Igjen angående kynnere...

[♥ emil06 +enya10 ♥]

Håper ikke dere blir lei av å snakke om kynnere... Men er visst noe mange er optatt av.

Jeg skrev inn et litt trist innlegg for noen dager siden, trodde jeg holdt på å miste...

Jeg har hatt så mye kynnere hver dag, som også er vonde.

Var på sykehuset i går og de sjekket alt sammen. Det var heldigvis alt bra enda, ble så lettet!!!

Satt bare og grein hele torsdag, trodde virkelig det var slutten... Så det var fint å få en bra nyhet!

 

Men lurer fortsatt på en ting. Er det noen som har født for tidlig på grunn av konstant kynnere? Har virkelig mange på en dag, sikkert 40!! Og mest når jeg beveger meg så ble sykemeldt en god stund!

Bare lurer på hvor stor sjans det er for at noe kan gå galt på grunn av dette??!!

Legen min sa ingenting om det, bare at jeg skal ta det veldig med ro..

Hadde vært hyggelig om dere kan dele erfaringer med meg!!!

På forhånd takk!!

[♥ emil06 +enya10 ♥]

Er forresten i uke 21...

[Lampe77 , en spire i magen]

Kynnere skal ikke være farlig, men siden du har så mange på en dag. Så er det nok lurt å høre på legen å ta det veldig med ro. Jeg har litt kynnere vær dag, jeg hadde to veldig sterke kynner her dem varte lenge.. Den ene varte i 3 timer der fikk jeg en stor kul under magen på høyre side.Var nok hu som lå å presset, den andre varte fra 3 på dagen til jeg skulle legge meg.. Hu sparker i tillegg, da er det veldig vondt. Det går nok bra... Jeg er i uke 27+2

[på tjukka med nr 2:)]

Hei. Jeg er gravid i uke 25 og har en jente på 3 år, første svangerskap var jeg lite plaget med kynnere, nå kommer de hele tiden jeg kan ikke gjøre så mye før magen og ryggen begynner å jobbe med" mensmerter" Jeg tror ikke det er veldig stor fare for tidlig fødsel men man skal jo høre på kroppens signaler om å roe ned. Min søster ble sykemeldt før uke 20 pga kynnere, det gikk bra når hun tok det med ro og fødte 3 uker før termin. Det går nok fint for deg også, lykke til videre:)

[♥ emil06 +enya10 ♥]

Takk for hyggelig svar, det hjelper alltid!

Er det noen flere som kan dele opplevelser ang. dette med meg...?

[Anonym bruker]

Jeg begynte med kynnere i ca uke 15. Er i uke 20 nå. Min mor hadde kynnere hele svangerskapet, fikk en født 3 mnd for tidlig og en spontanabort og fikk desverre en dødfødt to uker for tidlig. Pga dette er jeg veldig bekymret for dette me kynnere.. Gå til fastlegen og prøv å få en henvisning til fødselslege slik at di kan undersøke deg skikkelig. Det fikk jeg beskjed om å gjøre når jeg var på ultralyd.

[RagaMuffinBaby]

heisann.

jeg har hørt 1000 gangfr at kynnere ikke er farlig, og at de ikke kan starte en fødsel. Jeg er i uke 22, og har en del kynnere selv, med mensaktige smerter. Kanskje opptil 20 pr dag? har ikke telt dem.. tror egentlig at det ikke gjør noe, men tar det med ro, og skal snakke med legen min om det i morgen på kontroll. kan gi tilbakemelding om hva hun sier for noe etterpå. Men snakk med din egen lege om dette også, det er det lureste når man går og bekymrer seg.

[♥ emil06 +enya10 ♥]

Å ja, kan du ikke fortelle meg da hva din lege sa??!! Det hadde vært snilt!

Har snakket med min, men han er akkurat blitt lege og jeg føler at han er ganske uerfaren... Har liksom ikke fått noen ordentlige råd...

 

På forhånd takk!!!!

[Susanne-75 3 gutter!]

Hei noretta!

Jeg har hatt kynnere i alle mine svangerskap, dette er det tredje. De begynner tidligere hver gang. Første gang fødte jeg i uke 36, men tror ikke det hadde noe med kynnerne å gjøre. Gikk mest sansynlig med en uvi, fikk nyrebekkenbetennelse noen uker etter fødselen.

 

Nå ser jeg på kynnerene som et godt tegn, har faktisk ikke hatt så mange dette svangerskapet...Men i dag fikk jeg en "god" en og da for det gjennom hodet "ja nå begynner det å bli noe" :-)

 

Mitt råd er at du tar det med ro, lytter til kroppen din og forsøker å kose deg med at du har fri ei stund. Dette går sikkert bra!

 

Ps, jeg har ikke vondt under kynnerne...Selfølgelig blitt mer nervøs hvis jeg hadde hatt vondt..

