Gå til innhold

Barseltårer! Noen som har opplevd dette?


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Ja, jeg bare gråt for ingenting en hel kveld. Det kan komme veldig bardus på. Har gjort det alle 3 gangene jeg har født. Den verste følelsen ga seg ganske raskt. Men hvis du føler at det ikke gir seg bør du ta kontakt med lege eller helsesøster.

ja. jeg gråt for alt den første uken, var det vel. En sykesøster sa at navnet på gutten min var nydelig og jeg hulket høylydt, jeg gråt fordi at alt var så rart, fordi han sov så mye, fordi han gråt så mye, fordi at alt var blitt så annerledes, fordi at kroppen min var fremdeles så svær at jeg så ut som om jeg var i 7ende måned fremdeles, fordi jeg ikke fikk på meg forlovelsesringen, you name it. helt vanlig.

 

(fikk en skikkelig byge fordi jeg hadde tatt opp mat fra frysen som mamma hadde laget da jeg var på sykehuset. jeg trodde det var sosekjøtt, men da det tinte så jeg at det var hjortekaker. Jeg hadde vært så innstilt på sosekjøtt at jeg gråt i halvannen time....)

 

Det gikk over.

Å ja, det hadde jeg!

Hørte om det i graviditeten og tenkte at det IKKE ville gjelde meg. Jeg skulle jo være så lykkelig. Jeg var det, for all del. Men dag tre og fire var ALT til å gråte av... Kjempet skikkelig for å skjule det på sykehuset, men det var umulig..... Merkelig greier med disse hormonene...

jeg slet med det i flere uker eetr fødsel.. gråt for alt mulig. og kunne gråte meg i søvn fordi jeg var så utrolig glad i lille jenta mi. alt var bare en røre inni meg. heldigvis gikk det over. vet flere som sliter med fødsesldepresjon nå mange år etter fødsel. uff... men synes det var ille nok noen uker jeg. tålte nesten ikke¨å diskutere med sambo før jeg begynte å grine...

Annonse

Jeg hadde verdens største vonde klump i magen i to uker etter at lillegull ble født. Var helt grusomt ettersom man tror man skal være så glad.... jeg gråt hver dag, nektet å ta telefonen, og ville ikke ta i mot besøk. Det gikk heldigvis fort over, men det var to avde værste ukene i mitt liv....

Jepp! Strigråt.....begynte natt til dag te på sykehuset. Stakkar hun jeg delte rom med visste ikke sine arme råd! Jeg ringte for å få trøst av mannen, men jeg klarte ikke få frem et ord i tlf, bare gråt og gråt! Han trodde jo noe var alvorlig galt. Det ble bedre og bedre etterhvert, men det gikk nok et par uker før jeg sluttet å grine for allt og ingenting ja. Det er helt vanlig, men man tror det ikke før man opplever det selv. Pyton når det står på, men ganske komisk i ettertid :)

Jeg gråt for alt og ingenting i 14 dager, men fortsatt kan jeg sitte en stille stund på balkongen og kjenne tårene trille. Og han er over 6 mnd nå.

Hadde lest om det, og tar det med stor fatning. Jeg merket ingen "hormonske tendenser" i svangerskapet, så jeg fikk vel alt etterpå. hehe

Dette bare må jeg svare på , selv om jeg ikke skal holde hus her.

14mnd siden fødsel og jeg gråter som bare det når jeg ser en trist film eller hører om barn som har det vondt. Var jo sterk som bare det før, men nå......hulk!

eg grein for det meste. sa sambo at han var glad i meg grein eg av det, så grein eg for at gutten min var så fin og velskapt. grein han grein eg, var det noko eg ikkje fekk til grein eg.

Va kjempe mykje rett etter fødselen. men eg e veldig følsom av meg så eg kan grine for eit godt ord no og.

 

Det e som babyliss skriver: ikkje kjekt når det står på men komisk i ettertid.

jepp.. skrek hele tiden jeg de første 14 dagene.hadde en klump i halsen hele tia.. sjulte d for familien til xsambo,men når de dro skrek jeg hele tiden..mamma og pappa skrek jeg til hele tiden.. følte meg misslykket som mor. å følte at jeg alldrig fikk roo rundt meg.. heldigvis gikk d over, elsker gutten min over alt..

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...