Takker for svar.

[krysser fingre og tær!]

 

Hei dere!

 

Ved å logge meg på og se at jeg har fått svar fra dere, føler jeg meg litt mindre ensom og bare det hjelper på humøret. Tusen takk skal dere ha!

 

Ellers er jeg fortsatt ikke helt på topp og er veldig bekymra for at jeg skal ha det slik fram til neste sjanse byr seg. (El 20 juni) Ellers, de andre pp har jeg kommet meg rett etter at tanta har forsvunnet, for da har jeg talt ned til el og sett lysere på tilværelsen. I dag har det vært sol og jeg har ikke en gang blitt glad av det... Nå må det sier at jeg generelt er VELDIG glad i sola!

 

Kanskjesnart, du sier at du har godt av denne pauseperiode og det er jo kjempe bra! Jeg håper også at jeg kan klare å vinkle dette til noe positivt der vi kan fokusere på noe annet en stund. Men akkuratt nå er jeg helt besatt av at vi bommer på en sjanse. Dette er den første av 38 pp vi går glipp av el!! Det er jo helt utrolig at vi har klaffa alle de andre gangene.. (ikke at det har hjulpet da..)

 

Nei, jeg får skjerpe meg og tvinge tankene på noe positivt. Kjæresten har kommet hjem i dag og vi har spist reker og drukket vin på en mandag! Det var bra. Våren er her og det er bra! Jeg har en hage som jeg kan stelle i og som trenger meg, det er bra! Jeg har en jobb som jeg liker og som gir meg mye tilbake, det er bra! Vi har en båt som skriker etter å reise på tur, det er bra! Jeg har en fantastisk kjæreste som alltid er der for meg, det er bra!

 

Dette hjalp faktisk!! Dette ble jo rene terapien.Tror jeg skal ut en tur i kveldssola.( Kanskje det er vinen som virker... Ops! Paralgin forte...)

 

Så forresten dette barn i magen programmet jeg også. Helt fantastisk!!

Jeg levde meg så inn at tårene rant da fødselen var over. Jeg ble liksom så lykkelig.. Selvfølgelig kjempe trist å vite at man ikke er gravid, men vi har virkelig veldig mye å glede oss til!!

 

Vestlandsklemmer tilbake til deg kanskjesnart og til dere andre!

 

 

[susse]

Hei på deg vennen!

Det skal gå like mange takk tilbake til deg! Du er også en av dem som gjør at disse sidene blir så gode for oss som trenger disse sidene. Det er lett å forstå at du er litt nede. Kan forsåvidt bare snakke for meg selv......noen ganger tar jeg det helt greit når mensen kommer mens andre ganger tar det lengre tid å komme seg opp igjen og "kjempe" videre.

Det er godt at selvom du nå har det tøft at du klarer å se at det finnes bra ting rundt deg.

Jeg er selv litt oppgitt for tiden da jeg ser at det går enda et par pp før vi kan starte neste pergo kur da mine sykluser ikke går opp med min manns jobb på noen mnd.

Men det som virkelig har gjort det lettere for meg den siste tiden er at jeg tok mot til meg og snakket med et par litt langt ute i familien som har adoptert. Selvom jeg selv ikke er klar for å tenke adopsjon gikk det liksom opp for meg at selvom pergo og etterhvert ivf ikke skulle fungere vil det uansett være et barn hos oss til syvende og sist. Selvom jeg føler at jeg får veldig mye ut av disse sidene var det veldig godt å høre stemmen og snakke skikkelig med noen som har vært igjennom noe liknende. Fikk snakket mye om alle disse vonde og "forbudte" tankene. Så derfor har jeg begynt å tenke litt på om jeg kanskje burde tatt kontakt med foreningen for ufrivillige barnløse. Men kjenner at det er et vanskelig skritt å ta. Da blir det hele liksom enda mer virkelig....

Men men nok om meg.

Igjenn takk for at du dele både dine gode og vonde tanker og opplevelser med oss. Det hjelper i hvertfall meg veldig mye.

Ønsker deg gode dager framover!

