Gå til innhold

hva skal jeg gjøre?


bolla piggsvin

Anbefalte innlegg

Hei..

 

jeg er en jente på 19 blir 20 i janur år som netopp har funnet ut at jeg er gravid i 9 uke. Har et fast forhold, vært i lag i 3 år snart. Typen vil vil at jeg skal ta abort, han mener vi ikke er klar. Jeg går siste året på vidergående og han ferdig med lære tid som kokk. I begynnelse var jeg enig med han både med at vi ikke skulle si det til noen og at jeg skulle ta abort.

jeg har bestilt time hos legen og har ikke god tid på å bestemme meg.Så dette er et vanskelig valg..

 

Jeg klarte ikke la vær og si det til min mor siden hun er en av mine besteveninner og hun er den jeg kan snakke med alt om. Hun ble selfølgeligt overasket men støtter meg i mitt valg. Å nå di siste dagene har jeg begynnt å ombestemme meg. Tenkt på hvilke kjønn det er navn osv..Men..Spørsmålet er om vi klarer det, med økonomi å et sted å bo.

Det er et vanskelig valg siden jeg er så ung osv..

 

så jeg må mesten bestemme meg snart..klarer ikke bestemme meg hva som er best..:(

 

frustrert 19 åring

Fortsetter under...

Hei!

 

For det første vil jeg bare si at jeg vet at det er et innmari vanskelig valg. Jeg for min del gikk mye frem og tilbake. Men nå sitter jeg her, og skal ha jenta mi i slutten av juli, og jeg har ikke angret et sekund på at jeg valgte å beholde.

 

Å bli uønsket gravid er ikke enkelt, og det er mange tamker som kranser rundt i hodet når noe sånt skjer. Den ene dagen kan man tenke at det eneste rette er å ta abort, mens man dagen derpå begynner å drømme og fantasere om hvordan den lille skal se ut.

 

For min del var det et tøft valg for oss begge. Vi var i begynnelsen kun relativt sikre på å ta abort. Men jeg begynte raskt å få second thoughts, og da jeg fortalte hvordan jeg følte det ovenfor faren var det veldig tungt for han. Han følte seg ikke klar til å bli far, og dette kranglet vi en del om. Heldigvis for min del roet han seg ned etter noen dager, da han hadde tenkt litt mer igjennom dette. Og etter snakk i flere timer bestemte vi oss for at dette skal vi klare. Tiltross for vår unge alder skal vi klare å bli like gode foreldre som alle andre der ute. Jeg har vært utrolig heldig å ha en kjæreste som har støttet meg hele veien. Og nå gleder vi begge oss til å bli foreldre.

 

Du er heldig som har en familie som støtter deg. Det er noe av det viktigste du kan ha. Jeg er forberedt på noen tøffe år fremover, men jeg går inn i morsrollen med hele mitt hjerte, og vil virkelig klare dette. jeg skal lykkes som mamma. Økonomien, vel jeg vil leve på andre i starten. Men jeg skal stå på, få meg en udannelse og jobb med tiden så jeg kan hjelpe andre senere som trenger litt ekstra støtte.

 

Jeg eller andre kan ikke si hvilket valg som er best for deg. Men jeg tror at hvis du velger å beholde barnet vil du ikke angre et sekund. Selvfølgelig blir livet ditt helt annerledes, men det handler om å se positivt på situasjonen! Du vil få en helt ny glede, og det vil være det beste som noengang har hendt det. Jeg tror at hvis man er i tvil om man vil beholde eller ikke- behold! Du vet vel inni deg selv at du kommer til å elske barnet ditt like høyt selv om du ikke er en med lang livserfaring?

 

Det blir tøft å bli ung mamma, men jeg angrer ikke et sekund på at jeg har valgt å beholde. Mitt tips til deg er å sette deg ned, og stryke deg over magen, også tenker du. Hva vil jeg egentlig mest? Fullføre dette svangerskapet og elske den lille babyen min mer enn noe annet? Eller vil jeg leve videre der jeg er nå?

 

Hvis du er i tvil, behold. Det er mitt tips. Da lover jeg deg at du ikke angrer, uansett!

 

Masse lykke til, det er et tungt og vanskelig valg! Jeg håper du finner det rette valget for deg.

