huff,du har det ikke enkelt,stakkar..

Men det kan kanskje være lurt å spørre din svigermor om hjelp,for da kan hun jo se hvor lite han hjelper til hjemme?.. hehe,kanskje litt på kanten,men..

Det kan hende at det hjelper om hun sier ifra til han,vettu..

Verdt ett forsøk iallefall.

Lykke til!!

[Anonym bruker]

Både hun og mamma vet om hans plager....... Svigermor har prøvd, men han bryr seg ikke noe om det. Blir litt sånn "har du sladdra" stemning!

[Sibas]

Å kjenner at jeg virkelig føler med deg. Det virker som dere har kommet inn på et spor det er vanskelig å komme ut av. Og som jeg kjenner meg igjenn i! Her i huset er det god kjemi og stemning, men jeg blir litt sliten at det liksom blir jeg som må gi kommandoer før ting blir gjort.

 

Har snakket masse sammen og han er veldig flink til å hjelpe til i huset og hagen om dagen. Det er nok mest mine bekymringer om at nå skal det komme en fjerde i huset som skal vaskes etter.

Det kan komme til å hope seg skikkelig opp dersom det ikke tar seg opp med klesvaskingen foreks.

 

Jeg tar stadig vekk mannen min på "fersken" med et dataspill når jeg kommer hjem fra handling. Kan bli rasende kjenner jeg når det ligger et tonn klesvask å venter. Det værste er nok om han i tillegg oppfører seg som du beskriver. Spretter opp og liksom later som ingen ting. Det fremstiller jo meg som en sadist syntes jeg. Eller mamman hans.. Og det er vel en kjent sak at det ikke er spesielt tiltrekkende.

 

Men når alt kommer til alt er det ikke alltid jeg prioriterer den vaska når jeg endelig har huset for meg selv. Kanskje jeg må se litt på meg selv før jeg lar meg provosere av mannen min, som tross alt er veldig god å ha..