Kos deg masse med din kjære

Klem

[Gjest]

Hei susse

 

Jeg har meldt meg inn i FUB og vil anbefale alle andre slitere å gjøre det samme. Jeg har hatt 3 aborter det siste halvannet året, ingen barn, men har aldeles ikke gitt opp håpet.

 

Det er slettes ikke noe stort skritt å melde seg inn i Foreningen for ufrivillig barnløse, men man støtter en forening som jobber for å bedre behandlingsmulighetene for oss som sliter, uansett grunn. Vi som er medlemmer anser oss ikke for permanent ufrivillig barnløse. Jeg synes ikke barnløsheten blir mer "virkelig" av å bli medlem. Jeg er jo barnløs, medlem eller ikke. Medlemsskapet koster heller ikke mer enn en måneds medlemsskap i treningssenter...

 

FUB har et kjempebra forum, med folk i alle stadier av prosessen: utredning, hormonbehandling, IVF, ICSI, TESA, sæddonasjon, eggdonasjon, adopsjon osv. Man trenger ikke å være medlem i FUB for å bruke forum, men man støtter jo en god sak ved å være medlem.

[susse]

Tante Fiolett:

Har ingenting i mot å støtte dem. De gjør jo en kjempe viktig jobb. Litt vanskelig å forklare men tror at det er snakk om at jeg vet at vi sliter og er ufrivillige barnløse. Men når jeg melder meg/oss inn blir det liksom enda mer reelt eller noe i den duren.....

Det er jo ikke det at jeg fornekter det hele... vi har jo tross alt nå søkt om ivf men likevel.... Ja som sagt litt vanskelig å forklare.

Men det å ta kontakt med dem modnes mer og mer i meg. Så det kommer nok etterhvert.

Vet du om de har noe form for samtalegrupper/støttegrupper?

Dette ble veldig rotete. Men det er rotete det hele oppleves.

 

Klem

[kanskjesnart..v/ hjelp av ivf?]

Jeg er glad for å se at det hjalp å tenke på det positive i livet, krysser fingre og tær. Du vet jeg ikke overhodet har noe i mot å vedkjenne seg vonde følelser, men jeg ville bare dele hvor deilig det er for mitt stakkars hode å slippe spekuleringer en pp. Den følelsesmessige berg-og-dalbanen vi har snakket om, som følger syklus, er slitsom (om en morsom hvis man er i det galgenhumoristiske hjørnet..). Men jeg må innrømme at det føles ganske rart å merke at el er her og ikke gjøre noe med det..

 

Du er som Susse sier en av de som gjør det veldig fint å være her inne. Det samme gjelder Susse (som alltid åpner med "vennen" )). Det hadde vært veldig mye vanskeligere å takle denne ufrivillige barnløsheten som jeg håper er midlertidig uten dere her inne, det har jeg sagt mange ganger, men en god ting kan ikke sies for ofte. Tenk på det at når dere har blitt gravide så har det kostet mange tårer, men dere har også hjulpet andre underveis!

 

Jeg har tenkt på adopsjon jeg også, det er godt å tenke på, samtidig som det er fint å tenke på at det er en stund til det er en eventualitet. Jeg ble helt skjelven da jeg kontaktet kommunen for å høre om løpet er kjørt for min del (med liten familie og depressiv reaksjon på tap av foreldre), jeg var faktisk kvalm og angret da jeg gikk og ventet på å bli ringt opp! Jeg tror nok at jeg la litt magisk tankegang i det: dersom jeg tok det konkrete steget å forhøre meg om adopsjon, ville det gjøre det sant at vi faktisk aldri ble gravide. Det er jo helt tullete, jeg må glise skikkelig når jeg ser hva jeg skriver, men innerst inne vet jeg det var det som gjorde meg redd. Litt samme følelse tror jeg det vil gi å kontakte foreningen for ufrivillig barnløse. Men det hjalp jo så mye for sjelefreeden å kontakte kommunen.. Jeg kommer nok til å melde meg inn etter hvert..

 

Dette ble langt, dette. Jeg håper at dere har det bra i dag, jenter, og at dere vet hvor supre dere er!!