 

 

Skjønner at det er vanskelig og valget må du nok ta selv. Men jeg må si at jeg tror dere klarer det fint, viss dere velger å beholde barnet. Ble selv gravid da jeg gikk siste året på videregående. Visste heller ikke hva vi skulle gjøre. Vi valgte å beholde barnet. Jeg tror aldri man angrer på at man beholdt barnet dersom man gjør det. Det er så mange gleder og gode opplevelser med det å få et barn. Selvsagt må man gi avkall på mange ting, som fest, frihet o.l. når man får barn i ung alder, men det trenger ikke bety at livet blir mindre verdifull. Tvert i mot. Jeg forandret meg veldig da jeg fikk barn. Fikk et nytt perspektiv på livet, nye interesser, verdier og nye venner. Har aldri angret på datteren min, som jeg forguder over alt i verden. Nå er jeg 25 år og venter nr. 2. Har tatt utdannelse etter at jeg fikk datteren min (det har gått kjempefint!) og er nå klar til å "starte på ordentlig"... :)

 

Jeg har talt veldig for å beholde. Dette valget må du ta selv. Tenkte bare jeg kunne fortelle min historie...

 

Lykke til :)

Heisann!

 

Skjønner frustrasjonen din kjempe godt! Men tenk slik, føler Du deg klar for det? Hvis du er i tvil allerede nå,før abort,kommer det til å bli MYE værre etter abort! Gå til kommunen din,hør va slags muligheter du har å hente der! Samboeren din jobber som jeg forsto, Ting ordner seg hvis du vil! Skjønner også samboeren din, de aller fleste gutter reagerer sånn,men de angrer ikke et sekund på det når de får se gullet sitt! Ønsker deg lykke til!!

 

Klem

Jeg ble en gang fortalt at det var bedre å angre på noe mann gjør enn å angre på noen mann skulle gjort.

 

Jeg ville ikke att abort om jeg var i dine sko. Dere klarer dere bra. Det vet jeg. Støtte er det nok av. Hvorfor skal vi alle være like? Det lurer jeg på. Hvorfor skal alle ha en super utdannelse og minst 25 år? Utdannelse kan vi vell ta etter hvert. Det er ikke verdens undergang å få barn i ung alder. Jeg er stolt over oss unge mødre.

 

Lykke til uansett hva du velger. ;)

 

 

Annonse

Økonomisk vil du nok klare det..hvis dere ikke bor sammen, har du krav på stønader fra trygdekontoret og i tilleg så får du penger fra lånekassen (de får du uansett). Selv om du har sluttet skolen, tror jeg du har krav på fødselsstipend, men hør med lånekassen.

 

Barn gjør ting kompliserte, og det er tøft. Men hvis du ikke er sikker, er det ikke sikkert at abort er riktig for deg.

 

Tenk deg godt igjennom. Man angrer aldri på de barna man får

 

Høres ut som du er strekt i tvil om hva du skal gjøre jeg hadde valgt å beholde barnet i ditt tilfelle.Vlill man ta det bort så vet man det.å du får jo støtte av din mor uannsett hva du velger.Du kan forstte på skole etter barenet er født.

 

Har selv tatt bort ,men jeg va ikke i tvil.

hadde heller ingen å støtte meg til som du har.

 

gå inn i tenkeboxsen nok en gang.

Hei..

 

Det er kjempe vanskelig.. men tenk at det er din kropp.. så om du ikke vil å gjennom en abort og beholde barnet tror jeg nok det er lurt. selvom det blir vanskelig og trangt med penger.. jeg er 18.. 9 uker på vei. ble gravid uten å ha planlagt det.. abort var ikke et alternativ..

Du må tenke godt gjennom valget ditt!..

Lykke til..

  • 2 uker senere...

Annonse

Hei.

Skjønner godt at du syns dette er vanskelig. For to uker siden var jeg i samme situasjon. Er 19, netopp ferdig på videregående og fant plutselig ut om graviditeten. Var ikke planlagt i det hele tatt. Hadde noen helt forferdelige dager med grubling. Har vært sammen med faren i 2,5år, og hver gang jeg spurte hva han ville gjøre, så kom det ikke noe tydelig svar. Jeg satt med samme tanker som deg. Jeg er ung og har ikke den beste økonomien. Til slutt bestemmte vi oss for å beholde det. Tenkte mye på venninner som fikk barn tidlig, og de har klart seg kjempefint. Selv om de gjerne var alenemødre, og hadde dårlig økonomi. Så visst du føler at du er klar for å ta ansvar for et nytt liv, så vil nok det andre ordne seg. Til syvende og sist er det du som bestemmer, og da er det viktig at du stoler på avgjørelsen din.

 

Lykke til!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...