[Puttipluttipott*har født*]

Jeg startet med kynnere rundt uke 24 med førstemann. Hadde mange, kraftige kynnere hver dag. Tok ofte CTG mot slutten pga beg. svangerskapsforgiftning og "ri" målene sto i taket pga kynnerne, hehe. Jeg trente mye og fikk samme beskjed som det om å ta det mer med ro. Nå er jeg i uke 19 og har hatt kynnere i flere uker allerede. Blir mer og mer og sterkere. Føler innimellom at de aldri skal slippe taket, har hendt jeg må stå opp om natta for å få det til og roe seg. Prøver å puste ut og slappe av, men det hjelper jo ikke. Kynnerne kan vi ikke styre, de kjører sitt eget løp. Trener nå også, men tar det mer med ro enn sist. Men jeg får kynnere når jeg er ute og går tur også, så er det mulig da?!. Må innrømme at jeg har vært bekymret, siden de har kommet så tidlig og ofte. Spurte når jeg var på ultralyd, og fikk til svar at det var helt normalt. ALLE har kynnere, noen kjenner det fra første dag, mens andre ikke vil kjenne det i det hele tatt i svangerskapet. Jo tynnere man er, jo bedre kan man kjenne det. Det eneste hun sa var at dersom jeg skulle merke at det presser mot skjeden ved en kynner, bør jeg sjekke det, ellers er det ingenting og bekymre seg for!!

Det er min erfaring og den beskjeden jeg har fått. LYKKE TIL!!

[Elle Vilde]

Jeg har to erfaringer jeg kan dele med deg... Den ene er noe jeg nylig har opplevd: I uke 22 fikk jeg en luftveisinfeksjon (virus, så jeg kunne ikke få medisiner) og hostet konstant. Hostet så jeg hang over do og brakk meg, og kastet stadig opp av hosten. Denne kraftige hosten ga meg kynnere så å si hele tiden. Aner ikke hvor mange jeg hadde, fordi de kom hver gang jeg hostet, og jeg hostet mer enn jeg ikke hostet for å si det sånn... Magen var mer hard enn myk i flere dager. Kynnerne var av og til vonde også, og jeg var sikker på at det kom til og gå galt. Når jeg ble bedre, feberen forsvant og jeg orket å røre på meg, ringte jeg fødeavd., og fikk komme til en sjekk, fordi jeg var sikker på at kynnere så å si hele tiden i flere dager, og deretter ekstremt mange kynnere i enda noen dager, måtte ha forkortet livmorhalsen. På sykehuset målte de livmorhalsen til 4 cm, og alt var bra med babyen. Med andre ord hadde mine kynnere ikke hatt noen innvirkning på livmorhalsen! Legen på sykehuset sa at det skal svært mye til for å påvirke livmorhalsen, og kynnere gjør det normalt ikke! Jeg tviler vel litt på at du har like mange kynnere som jeg hadde på det verste, for jeg hadde premature rier i forrige svangerskap, og disse kynnerne kom mye oftere enn de premature riene mine! Min konklusjon er at kynnere ikke er noe man trenger å bekymre seg over!

 

MEN; på den annen side: det man opplever som kynnere kan være premature rier. Det opplevde jeg i mitt forrige svangerskap. Hadde gått med kynnere mange, mange ganger i timen i mellom 1 og 2 døgn da jeg til slutt tok tiden mellom. Det viste seg å være mellom 2 og 9 minutter mellom hver "kynner" når jeg tok tiden i ca 2 timer. Jeg ringte sykehuset og ble bedt om å komme med en gang. Dette viste seg å være premature rier, selv om de kjentes akkurat ut som kynnere. Det begynte ikke å bli vondt før jeg hadde vært en stund på sykehuset. Mine premature rier ble stoppet med riehemmende drypp, og jeg lå på sykehuset en uke. Når jeg spurte legene om hvordan jeg senere kunne vite forskjellen på premature rier og kynnere (siden jeg ikke hadde skjønt at jeg hadde hatt rier mellom 1 og 2 døgn), sa legene at dersom "kynnerne" kommer med mindre enn 10 minutters mellomrom i lengre tid, er det sannsynlig at det kan være rier, og da skal man kontakte sykehuset. Det er m.a.o ikke slik jeg trodde at riene måtte komme med nøyaktig 5 minutters eller nøyaktig 7 minutters mellomrom. Kortere enn 10 minutter mellom over lengre tid kan altså være rier.

 

Håper dette hjalp deg litt!

 

(Men uansett, er du bekymret, ring sykehuset!!! Etter mine premature rier var jeg der ofte fordi jeg var bekymret, og de er alltid hyggelige, selv om bekymringene viste seg å være grunnløse!)

[m vestfold]

Jeg hadde mye kynnere under forrige svangerskap. De ble etterhvert så kraftige at de gikk over i ekte veer og jag holdt på å føde ca 1 1/2 mnd før tiden. Det skulle nok gått bra med barnet , men heldigvis klarte de å stoppe det og det gikk bra til slutt. Men hør på legen ta det med ro, sitt mye rolig selv om det er kjedelig.

[Anonym bruker]

"dytt"