er det noen her som ikke sskal ta permisjon fra studiene, og ikke har en pappa som skal være hjemme med babyen?

[-4.mai-]

Jeg sitter å vurderer om jeg kanskje skal fortsette med studiene og ta med babyen på skolen, men jeg er usikker på om jeg klarer dette... Er alene-mor, og pappaen kan derfor ikke hjelpe meg så mye. Har i tillegg en datter som vil være 4 når barnet blir født, og føler meg usikker i fohold til at jeg muligvis vil få mindre tid og energi til henne dersom jeg ikke tar permisjon... Er det noen av dere som har/skal fortsette med studiene uten perimsjon som vil dele erfaringer/tanker?

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg skal ha i desember, og har tenkt å være hjemme. Synes spedbarnstiden er så kort, at jeg vil ikke kaste den bort med å ta barnet med på skolen.

Hadde 2 jenter i klassen min som fikk i fjor høst. Hun ene går på skolen og mannen er hjemme og det har gått bra. Hun andre hadde med seg barnet på skolen og holdt vel ut i 2 mnd før hun måtte kaste inn håndkleet.

Så jeg vil ikke anbefale deg å ta med barnet på skolen. tror jeg ville gått hjemme for å nyte spedbarnstiden:) Tror du kommer til å angre senere hvis ikke.

[Anonym bruker]

Jeg tror det kommer litt an på studiet ditt. Selv begynner jeg på en MA i Engelsk til høsten og har termin 20. Densember, så høstesemesteret med vanlige 30 studiepoeng satser jeg på å få unnagjort FØR fødselen. Jeg tenkte jeg skulle ta 20 studiepoeng på vårsemesteret. Det betyr nemlig at jeg bare har 2 dobbelttimer undervisning, noe som bør la seg gjøre uten noen serlige problemer. Regner med å ta med meg den lille på skolen når ikke pappaen er hjemme.Begynner også såvidt å tenke på masteroppgave det semesteret. Da gjenstår bare ti studiepoeng til 3. semester, og masteroppgave.

Jeg har jo forholdsvis lite undervisning, og er vant til å kombinere studier med full jobb og en 3- åring, så jeg er ganske flink til å jobbe effektivt og strukturert. Sønnen min var en veldig enkel baby, som sov om natten og ellers mye av døgnet, så om denne babyen blir som han, så går dette helt fint. Jeg begynte å studere (men da hjemmefra-tok studiekompetanse via nettkurs gjennom NKS) når jeg hadde permisjon med han fordi jeg syns det var litt godt å ha noe annet å tenke på ved siden av babyen.

Men jeg ER åpen for at det kan vise seg å bli slitsomt, og blir det for mye, så søker jeg om permisjon fra studiet.

Barn er så forskjellige, så jeg tror det er begrenset hvor mye man kan planlegge i forhold til hvor mye tid og energi man får med en nyfødt baby i hus. Dette tar jeg som det kommer!

[Gjest Riga19]

Jeg har termin i slutten av oktober, og har tenkt å ta 30 studiepoeng det semesteret. Men jeg hadde heldigvis muligheten til spekulere masse om dette, for jeg har ikke begynt på noen grad ennå (heldigvis vært student det siste året, så jeg får fødselsstipend fra Lånekassen), og hadde alle muligheter åpne da jeg søkte via SO.

 

Jeg interesserer meg for språk, og søkte på det på UiO, men pga den teite kvalitetsreformen så er det obligatorisk med 70% oppmøte til russisk, noe som jeg ikke tar sjansen på å greie et semester jeg skal føde! Så da tar jeg heller norsk og norrønt istedet, for jeg fant ut at jeg ikke må følge 70% av undervisninga der, og at jeg faktisk ikke trenger det, for det er forholdsvis enkle fag (er islandsk, så norrønt er greit for meg), for jeg må uansett ha noen andre fag enn russisk i en BA.

 

Kjæresten min er også student, men han har bare masteroppgaven igjen, og den blir vel ferdig før jul nå. Tror han både skal jobbe med den, og ha vanlig jobb, så han har vel ikke så mye fritid. Så jeg forbereder meg på å være dem som er sammen med barnet på dagtid, og dermed skal jeg lese hjemme. Tror det skulle gå bra...håper det!