trist...

[Anonym bruker]

uff,er litt lei meg idag..Min mor er ikke spesielt glad i å bli bestemor igjen,det virker ihvertfall ikke slik.I dag spurte jeg om vi ikke kunne dra på ikea en tur for å handle inn til barnerommet som nettopp er blitt ferdig,men nei hun var litt sliten idag.Greit nok det,men da jeg spurte om vi kunne ta det til uka(har ikke sertifikat selv) sa hun bare:Enn hvis noe går galt da?Med deg eller barnet?Bringer bare ulykke slikt...Vent med handlinga du!

Jeg hadde tenkt å få gjort unna det meste jeg,da,siden jeg har en gutt på 3 år fra før..Ikke nok med dette,hun har bestilt ferien sin til terminsdatoen min 10.aug,for å slippe unna "det verste styret"..Hadde håpet hun kunn ta seg av sønnen vår mens jeg fødte iallefall.men neida..Kan jo alltids høre etter med venner da,sånn at mannen min får blitt med på fødselen.

Synes bare det er så trist at hun ikke tør/vil engasjere seg litt..

Så dere som har overivrige foreldre/svigerforeldre;det er mye bedre at de engasjerer seg enn at de gir totalt blaffen!

[så var vi 4]

Det hørtes fryktelig trist ut. Mammaen min reiste til syden i dag og blir borte en uke, og det var bare så vidt faren min klarte å lure henne inn i taxien (hun er SÅ sikker på at babyen blir født når hun ikke er hjemme og hun skal på død og liv se han mens han er "fersk").

 

Synes du skulle ta tak i moren din og riste henne litt når hun begynner å tulle om "noe kan gå galt". Det er ingenting man kan kjøpe eller ta inn i huset av babyting som skulle føre til at noe skal gå galt, og at hun går rundt og sier sånt vitner om latskap og lite engasjement.

[Gjest]

Skjønner deg godt! Det hadde jeg syns var leit og!

Gudskjelov så har jeg foreldre og svigerfamilie som gleder seg no helt sinnsykt! Veldig glad for det...

[Made in Japan]

Hei,tenkte jeg skulle skrive og si at du ikke er aleine. Mamma tenker bare på seg selv og klarer ikke å engasjere seg om noe som har med babyen å gjøre. Skal sies at hun er psykisk syk, men det sårer uansett.

 

Jeg har heldigvis verdens beste svigers og stor annen familie som bryr seg. Det jeg pleier å gjøre, er å glede meg over de som gleder seg med meg og heller tenke litt mindre på mamma. Men det er trist, helt sant..

 

[Anonym bruker]

Greit å høre at jeg ikke er den eneste.Min mor er ikke psykisk syk,bare selvopptatt rett og slett.Synes faktisk synd på henne for hun går jo glipp av så mye!Hun har jo allerede klart å distansere seg fra sønnen vår ..

Ja,jeg prøver også å fokusere på det positive;At jeg og min mann har mange venner,øvrig familie og naboer som gleder seg med oss.

Stikker i hjertet lell når alle spør om hun gleder seg til å bli bestemor igjen og hun bare smiler litt og skifter samtale-emne..